Gå til innhold
Hundesonen.no

Burde jeg egentlig kjøpe hund?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Sånn egentlig er jeg veldig enig med deg @mushi selv om jeg ikke har lyst :P

Jeg ser absolutt alle fordelene med å vente. Men jeg ser også at da er det enda 2 år til jeg blir hundeeier, og totalt 3 år uten hund. Vet ikke helt om jeg klarer å være uten i så lang tid, for å være helt ærlig. Det er klart all ventingen er verdt det til slutt, og det er helt sikkert godt for meg å være student uten hund. Men jeg vet ikke helt om det er det jeg egentlig ønsker meg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uforutsette ting kan dukke opp når som helst i livet, du vet aldri hva fremtiden bringer. Så har du lyst på hund og du har det støtteapparatet du sier du har - go for it! Ikke utsett livet du ønsker å

Hva med å finne en eldre/gammel hund som har ca 6 år igjen da? Da får du litt i pose og sekk. Jeg fikk selv hund da jeg var 19, nå er ikke jeg glad i å reise og om jeg mot formodning skulle finne p

Jeg ville ventet. Ikke nøvendigvis til du er ferdig med utdannelsen, men i alle fall til du er ferdig med vgs og godt i gang med studier. Jeg tenker bare på meg selv som begynte på universitet rett et

Sånn egentlig er jeg veldig enig med deg @mushi selv om jeg ikke har lyst :P

Jeg ser absolutt alle fordelene med å vente. Men jeg ser også at da er det enda 2 år til jeg blir hundeeier, og totalt 3 år uten hund. Vet ikke helt om jeg klarer å være uten i så lang tid, for å være helt ærlig. Det er klart all ventingen er verdt det til slutt, og det er helt sikkert godt for meg å være student uten hund. Men jeg vet ikke helt om det er det jeg egentlig ønsker meg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg forstår deg veldig godt, men hva med å tilby seg å låne/passe hund. Det finnes alltid noen som kanskje trenger noe avlastning i litt lengre perioder. Forutsatt at du kunne tenke deg det da.

Jeg fikk masse erfaring med forskjellige raser, som gjorde at jeg tenkte litt annerledes på valg av hunderase og slikt.

For det er nok ikke veldig dumt å komme igang med studiene, selvom det sikkert går greit med hund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har så lyst, og er klar over konsekvensene av valget ditt og klar til å ta ansvaret så sier jeg bare go for it!

Jeg kjøpte meg egen hund når jeg var 19 år, og jeg var aldri noen fester av natur og jeg var veldig sosial selv om jeg hadde hund. Folk kommer jo på besøk, og gode venner tilpasser seg faktisk det faktum at du har hund. Sånn opplevde jeg det i alle fall. Og det er jo mulig å bli kjent med folk som er glade i friluftsliv, turer, og kanskje til og med hund som hobby også. Og jeg er så glad for alle dagene jeg fikk tilbringe med hunden og for meg var det riktig å få hund tidlig. Man må alltid tilpasse livet sitt til hund, uansett hvor gammel man er for livet blir alltid annerledes med hund.

Edit: Av ren nysgjerrighet, hvilken rase har du satt deg på valpeliste for? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn egentlig er jeg veldig enig med deg @mushi selv om jeg ikke har lyst :P

Jeg ser absolutt alle fordelene med å vente. Men jeg ser også at da er det enda 2 år til jeg blir hundeeier, og totalt 3 år uten hund. Vet ikke helt om jeg klarer å være uten i så lang tid, for å være helt ærlig. Det er klart all ventingen er verdt det til slutt, og det er helt sikkert godt for meg å være student uten hund. Men jeg vet ikke helt om det er det jeg egentlig ønsker meg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva med å henge opp lapper på matbutikken, skolen og legge ut på finn at du går turer mot litt betaling? Da vil du spe på inntekten samtidig som du får gått med hunder. Fort at du får faste kunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser absolutt alle fordelene med å vente. Men jeg ser også at da er det enda 2 år til jeg blir hundeeier, og totalt 3 år uten hund. Vet ikke helt om jeg klarer å være uten i så lang tid, for å være helt ærlig. Det er klart all ventingen er verdt det til slutt, og det er helt sikkert godt for meg å være student uten hund. Men jeg vet ikke helt om det er det jeg egentlig ønsker meg..

Kanskje du skal snu tankegangen din litt, og heller tenke på hvor mange morsomme studieår du har foran deg, der du kommer til å oppleve masse morsomt, du kommer til å bli kjent med mange andre mennesker som du kanskje vil finne på mye morsomt med som kanskje ikke er forenlig med å ha med hund (og dermed må du enten la hunden være mye hjemme alene eller skaffe pass ofte).

Jeg er kjempeglad for at jeg ikke hadde med meg hunden min da jeg reiste bort for å studere. Hunden fikk bo hjemme hos mine foreldre mens jeg kunne konsentrere meg om studier og alt det sosiale rundt dette. Jeg hadde antakelig ikke opplevd like mye morsomt om jeg også måtte tatt hensyn til at jeg hadde hund. Jeg skaffet meg en egen hund det siste året jeg studerte, men merket jo godt at jeg måtte droppe en del "morsomheter" til fordel for hunden da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver liksom å tenke på alt det morsomme jeg kommer til å oppleve men klarer ikke å fokusere på bare det kjenner jeg.

Om jeg ikke kjøper hund nå så måtte jeg hvertfall passet mye hund og/eller vært foster- eller krisehjem for omplasseringssenter e.l men nå bor jeg så avsidesliggende at her funker det ikke hvertfall. Ikke engang hundepass - det har jeg prøvd før men det er ingen som trenger. Når jeg får flytta til Kristiansand blir nok mulighetene litt flere(?), men det er et år til.

Jeg tulla om å få meg katt tidligere, kanskje jeg må vurdere det seriøst likevel :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fult mulig å klikkertrene visse raser. Anbefaler deg sterkt å ha den kun inne. Jeg fikk katt som 18-åring og det gjorde det vanskelig med tanke på å flytte. Han har flyttet Fem-seks ganger nå og det har ikke vært like kult alltid. Mange som misliker katter, inne og ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg har veldig lite peiling på kattehold til tross for at jeg har hatt katt selv siden jeg var 6, og gårdskatt før det igjen. Men det blir jo noe helt annet når vi først bodde på gård og deretter flyttet til et lite byggefelt fremdeles landlig til. Flyttingen gikk veldig greit da. Kattene her går inn og ut som de velger selv, går på do ute, jakter mus, fugler og ekorn og får ellers tørrfor og det er igrunn det.

Må ble jeg veldig nysgjerrig på hva som er grunnen til at du anbefaler å ha den kun inne. Men dette ble jo ganske OT så kan sikkert ta med det spørsmålet til kattetråden tenker jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg har veldig lite peiling på kattehold til tross for at jeg har hatt katt selv siden jeg var 6, og gårdskatt før det igjen. Men det blir jo noe helt annet når vi først bodde på gård og deretter flyttet til et lite byggefelt fremdeles landlig til. Flyttingen gikk veldig greit da. Kattene her går inn og ut som de velger selv, går på do ute, jakter mus, fugler og ekorn og får ellers tørrfor og det er igrunn det.

Må ble jeg veldig nysgjerrig på hva som er grunnen til at du anbefaler å ha den kun inne. Men dette ble jo ganske OT så kan sikkert ta med det spørsmålet til kattetråden tenker jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Rett og slett fordi det er enklere å skaffe et sted å bo. Huseier blir ikke så skeptisk, det er ofte kan ledig midt i byen i en students prisklasse (katten kan ikke være ute der) og mange katter liker ikke å flytte.

Som sagt, dens eldste katta har flytta mange ganger og hver gang er det et nytt revir han må krangle seg til, få nye venner, bli kjent i miljøet etc. Det er ikke like lett for alle katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men innekatter krever mye mer selskap og stimuli av eier enn utekatter. Skaffe seg en innekatt og så potensielt være borte veldig mye i perioder er ikke spesielt mye bedre enn at en hund er alene. Største forskjellen er at katten har tilgang til doen sin. Katter er sosiale dyr selv om de ikke er flokkdyr på samme måte som hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til kattedelen først: Jeg ville aldri anbefalt noen å kun ha en katt inne. Katter trenger den utfoldelsen det er i å være ute. Er enig i at en katt ikke burde flyttes for mye, til det er de for territorielle, men vent da heller til du er ferdig med den verste "flytte" perioden. Utover det så er det ikke noe til hinder med å ha utekatt selv om man bor midt i sentrum i en by. Vi bor midt i Oslo i en bygård, så katta er en skikkelig bakgårdskatt. Den slipper seg ut og inn av oppgangen selv, og er ofte sett spankulerende på ulike hustak og går fra bakgård til bakgård. Har det helt ypperlig.

Til det med å skaffe seg hund. Tenk nøye gjennom det, man forandrer seg utrolig mye i denne perioden selv om man kanskje ikke ser det selv før etterpå. Og selv om du ikke er en fester, det verken var eller er jeg heller, tenk over at du med hund vanskelig kan være med på fadderuka. Du kan ikke henge for mye på campus om ettermiddagen, bli med å spise middag sammen med de andre og bare være der. Eller spontant bli med på en konsert. Akkurat det blir mindre farlig etterhvert i livet, men jeg hadde syntes det hadde vært tungt å måtte dra hjem hver eneste dag kl fire de første årene jeg studerte. Den følelsen av å være i en gjeng som ikke har så mye annet å finne på er veldig fin. Ja man kan ha med hunden på fester og besøk, men ikke på studentpuben eller samfundet hvor ofte studenter er. I studietida så var jeg rett og slett veldig lite hjemme, jeg var på lesesalen, jeg spiste middag på studentkafeen og jeg var med på kulturgreier på kvelden uten at det nødvendigvis var festing. Det hadde ikke gått med en hund, ihvertfall ikke om jeg var alene med den.

VGS og studielivet kan btw forresten ikke sammenlignes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har fått kontakt med en oppdretter som du vurderer/vurderte valp fra går det jo an å høre om de kunne tenkt seg å låne bort en hund i perioder? Noen har jo mange hunder hjemme, de trenger kanskje ikke pass, men noen kan synes det er kjekt å låne ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, det er plenty av katter som ikke liker å omgås andre (omplasseringssentre har alltid noen av de).

Men jeg er enig i at om man skal ha innekatt trenger de stimuli, spesielt i form av jaktleking og muligheter for fysisk utfoldelse. De kan ha ett godt liv innendørs, men da må man gjøre litt jobb.

Må også si meg enig i at vgs og universitets/høyskole student er to vidt forskjellige opplevelser. Spesielt første semester på høyere utdanning er det utrolig viktig å skaffe seg nettverk på studiet, så kan være greit å være sikker på at foreldre er villig til å passe hund i ett par mndr på den tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt hvordan vgs og universitetet ikke kan sammenlignes. Ja de er ulike men helt uten sammenligning ser jeg ikke helt at de kan være. Men det er nå en annen diskusjon :)

Forøvrig tror jeg at jeg har bestemt meg for å vente, i det minste til jeg har flyttet og studert i et par måneder så jeg får en bedre følelse på hvordan det blir, hva jeg ønsker å prioritere og om jeg i det hele tatt trives. Bedre å vente lenger enn jeg egentlig vil for å være helt sikker, både for min og eventuell valp sin del.

Tusen takk for alle råd og innspill!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer puddellover!

Jeg er der at jeg har stått på valpeliste og sagt nei til 4 kull nå. Ikke bare fordi det jeg ville ha ikke kom, men også på grunn av en litt ubestemmelig magefølelse. Og vet du - nå som jeg er ute i fast jobb og er nyutdannet er jeg meg selv så innmari takknemlig for at jeg ikke har kjøpt ny hund. Nå skal det sies at jeg har to fra før hvorav den ene bor fast hos meg. Men den hunden jeg drømmer om har jeg sagt nei til. Og nå - nå som hverdagen er her. Nå er jeg bare så glad for å ha tid til jobben, venner, andre aktiviteter osv. Også tenker jeg, og har for første gang i livet, slått meg helt til ro med at hund aldri blir borte! Sjansen vil komme igjen og igjen. Og akkurat nå er det veldig riktig av meg å vente kjenner jeg. Jeg føler meg mer fri enn på lenge.

Altså. Misforstå meg rett. Jeg elsker hunder. Jeg elsker å holde på med hund. Men jeg kan få utløp for mye selv om jeg ikke kjøper drømmevalpen akkurat nå. Jeg kan fortsatt jobbe som ringsekretær, treffe hundevenninner osv. Selv om ansvaret med å ha hunden i hus ikke er der. Og det er deilig akkurat der jeg er i livet nå! :)

Jeg har jo hund da. Men den er det lett å få pass til, den gjør lite ut av seg og kan tas med over alt. Dessuten har jeg samboer på 5. året, så vi er to om det. Men jeg synes du skal følge magefølelsen. Er det noe som holder deg tilbake er det kanskje en grunn til det. Og tiden for å ha hund mister du ikke! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har fått kontakt med en oppdretter som du vurderer/vurderte valp fra går det jo an å høre om de kunne tenkt seg å låne bort en hund i perioder? Noen har jo mange hunder hjemme, de trenger kanskje ikke pass, men noen kan synes det er kjekt å låne ut :)
Men det med å låne/passe hund fra oppdretter.. Hvordan spør man om sånt da? Er det vanlig praksis liksom, eller er det litt rart å spørre om? Edit: og er det greit å fremdeles stå på valpeliste selv om det nå gjerne kan være minst to år fram i tid? Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg at du har tatt en sånn ca beslutning om å vente, og all ære til deg for at du virkelig tenker, vurderer og veier for og imot ifht valp nå! Det vitner om at du er reflektert og bevisst deg selv, dine verdier og behov - synes det er innmari flott å lese :)

Jeg var i din situasjon da jeg var på samme alder. Eneste forskjell var at vi hadde en hund da jeg gikk på vgs. Jeg tok et semester i utlandet etter vgs, og da jeg kom hjem var jeg fast bestemt på å gå meg egen hund den dagen jeg skulle flytte ut. Det ble ikke helt sånn.

Jeg flytta ut med kjæresten, starta på universitetet samtidig som jeg jobbet og tok hundeinstruktørutdannelse. Ca 1 mnd med en selvstendig hverdag anskaffet jeg meg en kattunge. Hun ble substituttet for egen hund… Da vi flyttet på nytt ca et halvt år etter, kom vi til en leilighet der hund ikke var tillatt, men tanken om hund vokste mer og mer på meg. Jeg fullførte instruktørutdannelsen og fikk jobb på hundeskolen. Og som hundeinstruktør er det ikke særlig proft å aldri ha eid egen hund, men «bare» trent familiehunden som egentlig var (og fortsatt tildels er) problemhund.

1 år etter hadde jeg fått varmet samboer opp på tanken om egen hund, og mannet meg opp for å snakke med utleier som sa ja til valp. Så nå, først 3,5 år etter, har jeg fått min første, egne hund.

Poenget med denne digresjonen er at ja - det er ganske uforutsigbart i overgangen mellom vgs og hverdagen som student. Det tok meg i alle fall 1 år å bli 100% vant til det å studere, gå på forelesninger og seminarer, og ta ansvar for at alle regninger ble betalt i tide. For selv om jeg studerer og har en ekstremt fleksibel hverdag, må jeg jobbe for å kunne dekke opp utgifter - og døgnet har bare 24 timer desverre.

Jeg synes fortsatt det er litt sjansespill å ha valp i mitt liv akkurat nå - jeg starter et svært intensivt semester på uni. + en god del jobb med to arbeidsplasser og frivvillig verv som styreleder i en musikkorganisasjon. Jeg er heller ingen festperson, jeg syntes fadderuka var noe dritt og jeg har få venner på studiet. Likevel klarer jeg å fylle hverdagen med aktiviteter der bare 40% av de er aktiviteter jeg kan dra med hunden på.

Så et godt støtteapparat er i mine øyne genuint viktig for å få ting til å gå opp, samtidig som at man ikke ser på det som et offer når man ikke kan være med på spontane utfarter o.l. :)

Men for å gjøre det helt klart; jeg angrer overhodet ikke! Livet mitt omhandler hunder og hundetrening - det er min lidenskap, og virkelig noe jeg ikke kan leve uten! :)

Ifht valpeliste, så synes jeg du skal være ærlig med oppdretter og fortelle om situasjonen. Jeg synes det er helt lov å fortelle at du gjerne ønsker å kjøpe valp derfra, men om et visst antall års tid, og at du kan være behjelpelig med hundepass e.l. :)

ønsker deg masse lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk @Snorken! Det blir jeg skikkelig glad for å høre :)

Det jeg har aller mest lyst til å gjøre er å være fosterhjem. Det er noe jeg har kunnet tenke meg lenge, faktisk, men med egen hund som trengte sitt så ble det aldri aktuelt. I ettertid har jeg vært så hengt opp på ny valp at jeg helt glemte ønsket om å ta vare på dyr som fortjener en ny sjangs - men nå kunne det jo definitivt vært aktuelt igjen! Jeg er bare litt usikker på er hva familien syns om dyr inn og ut av huset "hele tiden". Også tror jeg det blir vanskelig å skille seg fra dyret når det blir adoptert. Skulle gjerne hørt andres erfaringer om dette, men tror jeg lager en ny tråd om det, jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjell på vgs og universitet er at det er mye mer sosialt på en måte på universitet. Det er utrolig mye man kan være med på. Studentforeninger osv. Samtidig har man ofte en friere hverdag på universitet fordi ikke alt er obligatorisk og man dermed kan styre dagene selv.

Jeg var skråsikker på at jeg alltid ville ha hund i livet mitt. Så skråsikker at jeg skaffet meg hund nummer to tiltross for at mamma advarte meg mot det og ønsket meg en studietid uten å være bundet til ansvaret å ha en hund. Men jeg hadde jo Blondie fra før, og selv om mamma da de kunne ta seg av henne for meg, følte jeg at det var mitt ansvar.

Jeg må innrømme at jeg det siste året av og til skulle ønske jeg ikke hadde hund. Jeg er veldig bundet. Hvis jeg har vært på jobb eller skole så må jeg hjem til hundene, mens mine medstudenter eller kolleger kunne dratt ut og funnet på ting i lag. Eller jeg kunne satset mer på andre fritidsinteresser som jeg har, som dans, som nå må underprioriteres etter hundene. Men så har jeg andre dager hvor jeg har vært på agilitykonkurranse f.eks tenkt at jeg aldri skulle vært foruten hund. Hund er min hobby, og jeg elsker det.

I fadderuken er det ofte skole på dagen og fellesaktiviteter for å bli kjent og ha det gøy på kvelden. Med hund blir dette vanskelig. Jeg tenkte å fikse meg pass i fadderuken min så jeg får være med på dette. Nå ser det ut som at skolestart utsettes, mens fadderuken går som planlagt, så da har jeg flaks og trenger mest sannsynlig ikke pass.

Jeg har også planer om å utveksle. Foreldrene mine har sagt de kan ta Blondie. Men jeg har fremdeles Tidi. Jeg tenker man finner alltid en løsning. Enten blir hun med, ellers finner jeg kanskje noen som ønsker å passe en hund såpass lenge. Man kan uansett ikke planlegge hele livet. Lev i nuet!

Det er vanskelig å gi deg noe svar. Du må nesten kjenne på magefølelsen.

Angående å låne hund av oppdretter. Jeg lånte en valp av en oppdretter en gang da jeg var valpesyk. Vi kjente til hverandre fra før, og hun hadde spurt om jeg kunne ha en valp hos meg for sosialisering en periode før, men jeg hadde ikke kunnet. Det er bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Skaffet meg selv hund når jeg var 16-17 år. Jeg går fremdeles på skole, men jeg har ikke noe problem med å passe hunden min. Selvfølgelig er det dager jeg virkelig skulle ønske jeg bare kunne kvitte meg med han, men HERREGUD å glad jeg er for att jeg har han!
Jeg har hatt problem med å finne ett bra sted og bo, hatt problem med venner som maser om å ut å drikke og det å klare å dekke alle behovene til hunden på den lille inntekta jeg har, men ingenting er så herlig som å komme hjem etter en lang dag og se att hunden din virkelig er glad for å se deg :)
Alle kan skaffe seg hund og ta vare på den om dem bare vill. Alder har svært lite å si, det kommer helt an på hvor mye du vill ha hunden og att hunden skal ha det bra. Mener hun att hun kan ta vare på en hund så kan hun helt sikkert det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy @whiskeybordercollie :ahappy: Siden tråden ble laget har jeg faktisk også bestemt meg for at det blir valp, til og med før jeg har startet på universitetet. Så nå krysser jeg alt jeg har for at det blir valp til meg i kullet jeg står på liste for, og at jeg klarer å balansere studier og hund. Også er det jo det med å finne boplass som du sier, da. Nå er det mye mulig jeg ender opp med å kjøpe i stedet for å leie, men dersom det ikke skulle bli noe av så virker det for meg at markedet er ganske bra i Kristiansand hvor jeg skal studere så håper det skal gå fint. Hvor er det du bor, og hatt problemer med å finne et bra sted å bo?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 18 år å har nettopp fått med en valp.. Noen sier vell det er et dumt tidspunkt fordi jeg er så ung og skal studere osv. Men jeg føler jeg har tatt det rette valget. Han lyser opp dagene mine, får meg til å være mye mere aktiv, pluss at jeg har blitt veldig sosial! Har hatt lange samtaler med fremmede som har hund, som jeg aldri har kommet i kontakt med hadde det ikke vært for hunden. Ja, jeg skal studere, men mest sannsynelig får jeg en løsning så han kan bli med.. Tenker kanskje å studere i utlandet et år, og da er mamma tilgjengelig til å passe på han. Økonomi og hundepass er ikke et problem for meg, så for meg var det det rette valget! Har du virkelig lyst på en valp nå, og har tenkt igjennom det så kjør på! Tviler på at du vil angre når du holder den lille valpen.. Det gjorde i allefall ikke jeg. Har jo bare hatt den i sommer, så tiden får vise.. Men er ikke alltid det beste å utsette ting i mange år når man har ting godt planlagt :) å virker som du er klar til å ha en, og ikke bare kaster deg i det.

Hvilken rase er du skal ha?

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund rett før jeg ble 15år gammel og jammen har jeg ikke tatt vare på den bikkja, oppdratt han og lært han alt han kan helt alene. En rimelig trivelig hund har jeg fått til også. En så omgjengelig og tvers gjennom god hund at til og med dyrlegen sier at det ikke finnes mange som han. Han har vært prøvekladd og konkurrerer i lydighet, trent og konkurrert i agility, prøvt blodspor, trent med NRH i et par år, trent til jaktprøve +++. Ja alt det har jeg fått til med en hund midt i verste ungdomsperioden. Til og med mine foreldre er helt enige i at hunden aldri ble deres ansvar for de fryktet og at jeg skal ha all æren for den hunden han ble. Om det har vært tøft? Nei egentlig ikke... Om jeg føler jeg har gått glipp av noe? Nei...

Jeg sitter igjen med minner, fantastiske minner. Jeg hadde selvsagt hjelp i den forstand at jeg visste hunden fikk gå på do hvis jeg var borte og noen var hjemme før jeg men jeg var utnyttet det heller aldri og gikk alltid rett hjem etter skole ol. Det ble en selvfølge for min del siden jeg var sliten etter skolen jeg også og det å komme hjem og få i meg noe mat ol. var en sunn ting også og ikke bare en ting jeg måtte pga. hunden. Jeg tror også jeg har fått en så greit hund ved at han har opplevd mye han også. Jeg har flyttet veldig mange ganger på de årene. Først hjemme hos mine foreldre, så til min mormor, i leilighet alene - så flyttet samboer inn, så til min mormor igjen, hjem til mine foreldre, alle flyttet til min mormor i påvente av nytt hus, inn i leilighet med samboer og nå sist flyttet jeg og samboer til nytt hus. Jeg har aldri vært en super hundeier som har brukt mangfoldige timer hver eneste dag på tur og trening. Turer og trening har variert mye og hunden har fra han var liten av blitt vandt med hektiske dager og rolige dager. Var jeg syk så ble det ingen tur, var det eksamensperiode så ble det roligere osv. Jeg har også vært alvorlig syk og sengeliggende i nesten 2år og hunden den viste aldri tegn på urolighet i det året som var verst. Ble tilbyd turer av mine foreldre men ville mye heller være ved min side.

Jeg var også russ og ja jeg festet og var sosial men følte ikke behovet for å ta det like mye ut som de fleste andre. Jeg hadde da allerede hatt hunden i så mange år at for meg var det naturlig og være mer hjemme. Jeg føler at alt har blitt veldig naturlig for min del så lenge hunden var der før alt det andre dukket opp liksom. Jeg hadde allerede mine interesser i hunden og det var det jeg ønsket og selv om russetid, kjæreste el. dukket opp så var hunden alltid mitt liv. Nå er jeg 22år og har enda hunden og jeg er overlykkelig over at han kom inn i livet mitt. Vi har knyttet et helt fantastisk bånd og han er min bestevenn. Uansett hva som har hendt opp gjennom årene så har hunden stått først og dermed har jeg alltid sakt at så lenge jeg har Ivo så er jeg lykkelig. Jeg tror det er verre å ha det frie studentlivet for så å bli begrenset av en hund enn at hunden var der først for da vet du liksom ikke om noe annet. Det var litt sånn når jeg hadde hest. Jeg savnet aldri noe men desverre tok hestelivet rimelig brått slutt da hesten måtte avlives og jeg plutselig stod der en dag og lurte på hva "normale" folk holde på med i løpet av en dag. Jeg hadde jo så mye tid til overs! Nå i dag forstår jeg aldri hvordan jeg skal få tid til hest igjen feks.

En ting jeg har hatt bruk for noen ganger er ei god veninne rett og slett. Det er sjeldent men noen ganger både for å lette min samvittighet og for å gjøre en noen harde dager som dukker opp en gang av og til litt lettere så har jeg spurt ei veninne om hun kunne gå hjem til meg og slippe ut hunden så han fikk gå på do. Jeg har hatt mye skolegang, legebesøk og kurs i en by 1time fra oss og noen ganger har det vært greit å få hjem med å slippe ut hunden sånn at jeg feks. kan gjøre meg ferdig med alt jeg skal i steden for å gå hjem og måtte reise inn igjen en annen dag :) Så det er en ting å tenke litt på om du har eller finner deg noen gode venner der du skal studere og etter hvert høre med noen av de om de kanskje kunne vært så snill og gå hjem til deg og la hunden få gå på do hvis du en eller annen gang trenger det, og da fikse et eller annen med nøkkel sånn at de kan komme inn. :)

Masse masse lykke til! og jeg tror du klare deg helt utmerket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy @whiskeybordercollie :ahappy: Siden tråden ble laget har jeg faktisk også bestemt meg for at det blir valp, til og med før jeg har startet på universitetet. Så nå krysser jeg alt jeg har for at det blir valp til meg i kullet jeg står på liste for, og at jeg klarer å balansere studier og hund. Også er det jo det med å finne boplass som du sier, da. Nå er det mye mulig jeg ender opp med å kjøpe i stedet for å leie, men dersom det ikke skulle bli noe av så virker det for meg at markedet er ganske bra i Kristiansand hvor jeg skal studere så håper det skal gå fint. Hvor er det du bor, og hatt problemer med å finne et bra sted å bo?

Jeg bor i vrådal :) Er en liten plass i Telemark hvor det generelt er lite plasser å få leige/kjøpe, men alt går seg til :) Du klarer det om det virkelig er det du vill ;)

Hva slags hund er det du tenker å skaffe deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...