Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hilser ikke på andre hunder i bånd, punktum.

Av to enkle grunner. 1) jeg ønsker ikke å trene på forventninger jeg ikke kan kontrollere når han blir større, og 2) sikkerhet.

Jeg har en rase som er oversosial, og er som kjent ganske høye i unghundtida. For meg er det også mye viktigere at bikkja erkjenner at andre hunder eksisterer, uten å må hilse. de forventningene kan være utrolig vanskelig å dempe seinere. Jeg ser at han allerede nå er helt koko når han ser andre hunder, og at vi bare skal fortsette der vi er nå. Skal han hilse på andre hunder (noe han jo bør), skal det alltid skje etter at vi har tuslet i bånd for å roe gemyttene, så hilsingen kan skje kontrollert og ikke eksplosivt.

sikkerheten er også et stort aspekt. Det skal ingenting til for at båndene tvinner seg sammen og at man plutselig har satt hunden i en potensielt farlig, og ikke minst ubehagelig situasjon. Jeg hverken vil eller orker å ta den sjansen.

Så ja, jeg kommer til å være den dustete dama som krever at folk tar til seg hunden sin, korter inn båndet eller stopper, så vi får den avstanden vi trenger for å få ei god passering. Har opplevd at noen blir svært fornærmet og nesten tar det personlig når jeg ikke ønsker å la hunden hilse. Det synes jeg er trist, fordi det handler like mye om min egen hunds sikkerhet og erfaringer som det handler om å skåne den andre hunden dersom det skulle oppstå ekle situasjoner. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

I bånd uhyre sjelden. Jeg ser ikke noe poeng i det. Det er som å be om dårlige opplevelser for hunden sin. Men vi kan godt møte noen, komme i snakk og så slippe hundene for at de får leke litt. Men stort sett går jeg med to hunder med eh ganske heftig lek når de er sammen. Det er få hunder vi møter som vil ha noen glede av å leke med begge mine samtidig, så når jeg går med begge (og det gjør jeg jo som oftest), så hilser de sjelden hverken i bånd eller løs. To hunder som hilser på en tredje i bånd er dømt til å bli båndsurr, og hunder som sitter fast er oppskriften på usikkerhet/krangling.

Også vil jeg helst ikke at hundene mine skal ha forventning til at de får komme borttil alle andre hunder de ser. Det skal være en selvfølge at vi bare passerer.

Skrevet

Hilste på de fleste da hunden var valp, jeg trodde det var om å gjøre å hilse på mest mulig forskjellig :P men nå lar jeg ham sjeldent hilse i bånd, med mindre jeg faller i snakk med eieren av den andre hunden da, og kroppspråket til begge to ser ok ut. Men oppsøker ikke andre hundeeiere på tur aktivt nei.

Skrevet

Nope, med mindre jeg kommer i snakk med et annet menneske på tur og vi begge har med hund. Da får de si hei mens vi "voksne" prater.

Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Skrevet

Mine får ikke hilse på andre i bånd. Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Men generelt; nei, mine hunder får ikke hilse på fremmede hunder i bånd.

Skrevet

Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Skrevet

Jeg ser ann den andre hunden og eieren. Noen ganger får han hilse, andre ganger ikke. Men Teo skal alltid sitte, når vi ser en annen hund. Det er fordi han ikke skal få forventningen om at man MÅ hilse.

Han er ganske flink der, men han er samtidig sosial og leken og vil gjerne hilse på alt og alle :) Til og med katter har han bydd opp på lek :P

Løs i f.eks hagen er noe annet, da er det mer kontroll for meg og den andre eieren. Det hender at det er en dachs på besøk her, som Teo synes er kjempemorro å leke med :D De fungerer bra sammen, selv om dachsen ikke er så leken :)

Skrevet

Pajko får heller ikke lov at hilse i bånd - og heller ikke fremmede hund, vi ikke har gået tur med. Han klare sjældent at håndtere det på en god måde.

Skrevet

Vi hilser ikke i bånd fordi jeg synes det er et styr med to ivrige hunder på 12 og 30kg som enten er overhappy eller kjeftete på laushunder som kommer bort. De fleste folk tar hintet og huker inn bikkjene sine fort når jeg tar halsbåndgrep på mine og skifter retning ;)

Skrevet

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Det gjør jeg og med Mayah om jeg ser det går greit. Nuka vil jeg ha mer kontroll på, så hun får bare mer kobbel
Skrevet

Nei, valper trenger ikke hilse i det hele tatt på andre hunder. Finn noen trygge turkompiser, det holder i lange baner. Det er noe tøv at de blir utrygge av å ikke få hilse. Da hadde vi hatt noen vrak av noen førerhunder her i landet, for de skal jo ikke hilse i hele fôrperioden sin. Det hunden kan bli usikker av, er jo uheldige erfaringer med andre hunder. Lærer den at andre hunder er uinteressante, slipper du mye styr.

Skrevet

Unngår det så langt som mulig. Kommer det en løs hund, eller jeg ser at eieren ikke bryr seg, så gir jeg ico så slakt bånd som mulig for å gjøre situasjonen så lite anspent som mulig.

Skrevet

Ytterst sjeldent. Jeg ønsket ikke at hunden skal få forventniger til andre hunder i bånd. Det å hilse i bånd er også en veldig unaturlig situasjon for hunder, de får ikke muligheten til å bevege seg som de ønsker, trekke nok unna, komme inn fra riktig vinkel, i tillegg kan båndene vikle seg inn i hverandre. Da kan det lett smelle unødvendig. Så mine hilser kun på hunder de kjenner i bånd, ellers får yngstemann hilse på noen få hunder i bånd som jeg ser er snille om jeg føler hun trenger det. Eks hunder hun syns så skumle ut.

Når andre hunder kommer løs mot mine i bånd, slipper jeg mine løs. Om ikke hunden ser fiendlig ut.

Skrevet

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg har igrunnen de samme tankene selv, at

1) Null hilsing forhåpentligvis lærer hunden at det ikke er noe vits å bli ellevill av glede, og

2) Null hilsing gir ingen dårlige erfaringer med andre hunder i bånd.

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Guest Jonna
Skrevet

Nei aldri egentlig.

Unntaket er vel 2ne sine hunder som alle fire bare MÅ hilse på hverandre før det blir litt orden i rekkene :lol:

Men der er vel alle utenom Blaze mer eller mindre vokst opp "sammen".

Skrevet

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg tror ikke båndhilsingen hadde skylden alene, men jeg er temmelig sikker på at den bidro til utageringen. De fleste hilsinger i bånd gikk greit, men hadde spesielt èn dårlig erfaring hvor han ble rett og slett bitt over ryggen og slengt i bakken så han hylte, helt uprovosert.

Jeg tror utageringen hans er en kombinasjon av forventning pga tidligere hilsing, kombinert med stress og frykt pga tidligere erfaringer - og siden han ikke har den beste mentaliteten til og begynne med, så er dette nok til at han utagerer. Mulig han hadde gjort det selv om han aldri hadde fått hilse i bånd, men jeg tror det har bidratt, ja.

Jeg tenker også litt som deg. Hilsing i bånd blir veldig unaturlig da hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Det blir ofte innledet på en unaturlig måte (gå direkte mot hverandre, noe som kan være temmelig uhøflig i hundeverden). Nervøse eiere, korte og stramme bånd osv. Det hele lager masse stress - enten stress pga positive forventinger eller stress pga negative forventninger.

På tur vil jeg at min hund skal fokusere på meg. Selvsagt skal han få kose seg og leke med andre hunder, men da hunder jeg kjenner og når de er løse. Ellers skal han ikke ha noe med hunder å gjøre i bånd.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Skrevet

Minst mulig hilsing i bånd her. Har måttet jobbe myyyye med mine nesten oversosiale labbiser, for å lære dem å passere andre hunder uten noe oppstyr. Vi treffer jo på folk som, uten å spørre, slipper sine fremmede hunder opp ik fjeset på mine, og da slipper jeg båndene. Mine legger ikke opp til bråk, men vi vet jo aldri hvem vi treffer på, og jeg er absolutt ikke interessert i noe kjefting og tenner i luften.

Hundene mine har sine faste turkompiser, de trenger ikke hilse på kreti og pleti Har aldri skjønt vitsen med å presse vilt fremmede hunder opp i trynet på hverandre.

Skrevet

Ikke alle møtende hundeeiere som forstår dette med at de ikke får hilse i bånd. Jeg sto og jobbet kinderegg da ei passerte med sin hund. Hun spurte om det var hann eller tispe jeg hadde, jeg svarte hann mens jeg forsatte og jobbe med fokus.

"De kan bare hilse, altså, det går greit det", sa hun.

"Nei, min får ikke hilse i bånd", svarte jeg, mens jeg jobbet videre.

Hun ga meg et blikk som så ut som om hun ble personlig fornærmet før hun gikk videre.

Glemmer heller ikke han som FULGTE ETTER da jeg tidlig i treningen gikkk flere meter ut av veien, og som gjentatte ganger spurte om de kunne få hilse "fordi hans hund var så sint i bånd, og han tenkte det gikk bedre når de bare ble kjent." Jeg måtte si nei flere ganger før han tok hintet og gikk.

Også har du de tullingene med flexibånd som bare lar sin labbe bort til min med langt bånd mens de flirer fåret.

Det er ikke alltid enkelt, gitt.

  • Like 2
Skrevet

Vi hilser som regel ikke i bånd på tur, men det finnes noen unntak. Vi hilser for eksempel på Beagle-jentene som bor i nabolaget. Fire stk. med 3 forskjellige eiere. Herlige hunder, og gutta mine elsker dem. Og så slår jeg av en prat med eierene som også er hyggelige. Ellers hilser vi så og si aldri i bånd, med mindre vi skulle finne på å møte noen vi kjenner godt.

Jeg synes også det er rart at noen folk ikke klarer å akseptere at jeg sier "nei" når de spør om å få hilse. Hvorfor er det nødvendig å bli sint eller fornærmet for det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...