Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2


Melvins_mor
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Det er ikke alltid like lurt å ha 2 hannhunder, men det kommer ann på personligheten til hunden.

Og hvordan man styrer og kontrollerer hundene. Det samme gjelder to tisper. Allikevel går det som oftest bra når den yngste kommer som valp og blir en del av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe. Mitt innlegg var bare til opplysning. Er jo slett ikke alle som er klar over det.

nei!! Det er ikke greit i mitt hode hvertfall...

Ikke skuffet nå heller, jeg tror man kan finne flotte hunder begge steder

Første gang jeg fikk to hunder da var ene hunden 5,5 år og var tispe. Jeg fikk da hannhund. Gikk helt fint.

Men den førstehunden levde bare 6 mnd etter at vi fikk valpen. Så når valpen da var 9 mnd fikk vi oss ny tispe som var 2,5 år.

Nå fikk jeg valp igjen når hannen var nesten 5 år. FIkk da tispe.

Så har altså alltid hatt noen år imellom dem, og hatt en av hvert kjønn. Blir nok på sikt å ende opp med to av samme kjønn, hvis jeg da skal ha to. Det er litt lettere under løpetiden. Men jeg ville aldri hatt to tette iforhold til alder. Må ha 1 som er ferdig oppdratt først :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er større sjanse for bråk mellom to eller flere hunder av samme kjønn, enn motsatt. Men det er veldig raseavhengig (noen få raser er feks veldig vanskelige, noen er litt så som så og andre igjen er lite bråkete), litt individ avhengig selvsagt og mye hva ma nselv gjør det til. Men det er jo her dette med alder og oppdragelse kommer inn. Har man en voksen hund som er ferdig med pubertet og utvikling, som er trygg på seg selv og godt oppdratt så går det alltid mye lettere når man får en til. God aldersforskjell vil jo også gjøre ting mye tydeligere ifht rang enn om det er to gjevnaldrende. Selv hunder som ikke liker andre hunder av samme kjønn ute på tur osv kan gå mer enn fint med hunder som blir en del av familien, som de kjenner, spesielt når de kommer inn som valp/unghund. Tror det bare er to hundehold jeg kjenner hvor ting gikk litt skeis, der var det to malamute tisper med kun et år imellom, den eldste var en litt usikker type (ikke aggressiv, engstelig eller noe, men den var ikke veldig selvsikker og naturlig lav på rang) og hun var jo heller ikke voksen og ferdig selv enda, det førte til at hun ble en "bølle" med den yngste hunden, forsøkte og trykke den ned til tross for at hun selv ikke er en naturlig leder og det skinner igjennom. Det ble altså problemer når den yngste ble voksen å ikke lot seg hersje med lengre. Noe av det kunne nok vært unngått med et annet type hundehold og trening, men umulig og si hvor mye som kunne vært kontrollert og/eller trent vekk, og unngått med større aldersforskjell. Det andre var med to hann staffer (ikke et ukjent problem) her er det nok rase som spiller inn mest. To hunder, bestevenner til den dagen minstemann ble "voksen", etter det hatet de hverandre, hele tiden. Det var ikke situasjoner som trigget ting der, de bare tålte ikke trynet på hverandre lengre.

Men de aller aller fleste raser og individer fungerer fint i flokk så lenge man har aldersforskjell, man holder kontroll og ikke lar evt gnister få utvikle seg og hund nr en ikke har noe utpreget adferd som kan skape problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk nr.2 var den første 9 år. (Eldste hannhund, valpen tispe) Eldste var aldri særlig leken, så jeg tror det var det valpen da syntes var største problemet.

De gikk veldig fint sammen og løpetiden var faktisk ikke noe problem.

Håper det ikke går er mer enn 3 - 4 år forskjell på hundene når neste kommer, og da regner jeg med det blir en tispe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...