Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må skryte lit av gamlefar da, da jeg har lest at det å stjele mat (som jeg også leser i tråden her) er typisk gamle-hund-fakter

For det ble nemlig glemt igjen en hel bærepose med oppdelt VogH (ikke av meg) tidligere på dagen i dag, og gamlefar var da hjemme alene noen timer - med tilgang til gangen hvor denne lekre bæreposen stod. Når jeg kom hjem nå i kveld forventet jeg ikke å finne denne posen i gangen, men når jeg oppdaget hva det var tenke jeg "shit!". MEN, gamlefar har ikke rørt posen overhodet :lol: Er en del kilo i den posen som var lett tilgjengelig, men ikke snakk om at han skulle røre noe av det gitt :sleep:

Men en annen ting jeg kom på som er litt gammel-hund-fakter er at han har blitt MYE mer kosen! Søker opp i sofaen (som ikke er lov), i senga mi (der får han lov, men det var noe han aldri gjorde på sine yngre dager) og generelt sett skal ha mye mer oppmerksomhet :lol: Herlig er han uansett da, må innrømme jeg syns det er litt mer kos enn stress, tihi :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Ut ifra hva dere skriver har jeg allerede en 3 åring som er "gammel" :lol: "Sur gammel gubbe"-faktor, selektiv hørsel og sær væremåte? Det er Angus det :P Glad i han læll da :heart:

Skrevet

Toya er blitt 13 år.

Hun hadde en periode for to år siden hvor hun var ganske stiv etter tur, men etter forbytte ( til Hills j/d) så ble stivheten borte. Og hun kviknet mer til også. Fikk mer livsgnist og piggere. Utrolig godt å se.

Hun stubber med beina på tur innimellom har jeg merket i sommer, og innimellom så snubler hun litt også. Føler meg veldig hønemor, men følger nøye med på henne. Hun virker ikke stiv ellers. Er i ganske god form og gleder oss til 20 aug hvor hun kan få løpe løs i skogen igjen.

I vinter så ble hun borte for oss noen ganger og veldig glad jeg hadde GPS bånd på henne. Skulle ikke tro man trengte det på en så gammel hund, men når hun bare løper avgårde og hører dårlig, så er det greit å vite hvor hun er. Går vi på grusveien hun er kjent går det bra, men i juletider gikk vi på noen stier og da ble hun borte. Da måtte vi ofte snu og hente henne. Ene gangen kom hun ut på stien langt unna oss og fikk helt panikk da hun ikke fant oss. Hylte og skrek, det var ikke noe moro. Vi ropte og plystret men hun hører ganske dårlig.

Så heretter blir hun ikke med på slike turer, men får bli med på kjente veier.

Blitt grå i ansiktet, maser litt mer (spesielt nå med baby i hus) og gjør litt som hun vil. Men hun er fortsatt en snill og enkel hund.

Hun har alltid bjeffet når det ringer på, men det har hun nå sluttet med. Om det er fordi hun overlater jobben til Dirk (som bjeffer) eller hva vet jeg ikke. Men hun bjeffere ikke og ikke alltid hun gidder å gå ut av sofaen for å hilse på gjestene heller.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Dixie er 11 år og har fått selektiv hørsel , har fått nedsatt syn og har blitt mye særere i løpet årene.

For eksempel når vi skal inn eller ut Så i stedet for å komme til meg så skal hun tisse litt her og der :P. Så begynner hun å gå veldig sakte fremover, mens hun står å ser på meg med store øyne. Vil ikke inne, please, bare 2 minutter til ?

Hun legger seg ned med et stort sukk når hun ikke får kos 24 timer i døgnet. Når vi er på tur skal alt luktes på og hun skal gå i sakte tempo så hun er sikker på at hun får tisset, og lukta på det hun vil :P.

Dersom hun ikke får kos er det moro å slenge med labbene.

Hun har begynt å se spøkelser som er verd å bli redde .

Hun har lært tegnspråk veldig godt :)

Jeg venter på resultatene pga hun kanskje har fått diabetes. Men alt i alt er hun verden søteste og snilleste Dixie <3 :)

Skrevet

Solo toller er 13. Hun er delvis min, men bor hos min datter og har i praksis vært hennes siden de begge flyttet hjemmefra for mange år siden :) Solo bodde hos meg fem uker i sommer og er her når den unge familien trenger pass :) Hun er stokk døv, men fremdeles toller, så hun kan navigere til vann på en kilometers avstand. Helt på egenhånd. Ingen grunn til å vente på noe klarsignal, man skal da bade. Verdens eldste og tregeste hund, blir plutselig målrettet og supersprek :lol:

En ting til: Hun kan ligge inne på soverommet og småboffe (hun hører ikke, så hun bare bjeffer ut i lufta). Jeg kjefter for døve ører (hehe) og må reise meg opp og gå inn på soverommetfor å be henne ti stille. Da titter hun opp og blir såååå glad for at jeg kommer for å kose!! Ja, så må jeg kose litt, da :teehe:

Skrevet

Zima er åtte. Ingen alder for en sheltie, men hun har forandret seg mye det siste året likevel. Hun virker generelt veldig fornøyd med livet, og det er koselig. Hver kveld har hun minst en runde rundt på stuegulvet, hvor hun ligger på ryggen og gnikker og gnir seg ned i parketten mens hun lager koselyder. Hun har blitt myyye mer utspekulert, for eksempel vet hun godt at hun ikke får ligge i sengen vår, så hun LISTER seg innover gangen mens hun stadig stopper opp og kikker inn i stua på oss. Hvis vi møter blikket hennes piler hun tilbake med tidenes mest uskyldige mine, men hvis vi ikke ser henne fortsetter hun helt til hun ligger i sengen. Hun har blitt roligere generelt på tur, hun får fremdeles valpebøyer hvor hun raser rundt og plager de andre hundene med å henge i nakkeskinn og pels, men mellom disse bøyene tusler hun gjerne i hælene mine (og hvis det er snø eller høyt gress tråkker hun meg på hælene HELE tiden sånn at hun skal slippe å anstrenge seg mer enn nødvendig). Hun har blitt mer likegyldig til folk flest, men er veldig kosete med oss hun kjenner. Selektiv hørsel kan krysses av på her og, hun har blitt mye frekkere - kikker på oss mens hun gjør stikk motsatt av det vi sier (og ja ... hun VET godt hva vi mener *fnis*).

Fine gamle hundene <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...