Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Yellow
Skrevet

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr seg og ikke ser etter dyr både på ut og innmark, men det er heldigvis ikke standard her i området)

Men til saken, ta med stokk/kjepp og bli morsk tilbake. Farlige kyr, selv om de fleste "bare" er nyskjerrige, er virkelig skummelt. Og hold dere unna ku med kalv så langt det er mulig.

Fun fact, eneste gangene jeg blir stanget i fjøset her er når jeg slutter å klø enkelte kyr. :lol:

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å ferdes i skog om alt av beitedyr settes på innmark. Og total mangel på tilsyn over lange perioder?? Seriøst? Er folks levebrød man snakker om her... (jada, utskudd finnes som ikke bryr

Jøss er det så enkelt! at ingen har tenkt på det! 1. Dyra går på grunnen til mange eiere pga mat og behov for store områder og bevegelse 2. Det er dyrt med gjerding av såpass store områder som dyra

Evt så må kanskje turgåere ta hensyn i beitesesongen. Ta og gi.

Posted Images

Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Bøndene sjekker regelmessig, men dem er også avhengig av at vi turgåere sier ifra om man ser skadde dyr (det pleier å henge "tilsyns" skilt rundt omkring der det står tlf nr og slikt)

Norge gror igjen uten beitedyr, slutter vi å ha dyr på utmarksbeite så vil det tilslutt ikke være mulig å gå så fritt som vi kan idag :)

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Guest lijenta
Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

Dem sjekker, men en skade kan skje rett etter at man har sjekket og komemr du da og ser det så ider dyret på utmarksbeite mye mindre enn om det skal vente til at dyreeier sjeker igjen. Flere dyreeiere setter ut saltsteiner så dem holder seg i nærheten av dem eller noen er også stedegnet og følger faste ruter. Men så klart er det unnatak der å

Skrevet

Kuene her holder seg stort sett på de samme plassene, sauene derimot er overalt! Jeg møter ofte bonden på tur når han er ute å ser etter dyrene sine. Samt at det står tilsynslapper overalt med nr til bøndene.

Skrevet

Skjønte at det ble ment at de sjekker dyrene, men lurte på hvordan det er mulig å gjennomføre regelmessig i praksis.

Ok, aldri opplevd noe problem med det selv, da det er veldig vanlig at beitedyr har begrensede områder der jeg pleier å gå, om det er beitedyr der i det hele tatt. :)

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

  • Like 1
Skrevet

Her i området går det jo sau på beite, og de har helt klart sine favorittplasser og ruter de patruljerer, så det er ikke så vanskelig for bonden å holde oppsikt med dem. I det siste har han vært her minst to ganger om dagen for å se til dem (det kan kanskje også ha sammenheng med at det har vært mye sauedrap av både ulv og bjørn i områdene de siste ukene).

Skrevet

De sauebøndene som har tatt seg råd til det utstyrer sauene sine med GPS- bjeller som sender ut et signal hvis sauen ikke har vært i bevegelse på så-og-så lenge, i tillegg til at den sender informasjon en gang i døgnet til en sender om hvor hver bjelle (som har dekning vel og merke) befinner seg. Dette systemet er dyrt desverre, vi har ikke tatt oss råd til det (enda).

Så da baserer vi oss på å gå tur i skog, mark og fjell. Vi er ute å kikker med bil der sauene kan komme seg ned til bilvei. Vi oppfordrer alle som går tur i fjellet og ser noe uvanlig med søyene å merke seg hvilken farge på øremerkene de har og ringe til en av de tre sauebøndene som bor her så går vi opp og sjekker når vi får beskjed.

Vi har ikke råd til å leie gjetere, i inntekt på 50 søyer hadde vi litt over 40 000 kr i fjor... Så i realiteten går vi i underskudd når alt av utgifter er betalt (vet dere hva kraftfor koster feks? :P ) . Alle på gården har andre jobber utenom så når vi ikke er på jobb går vi så mye vi har mulighet til for å holde øye med søyene. Før når vi hadde kyr på utmarksbeite gikk vi til vi fant de iallefall et par ganger i uka (de holdte seg i en flokk, søyene går alene over hele fjellet).

Når det kommer til hissige kyr så kan de absolutt være farlige, selv om de fleste bare er nyskjerrige på hunder. Prøv å unngå å gå igjennom flokken, og ta med pinne og bruk stemme for å jage de bort. Blir det krise kan man kaste en trepinne eller en liten stein eller noe sånt på de :P Jeg har mine hunder minst mulig rundt våre kyr da jeg ikke stoler på de (verken kyrne eller hundene) :)

  • Like 1
Skrevet

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Samme her, det gror igjen uten dyr i marka.

Jeg holder meg langt unna kubeiter, er ikke redd kyr, men etter å ha blitt jagd av to stykker syns jeg det er like greit å gå et annet sted siden jeg nå har den muligheten.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har meldt ifra om skadet lam en gang og da virket bonden nesten brydd av at jeg sa ifra :/ Forrige uke møtte jeg nok et lam som var skadet, dog fant jeg ikke ut hvem bonden var... desverre!

Det er en bonde her som jeg vet av som har gpsutstyr på sauene :-) KJEMPEBRA!

Guest Yellow
Skrevet

Bønder går da like mye tur som vi vanlig dødelige :P Så det er jo ikke vanskelig å sjekke regelmessig.

Jeg har opplevd at landskapet har vokst igjen, i bygda der mamma kommer fra hadde alle bøndene kuer før, nå er det ingen igjen og det har rett og slett vokst igjen der det før var fine åpne steder man kunne gå. Jeg har heller aldri sett så mye flått før som det man gjør nå (uten at jeg veit om det har en sammenheng)

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Skrevet

Hvordan blir dyrene sett til regelmessig når de har ubegrenset tilgang å gå på egentlig?

Et turområde jeg pleier å gå så går det sau "fritt vilt" og der har bonden satt opp skilt om at han er avhengig av at vi turgåere melder fra til han om syke eller skadde sau.

Og jeg går veldig ofte i skoger der det aldri er beitedyr, hvorfor behøver jeg å ha med meg lykken grunnet det?

beitelag på sau deler gjerne litt på tilsyn, men de blir minst sjekket daglig, ofte flere ganger siden det hender sauer trekker hjem eller nedover mot bebyggelse og må følges opp igjen, klart de ønsker at man sier fra om man ser noe galt, men det betyr ikke at dyra går uten tilsyn. Kyr går gjerne ikke så langt som sau, våre utmarksdyr kommer gjerne ned i bygda minst en gang for dagen og blir fulgt opp igjen, og dermed også talt over og sett at alt ser bra ut.

Prøv å gå i løvskog der det ikke er turstier som blir vedlikeholdt, og ikke beitedyr, det gror igjen helt absurd fort. Her har vi for lite dyr i utmark, så sliter med at det gror igjen.

  • Like 1
Skrevet

Hvertfall sau har gjerne store områder de vandrer på, så så enkelt som å bare gå seg en tur er det absolutt ikke da. Derfor jeg oppriktig lurte på hvordan det ble gjort.

Ser den problemstillingen på bygda, der det ikke er så mange turgåere som opprettholder stier.

Det er flere som har svart, anngående gps halsbånd (mange på hytta har det) saltsteiner og at mange sau er vanedyr og holder seg i kjente trakter. Men selvfølgelig klarer ikke en bonde å se til hver enkelt sau hver dag, derfor er dem avhengige av turgåere som melder ifra hvis dem ser noe avvik.

Det virker som om de fleste tror at bonden bare slepper dem ut på våren og henter dem på høsten uten å bry seg om hvordan de har det, det er så langt fra sannheten man kan komme :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Skrevet

Noen kyr er sinte på hunder, andre ikke. Det beste er å alltid vise respekt for dyrene. Jeg gjør to ting. Jeg tar alltid med meg en kjepp så jeg i nødsfall kan true og jage de, men det viktigste er at jeg ikke går imot og gjennom flokker med kyr. Jeg går bare utenom. Det betyr noen turer ut i myr og kratt, men ved å gå utenom viser jeg kyrne at vi ikke er farlig og da har de ingen grunn til å angripe heller.

Skrevet

Jeg har litt ymse erfaringer med bønder må innrømmes.

De fleste er flinke, enkelte gir faktisk fullstendig beng.

Vi hadde hester på utmark i noen år og førte daglig tilsyn. Det var flere sauebønder som hadde sauer i samme område, og spesielt en av bøndene utmerket seg ved å gi så fullstendig f at tilmed de gamle garva sauebøndene ble forbannet. Han førte aldri tilsyn og dro på ferie uten avløser og uten mulighet til å nå han ( dette var før folk fikk mobil).

Den samme opplevelsen har sambo hatt med utleie av beite til diverse kubønder, så nå går det bare hester her.

Bønder er vell som andre folk? feks er noen hundeeiere også uansvarlige og burde ikke hatt hund :P

Skrevet

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke :P Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå).

Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist :(

Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall :P

  • Like 1
Skrevet

På hytten vår hadde noen kyr angrepet en mann forrige uke. Tre stk måtte hentes ned av fjellet av bonden etter hendelsen. Han som ble angrepet hadde dog ikke hund med seg.

Min onkel som hadde kyr(gikk over til sau i fjor), sier at kyr oftere er farligere enn okser.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg og sitter med dårlig erfaring med kyr, så jeg er redd for de. Funker greit på motsatt side av et strømgjerde.

En jeg kjenner som ruslet forbi en flokk (uten kalver) på vei til fisketur, fikk seg også et veldig lite hyggelig møte med flere stk i flokken.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Skrevet

Problemet med gjengroing er jo ikke at det blir ufremkommelig for turgåere. Ja, det blir tett kratt i starten når det begynner å gro til, men etterhvert blir det lave krattet utkonkurrert av høyere trær og selv løvskog blir greit fremkommelig. Problemet med gjengroing når det ikke er beitedyr er at vi mister det kulturlandskapet vi er vant til og ønsker, og mange arter som er avhengig av dette får stor tilbakegang eller blir utrydda. Så det er det biologiske mangfoldet som får problemer uten beitedyr, ikke i førsterekke turgåere. Det er da ikke noe stort problem å komme seg fram i skogen der det ikke går beitedyr eller har gjort det på hundrevis av år.

Hvis det blir tett nok kratt, så vil ikke løvskog heller klare å vokse seg høye, da blir de kvalt og overgrodd av krattskog.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...