Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse eller ikke hilse på hunder i bånd?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg hilser ikke på andre hunder i bånd, punktum.

Av to enkle grunner. 1) jeg ønsker ikke å trene på forventninger jeg ikke kan kontrollere når han blir større, og 2) sikkerhet.

Jeg har en rase som er oversosial, og er som kjent ganske høye i unghundtida. For meg er det også mye viktigere at bikkja erkjenner at andre hunder eksisterer, uten å må hilse. de forventningene kan være utrolig vanskelig å dempe seinere. Jeg ser at han allerede nå er helt koko når han ser andre hunder, og at vi bare skal fortsette der vi er nå. Skal han hilse på andre hunder (noe han jo bør), skal det alltid skje etter at vi har tuslet i bånd for å roe gemyttene, så hilsingen kan skje kontrollert og ikke eksplosivt.

sikkerheten er også et stort aspekt. Det skal ingenting til for at båndene tvinner seg sammen og at man plutselig har satt hunden i en potensielt farlig, og ikke minst ubehagelig situasjon. Jeg hverken vil eller orker å ta den sjansen.

Så ja, jeg kommer til å være den dustete dama som krever at folk tar til seg hunden sin, korter inn båndet eller stopper, så vi får den avstanden vi trenger for å få ei god passering. Har opplevd at noen blir svært fornærmet og nesten tar det personlig når jeg ikke ønsker å la hunden hilse. Det synes jeg er trist, fordi det handler like mye om min egen hunds sikkerhet og erfaringer som det handler om å skåne den andre hunden dersom det skulle oppstå ekle situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I bånd uhyre sjelden. Jeg ser ikke noe poeng i det. Det er som å be om dårlige opplevelser for hunden sin. Men vi kan godt møte noen, komme i snakk og så slippe hundene for at de får leke litt. Men stort sett går jeg med to hunder med eh ganske heftig lek når de er sammen. Det er få hunder vi møter som vil ha noen glede av å leke med begge mine samtidig, så når jeg går med begge (og det gjør jeg jo som oftest), så hilser de sjelden hverken i bånd eller løs. To hunder som hilser på en tredje i bånd er dømt til å bli båndsurr, og hunder som sitter fast er oppskriften på usikkerhet/krangling.

Også vil jeg helst ikke at hundene mine skal ha forventning til at de får komme borttil alle andre hunder de ser. Det skal være en selvfølge at vi bare passerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilste på de fleste da hunden var valp, jeg trodde det var om å gjøre å hilse på mest mulig forskjellig :P men nå lar jeg ham sjeldent hilse i bånd, med mindre jeg faller i snakk med eieren av den andre hunden da, og kroppspråket til begge to ser ok ut. Men oppsøker ikke andre hundeeiere på tur aktivt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får ikke hilse på andre i bånd. Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Men generelt; nei, mine hunder får ikke hilse på fremmede hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unntaket er om det kommer en løshund bort eller om sløve eiere bare slipper hunden sin bort. Da slipper jeg opp bånd på mine for å gjøre det enklest mulig for hundene.

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ann den andre hunden og eieren. Noen ganger får han hilse, andre ganger ikke. Men Teo skal alltid sitte, når vi ser en annen hund. Det er fordi han ikke skal få forventningen om at man MÅ hilse.

Han er ganske flink der, men han er samtidig sosial og leken og vil gjerne hilse på alt og alle :) Til og med katter har han bydd opp på lek :P

Løs i f.eks hagen er noe annet, da er det mer kontroll for meg og den andre eieren. Det hender at det er en dachs på besøk her, som Teo synes er kjempemorro å leke med :D De fungerer bra sammen, selv om dachsen ikke er så leken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser ikke i bånd fordi jeg synes det er et styr med to ivrige hunder på 12 og 30kg som enten er overhappy eller kjeftete på laushunder som kommer bort. De fleste folk tar hintet og huker inn bikkjene sine fort når jeg tar halsbåndgrep på mine og skifter retning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har skjedd meg noen få ganger, og da slipper jeg rett og slett bare hele kobbelet slik at Ozu kan få hilse på lik linje som den andre. Sist det skjedde var på 17.mai, med folk gående bak meg med bunad og barnevogn og greier. :P (Var ikke i barnetoget). Ikke beste stedet å slippe en hund, men jeg nekter å la Ozu være i bånd hvis det kommer en løs hund bort.

Det gjør jeg og med Mayah om jeg ser det går greit. Nuka vil jeg ha mer kontroll på, så hun får bare mer kobbel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, valper trenger ikke hilse i det hele tatt på andre hunder. Finn noen trygge turkompiser, det holder i lange baner. Det er noe tøv at de blir utrygge av å ikke få hilse. Da hadde vi hatt noen vrak av noen førerhunder her i landet, for de skal jo ikke hilse i hele fôrperioden sin. Det hunden kan bli usikker av, er jo uheldige erfaringer med andre hunder. Lærer den at andre hunder er uinteressante, slipper du mye styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ytterst sjeldent. Jeg ønsket ikke at hunden skal få forventniger til andre hunder i bånd. Det å hilse i bånd er også en veldig unaturlig situasjon for hunder, de får ikke muligheten til å bevege seg som de ønsker, trekke nok unna, komme inn fra riktig vinkel, i tillegg kan båndene vikle seg inn i hverandre. Da kan det lett smelle unødvendig. Så mine hilser kun på hunder de kjenner i bånd, ellers får yngstemann hilse på noen få hunder i bånd som jeg ser er snille om jeg føler hun trenger det. Eks hunder hun syns så skumle ut.

Når andre hunder kommer løs mot mine i bånd, slipper jeg mine løs. Om ikke hunden ser fiendlig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg har igrunnen de samme tankene selv, at

1) Null hilsing forhåpentligvis lærer hunden at det ikke er noe vits å bli ellevill av glede, og

2) Null hilsing gir ingen dårlige erfaringer med andre hunder i bånd.

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei aldri egentlig.

Unntaket er vel 2ne sine hunder som alle fire bare MÅ hilse på hverandre før det blir litt orden i rekkene :lol:

Men der er vel alle utenom Blaze mer eller mindre vokst opp "sammen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at båndhilsing har skylda for utagering? Hadde han dårlige erfaringer?

Jeg tror ikke båndhilsingen hadde skylden alene, men jeg er temmelig sikker på at den bidro til utageringen. De fleste hilsinger i bånd gikk greit, men hadde spesielt èn dårlig erfaring hvor han ble rett og slett bitt over ryggen og slengt i bakken så han hylte, helt uprovosert.

Jeg tror utageringen hans er en kombinasjon av forventning pga tidligere hilsing, kombinert med stress og frykt pga tidligere erfaringer - og siden han ikke har den beste mentaliteten til og begynne med, så er dette nok til at han utagerer. Mulig han hadde gjort det selv om han aldri hadde fått hilse i bånd, men jeg tror det har bidratt, ja.

Jeg tenker også litt som deg. Hilsing i bånd blir veldig unaturlig da hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Det blir ofte innledet på en unaturlig måte (gå direkte mot hverandre, noe som kan være temmelig uhøflig i hundeverden). Nervøse eiere, korte og stramme bånd osv. Det hele lager masse stress - enten stress pga positive forventinger eller stress pga negative forventninger.

På tur vil jeg at min hund skal fokusere på meg. Selvsagt skal han få kose seg og leke med andre hunder, men da hunder jeg kjenner og når de er løse. Ellers skal han ikke ha noe med hunder å gjøre i bånd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men jeg opplever at hundeeiere generelt vil at hundene skal hilse, og det er vanskelig å si nei når hundene tydelig vil hilse på hverandre. Fornuftsmessig så skjønner jeg at det er lurt å la være, da ;-)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst mulig hilsing i bånd her. Har måttet jobbe myyyye med mine nesten oversosiale labbiser, for å lære dem å passere andre hunder uten noe oppstyr. Vi treffer jo på folk som, uten å spørre, slipper sine fremmede hunder opp ik fjeset på mine, og da slipper jeg båndene. Mine legger ikke opp til bråk, men vi vet jo aldri hvem vi treffer på, og jeg er absolutt ikke interessert i noe kjefting og tenner i luften.

Hundene mine har sine faste turkompiser, de trenger ikke hilse på kreti og pleti Har aldri skjønt vitsen med å presse vilt fremmede hunder opp i trynet på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle møtende hundeeiere som forstår dette med at de ikke får hilse i bånd. Jeg sto og jobbet kinderegg da ei passerte med sin hund. Hun spurte om det var hann eller tispe jeg hadde, jeg svarte hann mens jeg forsatte og jobbe med fokus.

"De kan bare hilse, altså, det går greit det", sa hun.

"Nei, min får ikke hilse i bånd", svarte jeg, mens jeg jobbet videre.

Hun ga meg et blikk som så ut som om hun ble personlig fornærmet før hun gikk videre.

Glemmer heller ikke han som FULGTE ETTER da jeg tidlig i treningen gikkk flere meter ut av veien, og som gjentatte ganger spurte om de kunne få hilse "fordi hans hund var så sint i bånd, og han tenkte det gikk bedre når de bare ble kjent." Jeg måtte si nei flere ganger før han tok hintet og gikk.

Også har du de tullingene med flexibånd som bare lar sin labbe bort til min med langt bånd mens de flirer fåret.

Det er ikke alltid enkelt, gitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser som regel ikke i bånd på tur, men det finnes noen unntak. Vi hilser for eksempel på Beagle-jentene som bor i nabolaget. Fire stk. med 3 forskjellige eiere. Herlige hunder, og gutta mine elsker dem. Og så slår jeg av en prat med eierene som også er hyggelige. Ellers hilser vi så og si aldri i bånd, med mindre vi skulle finne på å møte noen vi kjenner godt.

Jeg synes også det er rart at noen folk ikke klarer å akseptere at jeg sier "nei" når de spør om å få hilse. Hvorfor er det nødvendig å bli sint eller fornærmet for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...