Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden har begynt med noe nytt i det siste...

Når vi går tur og hun ser andre hunder nærme seg legger hun seg pladask ned. Kanskje 40 meter unna legger hun seg langflat på magen og åler seg resten av veien mot den andre hunden. (Ser ganske så komisk ut, og hun får selvfølgelig oppmerksomhet fra den andre hundeeieren som tar det som en invitasjon til hilsing) Når den andre hunden kommer for å hilse ligger hun like langflat og logrer som en gal, før hun snurrer rundt på ryggen og blir snusa på. Når hun er ferdig med å bli snust på spretter hun opp og vil leke. De fleste hundeeiere jeg treffer sier jeg har en veeeldig underdanig hund, eller at hun har den rareste oppførselen de har sett :P Og nesten alle med han-hund er bombesikre på at hun har løpetid på grunn av måten deres han-hund reagerer på oppførselen hennes. Nå har hun begynt å gjøre slik med mennesker også... Joda, jeg har trent mye "ikke hopp, men sitt før hilsing" når vi treffer folk, men kan ikke tro at det har ført til "ligg paddeflat hver gang du ser hund eller folk" :icon_confused:

Lurer litt på hva dere tror om denne merkelige hilserutinen? :P

På vanlige gåturer med god tid går det jo helt fint, av og til får hun hilse, av og til ikke, da må jeg vente til de har gått langt nok unna, så reiser hun seg og går videre. Når hun ligger nede er hun urikkelig. Hun som vanligvis er matvrak, enser ikke godbiter eller noe. Har prøvd å løfte henne opp, men når hun først har inntatt liggeposisjon er det ikke mulig... Men altså, dette er jo tross alt bedre enn før når hun dro som en gal for å komme bort og hilse, hoppe og pote ned de vi møtte.

Bare litt travelt hvis vi har dårlig tid eller er på joggetur, da blir det mer intervalltrening kan man si :thumbsdown:

Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Kanskje jeg ikke har skjønt helt hva dempende signal betyr, men er det dempende signal når hun helt tydelig har sinnsykt lyst til å hilse på den andre? Demper hun sin egen iver etter å hilse...? Eller demper den andres lyst til å hilse på henne? (har bare såvidt lest om dette)

Skrevet

Kan være begge deler. Demping kan brukes både som et signal til den andre hunden, men også for å dempe seg selv og eget stress/forventninger. :)

Skrevet

Det kan også være typisk unghund(som varer hele livet)-taktikk, det å legge seg ned og deretter bykse "gøyalt" fram når den de venter på er nærme nok, eller å åle seg langsmed bakken.

Uhyre irriterende når eier ikke skjønner at den byksinga ikke er spesielt veloppdragent eller at den ålinga ikke akkurat gir grunnlag for et likeverdig møte og en sjøl går tur med bikkjer som holder seg på beina. :P

Hvis du vil at hun skal få hilse på folk og hunder på denne måten, så er det jo bare å la henne holde på, men jeg ville fått min hund på beina og trent passering. Jeg synes det er slitsomt om ethvert møte med andre skal bli tidkrevende og styrete sånn du beskriver her. :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Jeg ser faktisk flere hunder som legger seg ned i en form for gjeting eller jakt i møte med andre hunder, enn som bruker det som dempende signal. Mye mulig dette faktisk er demping da, siden hun snur seg over på rygg for å bli snusa på når de kommer nær, men det blir litt for enkelt å si at alle hunder som legger seg demper. Min gjorde definitivt ikke det da han holdt på sånn. Han gjeta, og det er en ekstremt uhøffelig måte å møte andre hunder på. Han fikk ikke lov da, når jeg bare skjønte hva han drev med. Han gjeta med å legge seg, så jeg gav han en kommando (sitt og se på meg) som ikke var forenelig med hans gjeting. Nå har jeg brutt den aderferden, og vi har ikke sånt tull i møte med andre hunder mer, selv uten kommando :)

Skrevet

Min hund gjør også det der.. Hun er nå 1 år og 3 mnd, og har gjort det helt siden hun var liten. Ganske irriterende når jeg helst vil gå, men hvis jeg gjør det så blir hun bare dratt langs bakken. Det ser jo heller ikke så veldig smart ut :P Blir bare stående til den andre hunden har gått langt nok unna så vi kan fortsette med turen vår :P Hun gjør det ikke på absolutt alle, men veldig mange :ahappy:

Skrevet

De fleste hunder vil kunne møte andre på det viset noen ganger, men som Tabris sier så lærer de seg fort hva som lønner seg. Ikke bare har denne handlingen en effekt på de møtende hundene, men den sjarmerer jo eierne i senk også. Hvermansen vet jo at den viser underdannig adferd, og føler seg da med en gang tryggere på at dette er en snill hund, og det er større sjanse for at de vil hilse (og la hunden sin hilse).

Så selv om adferden i utgangspunktet kan ha vært litt usikkerhet eller demping av egen iver, så behøver det ikke å være noe annet enn en godt innlært og veldig lønnsom hilseteknikk.

Skrevet

Ja, jeg tror også det er en lønnsom hilseteknikk. Den andre slipper jo hunden sin rett bort når den andre ligger nede. Man får jo ikke stoppet det ved å gå videre. Hos min hund tror jeg det er en kombinasjon av "åååh dette var litt spennendeee" og "mammaaaaa stoooopp, vi må hilseeee!".....

Skrevet

Kjenner til den! Har en labrador som holder på slik..og forrige eiere synes det var sjarmerende/slitsomt, i den rekkefølgen. Jeg opplever at han bruker det som et virkemiddel for å få hilse. Han er dødssosial - og oppnår nærmest alltid i hilsing på denne måten fordi han er tung (når han legger ned 30 kg er det ikke bare bare få det opp igjen) og fordi møtende opplever det som vennlig.

Jobber med avlæring. Kontakt FØR man treffer den adnre hunden kan funke. Om de kommer brått på drar jeg han bare med meg, gjerne med en godbit oppunder nesa for kontakt..

Skrevet

Ja hun har nok egentlig lært seg at det lønner seg veldig for å få hilse.... For hun er ekstremt sosial og har kjempelyst å hilse på alt og alle :P

Skrevet

Min og er sånn i blant, men lar han ikkje hilse når han oppfører seg sånn. Minst mulig hilsing på fremmede, igrunn. Men det er veldig irriterende med folk som er sånn "åå så søt og snill", og slipper sin bort til oss uten engang å spørre. Trur eg må bli litt tøffare på å gi beskjed når eg ikkje vil hilse. Blir lite passeringstrening når eg er heime på bygda litt, lurer på korleis det blir tilbake i byen

Men trur eg skal prøve å alltid ha med litt ekstra gode godbiter også starte kontakttrening i god tid før passering, så kan eg kanskje få vekk den bakkeklistringa med endel trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...