Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må skryte lit av gamlefar da, da jeg har lest at det å stjele mat (som jeg også leser i tråden her) er typisk gamle-hund-fakter

For det ble nemlig glemt igjen en hel bærepose med oppdelt VogH (ikke av meg) tidligere på dagen i dag, og gamlefar var da hjemme alene noen timer - med tilgang til gangen hvor denne lekre bæreposen stod. Når jeg kom hjem nå i kveld forventet jeg ikke å finne denne posen i gangen, men når jeg oppdaget hva det var tenke jeg "shit!". MEN, gamlefar har ikke rørt posen overhodet :lol: Er en del kilo i den posen som var lett tilgjengelig, men ikke snakk om at han skulle røre noe av det gitt :sleep:

Men en annen ting jeg kom på som er litt gammel-hund-fakter er at han har blitt MYE mer kosen! Søker opp i sofaen (som ikke er lov), i senga mi (der får han lov, men det var noe han aldri gjorde på sine yngre dager) og generelt sett skal ha mye mer oppmerksomhet :lol: Herlig er han uansett da, må innrømme jeg syns det er litt mer kos enn stress, tihi :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Ut ifra hva dere skriver har jeg allerede en 3 åring som er "gammel" :lol: "Sur gammel gubbe"-faktor, selektiv hørsel og sær væremåte? Det er Angus det :P Glad i han læll da :heart:

Skrevet

Toya er blitt 13 år.

Hun hadde en periode for to år siden hvor hun var ganske stiv etter tur, men etter forbytte ( til Hills j/d) så ble stivheten borte. Og hun kviknet mer til også. Fikk mer livsgnist og piggere. Utrolig godt å se.

Hun stubber med beina på tur innimellom har jeg merket i sommer, og innimellom så snubler hun litt også. Føler meg veldig hønemor, men følger nøye med på henne. Hun virker ikke stiv ellers. Er i ganske god form og gleder oss til 20 aug hvor hun kan få løpe løs i skogen igjen.

I vinter så ble hun borte for oss noen ganger og veldig glad jeg hadde GPS bånd på henne. Skulle ikke tro man trengte det på en så gammel hund, men når hun bare løper avgårde og hører dårlig, så er det greit å vite hvor hun er. Går vi på grusveien hun er kjent går det bra, men i juletider gikk vi på noen stier og da ble hun borte. Da måtte vi ofte snu og hente henne. Ene gangen kom hun ut på stien langt unna oss og fikk helt panikk da hun ikke fant oss. Hylte og skrek, det var ikke noe moro. Vi ropte og plystret men hun hører ganske dårlig.

Så heretter blir hun ikke med på slike turer, men får bli med på kjente veier.

Blitt grå i ansiktet, maser litt mer (spesielt nå med baby i hus) og gjør litt som hun vil. Men hun er fortsatt en snill og enkel hund.

Hun har alltid bjeffet når det ringer på, men det har hun nå sluttet med. Om det er fordi hun overlater jobben til Dirk (som bjeffer) eller hva vet jeg ikke. Men hun bjeffere ikke og ikke alltid hun gidder å gå ut av sofaen for å hilse på gjestene heller.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Dixie er 11 år og har fått selektiv hørsel , har fått nedsatt syn og har blitt mye særere i løpet årene.

For eksempel når vi skal inn eller ut Så i stedet for å komme til meg så skal hun tisse litt her og der :P. Så begynner hun å gå veldig sakte fremover, mens hun står å ser på meg med store øyne. Vil ikke inne, please, bare 2 minutter til ?

Hun legger seg ned med et stort sukk når hun ikke får kos 24 timer i døgnet. Når vi er på tur skal alt luktes på og hun skal gå i sakte tempo så hun er sikker på at hun får tisset, og lukta på det hun vil :P.

Dersom hun ikke får kos er det moro å slenge med labbene.

Hun har begynt å se spøkelser som er verd å bli redde .

Hun har lært tegnspråk veldig godt :)

Jeg venter på resultatene pga hun kanskje har fått diabetes. Men alt i alt er hun verden søteste og snilleste Dixie <3 :)

Skrevet

Solo toller er 13. Hun er delvis min, men bor hos min datter og har i praksis vært hennes siden de begge flyttet hjemmefra for mange år siden :) Solo bodde hos meg fem uker i sommer og er her når den unge familien trenger pass :) Hun er stokk døv, men fremdeles toller, så hun kan navigere til vann på en kilometers avstand. Helt på egenhånd. Ingen grunn til å vente på noe klarsignal, man skal da bade. Verdens eldste og tregeste hund, blir plutselig målrettet og supersprek :lol:

En ting til: Hun kan ligge inne på soverommet og småboffe (hun hører ikke, så hun bare bjeffer ut i lufta). Jeg kjefter for døve ører (hehe) og må reise meg opp og gå inn på soverommetfor å be henne ti stille. Da titter hun opp og blir såååå glad for at jeg kommer for å kose!! Ja, så må jeg kose litt, da :teehe:

Skrevet

Zima er åtte. Ingen alder for en sheltie, men hun har forandret seg mye det siste året likevel. Hun virker generelt veldig fornøyd med livet, og det er koselig. Hver kveld har hun minst en runde rundt på stuegulvet, hvor hun ligger på ryggen og gnikker og gnir seg ned i parketten mens hun lager koselyder. Hun har blitt myyye mer utspekulert, for eksempel vet hun godt at hun ikke får ligge i sengen vår, så hun LISTER seg innover gangen mens hun stadig stopper opp og kikker inn i stua på oss. Hvis vi møter blikket hennes piler hun tilbake med tidenes mest uskyldige mine, men hvis vi ikke ser henne fortsetter hun helt til hun ligger i sengen. Hun har blitt roligere generelt på tur, hun får fremdeles valpebøyer hvor hun raser rundt og plager de andre hundene med å henge i nakkeskinn og pels, men mellom disse bøyene tusler hun gjerne i hælene mine (og hvis det er snø eller høyt gress tråkker hun meg på hælene HELE tiden sånn at hun skal slippe å anstrenge seg mer enn nødvendig). Hun har blitt mer likegyldig til folk flest, men er veldig kosete med oss hun kjenner. Selektiv hørsel kan krysses av på her og, hun har blitt mye frekkere - kikker på oss mens hun gjør stikk motsatt av det vi sier (og ja ... hun VET godt hva vi mener *fnis*).

Fine gamle hundene <3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...