Gå til innhold
Hundesonen.no

Legger seg ned når vi treffer andre...


Feline
 Share

Recommended Posts

Hunden har begynt med noe nytt i det siste...

Når vi går tur og hun ser andre hunder nærme seg legger hun seg pladask ned. Kanskje 40 meter unna legger hun seg langflat på magen og åler seg resten av veien mot den andre hunden. (Ser ganske så komisk ut, og hun får selvfølgelig oppmerksomhet fra den andre hundeeieren som tar det som en invitasjon til hilsing) Når den andre hunden kommer for å hilse ligger hun like langflat og logrer som en gal, før hun snurrer rundt på ryggen og blir snusa på. Når hun er ferdig med å bli snust på spretter hun opp og vil leke. De fleste hundeeiere jeg treffer sier jeg har en veeeldig underdanig hund, eller at hun har den rareste oppførselen de har sett :P Og nesten alle med han-hund er bombesikre på at hun har løpetid på grunn av måten deres han-hund reagerer på oppførselen hennes. Nå har hun begynt å gjøre slik med mennesker også... Joda, jeg har trent mye "ikke hopp, men sitt før hilsing" når vi treffer folk, men kan ikke tro at det har ført til "ligg paddeflat hver gang du ser hund eller folk" :icon_confused:

Lurer litt på hva dere tror om denne merkelige hilserutinen? :P

På vanlige gåturer med god tid går det jo helt fint, av og til får hun hilse, av og til ikke, da må jeg vente til de har gått langt nok unna, så reiser hun seg og går videre. Når hun ligger nede er hun urikkelig. Hun som vanligvis er matvrak, enser ikke godbiter eller noe. Har prøvd å løfte henne opp, men når hun først har inntatt liggeposisjon er det ikke mulig... Men altså, dette er jo tross alt bedre enn før når hun dro som en gal for å komme bort og hilse, hoppe og pote ned de vi møtte.

Bare litt travelt hvis vi har dårlig tid eller er på joggetur, da blir det mer intervalltrening kan man si :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Kanskje jeg ikke har skjønt helt hva dempende signal betyr, men er det dempende signal når hun helt tydelig har sinnsykt lyst til å hilse på den andre? Demper hun sin egen iver etter å hilse...? Eller demper den andres lyst til å hilse på henne? (har bare såvidt lest om dette)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også være typisk unghund(som varer hele livet)-taktikk, det å legge seg ned og deretter bykse "gøyalt" fram når den de venter på er nærme nok, eller å åle seg langsmed bakken.

Uhyre irriterende når eier ikke skjønner at den byksinga ikke er spesielt veloppdragent eller at den ålinga ikke akkurat gir grunnlag for et likeverdig møte og en sjøl går tur med bikkjer som holder seg på beina. :P

Hvis du vil at hun skal få hilse på folk og hunder på denne måten, så er det jo bare å la henne holde på, men jeg ville fått min hund på beina og trent passering. Jeg synes det er slitsomt om ethvert møte med andre skal bli tidkrevende og styrete sånn du beskriver her. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Jeg ser faktisk flere hunder som legger seg ned i en form for gjeting eller jakt i møte med andre hunder, enn som bruker det som dempende signal. Mye mulig dette faktisk er demping da, siden hun snur seg over på rygg for å bli snusa på når de kommer nær, men det blir litt for enkelt å si at alle hunder som legger seg demper. Min gjorde definitivt ikke det da han holdt på sånn. Han gjeta, og det er en ekstremt uhøffelig måte å møte andre hunder på. Han fikk ikke lov da, når jeg bare skjønte hva han drev med. Han gjeta med å legge seg, så jeg gav han en kommando (sitt og se på meg) som ikke var forenelig med hans gjeting. Nå har jeg brutt den aderferden, og vi har ikke sånt tull i møte med andre hunder mer, selv uten kommando :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør også det der.. Hun er nå 1 år og 3 mnd, og har gjort det helt siden hun var liten. Ganske irriterende når jeg helst vil gå, men hvis jeg gjør det så blir hun bare dratt langs bakken. Det ser jo heller ikke så veldig smart ut :P Blir bare stående til den andre hunden har gått langt nok unna så vi kan fortsette med turen vår :P Hun gjør det ikke på absolutt alle, men veldig mange :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder vil kunne møte andre på det viset noen ganger, men som Tabris sier så lærer de seg fort hva som lønner seg. Ikke bare har denne handlingen en effekt på de møtende hundene, men den sjarmerer jo eierne i senk også. Hvermansen vet jo at den viser underdannig adferd, og føler seg da med en gang tryggere på at dette er en snill hund, og det er større sjanse for at de vil hilse (og la hunden sin hilse).

Så selv om adferden i utgangspunktet kan ha vært litt usikkerhet eller demping av egen iver, så behøver det ikke å være noe annet enn en godt innlært og veldig lønnsom hilseteknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror også det er en lønnsom hilseteknikk. Den andre slipper jo hunden sin rett bort når den andre ligger nede. Man får jo ikke stoppet det ved å gå videre. Hos min hund tror jeg det er en kombinasjon av "åååh dette var litt spennendeee" og "mammaaaaa stoooopp, vi må hilseeee!".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den! Har en labrador som holder på slik..og forrige eiere synes det var sjarmerende/slitsomt, i den rekkefølgen. Jeg opplever at han bruker det som et virkemiddel for å få hilse. Han er dødssosial - og oppnår nærmest alltid i hilsing på denne måten fordi han er tung (når han legger ned 30 kg er det ikke bare bare få det opp igjen) og fordi møtende opplever det som vennlig.

Jobber med avlæring. Kontakt FØR man treffer den adnre hunden kan funke. Om de kommer brått på drar jeg han bare med meg, gjerne med en godbit oppunder nesa for kontakt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min og er sånn i blant, men lar han ikkje hilse når han oppfører seg sånn. Minst mulig hilsing på fremmede, igrunn. Men det er veldig irriterende med folk som er sånn "åå så søt og snill", og slipper sin bort til oss uten engang å spørre. Trur eg må bli litt tøffare på å gi beskjed når eg ikkje vil hilse. Blir lite passeringstrening når eg er heime på bygda litt, lurer på korleis det blir tilbake i byen

Men trur eg skal prøve å alltid ha med litt ekstra gode godbiter også starte kontakttrening i god tid før passering, så kan eg kanskje få vekk den bakkeklistringa med endel trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...