Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglehundfolk + mishandling


Gjest
 Share

Recommended Posts

Må ta dissa fuggelbikkjene litt hardt. Eneste måten å få lært dem noe. Og når dem hyler så er det ikke fordi de får vondt, mer for å få oppmerksomhet. Engelsksettere er verst. :sleep:

Nesten ordrett sitat fra en leder i mattilsynet "ett sted i Norge" for x år siden (Karma - han fikk sparken)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert måter å lære inn apport med tvang, men uten å påføre fysisk smerte. I denne artikkelen skriver forfatteren allerede på side 2 at det skal påføres smerte under trening. Og på side 7, under kneik 3, står det at man kan klype hunden i øret med en liten treklype til den åpner kjeften, på side 10 skal man dra den etter øret hvis den ikke lystrer, på side 13 skal den irettesettes kraftig ved slurv, på side 13 kan man vise muntlig misnøye overfor hunden og evt presse leppene mot tennene dens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men altså basserer dere ALLE som har fuglehund og driver med jakt på enkelt opplevelser?

Setter dere alle som har en fuglehund og driver med jakt i samme bås?

Det er jo ikke fordommer overhode :P

Hvor mange registrerte fuglehunder (setter o.l. ) fins det i Norge inkludert antall eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon: ingen gjorde noe...

Enig i at det skulle vært gjort noe der og da, men det ble ikke sånn, vi kan ikke reise tilbake i tid å forandre på det, men det kan gjøres noe nå og det ønsker TS å gjøre, hun er bare usikker på hvordan. Leserinnlegg? Snakke med klinikken? Skrive bak på sytesiden? Kontakte avisen (agurktider)? Hadde vært interessant å høre hva folk mener hadde vært mest hensiktsmessig. For det er vel ikke sånn at når man ikke fikk gjort noe der og da, så er alt håp ute, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å eksakt vite hva man skal gjøre i en slik situasjon. Om TS har, som jeg har, (sterk/svak) sosial angst eller lignende, er det ikke bare bare å gripe inn. Jeg blir selv redd i sånne situasjoner, redd for å si ifra og det er helt menneskelig. Det er mange situasjoner, som denne, hvor man ønsker at man hadde handlet annerledes. Det har vi alle vært borti, i ulik grad av alvorlighet.

Det som er viktig er å ta tak i situasjonen i etterkant og gi klar beskjed på at dette er ikke greit. Verken dyrepleierene, TS eller den gamle damen (gamle damen mener jeg er unnskyldt sett forholdene) grep inn, men det er fortsatt viktig å huske på at den virkelige syndebukken ikke er TS eller dyrepleierene, men dette paret.

Behandlingen av hunder, da spesielt fuglehunder og lignende, har vært i mange tilfeller ganske stygg. Men det er viktig å ikke generalisere. Jeg har selv sett svært stygg håndtering av hund på utstilling (den verste situasjonen ble forøvrig tatt taki i etterkant), og det er dessverre mer mishandling av hund enn vi ønsker å innfatte oss med. Det er ingen god begrunnelse for slik oppførsel, og det er bevisst i praksis at man kan godt trene enn hund kun basert på positiv tilnærmelse uten noen form for straff. De fleste hunder ønsker kun å glede sin eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er utrolig at folk oppfører seg slik mot hundene sine, men det virker dessverre ganske vanlig, ser ofte de som kniper og slår og legger hund i bakken :no: Er det folk jeg kjenner sier jeg fra, men det ender alltid i en stor diskusjon der de selvfølgelig mener det er riktig å bruke smerte i oppdragelse og hundetrening. ...Også skjønner de ikke hvordan jeg har klart å lære hunden min ting uten å ha straffet henne fysisk henne én eneste gang! :icon_confused: Å si fra til fremmede tørr jeg rett og slett ikke. De som er så stygge med hunden sin, godtar nok ikke å bli tilsnakket angående oppdragelsesmetoden sin...

Dyrlegen min driver med fuglehund og oppdrar dem visst på denne måten, ble helt sjokkert når jeg fant hjemmesiden hans på nettet med tips om hundeoppdragelse og innlæring av f.eks apport -tenkte at han der skulle jeg ikke ta flere råd ifra! :no:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å se at det er så lett å dra alle fuglehundeiere over en kam :lol: Jeg har forøvrig også inntrykk av at det er mye stygg håndtering, men det er det i alle hundesporter. Fuglehundfolkene går også mer og mer bort fra det. 100 prosent positivt tror jeg det er få som trener, da det er mange innsinkter som skal brytes.

Jeg, personlig, nekter å trene tvangsapport, men jeg har en hund som elsker å apportere. Konsekvensapport trener vi derimot. Han SKAL når han får beskjed, enkelt og greit. Det innebærer ikke at han bankes eller klypes i øret.

Å sitte når det flakser fugl rett foran hunden er ikke lett, men det er fult mulig uten bank det også.

Skal sies at jeg trodde de aller fleste gamle gubber var slemme med hundene sine (fuglehunder) før jeg fikk det selv og har møtt mange fler. Jeg hadde feil inntrykk.

Ja, det er lett å få feil inntrykk.

MIN erfaring per i dag er at hard dressur er på veg ut. De som ennå bedriver og avler etter harde prinsipper lager seg dårlig rykte. Og de får bla ikke solgt valper til seriøse i samme grad som før.

ALDER har lite å gjøre med metode. De som følger med og KAN hund, trener belønningsbasert, og avler hunde som er mottakelig for vanlig dressur. Der trenger man ikke bruke strøm, tvangsapport osv for å få resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre også et ganske dårlig inntrykk av fuglehundmiljøet- ser mye rykk, napp, skremming, lugging, brøling med mer på treningene i området her... :-( Trist og fullstendig unødvendig. Og når det å påføre hunden smerte under trening fortsatt omtales som den beste metoden, så tenker jeg at noen sitter litt fast "i ulvemors sted."

http://www.efhk.no/Tvangsapport.pdf

(Er det ok å legge ut lenke?)

Leste navnet øverst på artikkelen og noe virka litt kjent. Så kom jeg på; den idioten bor jo her han. Faren min kjenner han godt, og det er han jeg har sett røske tak i bikkjene sine nå og da og alltid fått en dårlig følelse av. Dette er mannen alle de yngre med fuglehund ser opp til og får råd av. Blir kvalm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi beskjed til dyrkelinikken. Du har også lov til å bryte inn, stoppe eierene i det de driver med. Det hadde jeg gjort. De får bare bli sure, bikkja er uskyldig oppi det hele, og noen må tale dens sak.

Naboen til foreldrene mine er fulgehudn mann, jeg har aldri sett han være slem med bikkjene sine. Det type ''dressur'' som beskrives her, har jeg sett flere folk drive med, uavhengi av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan jeg kan lese dette anderledes, enn at de påfører hunden faktiske smerter ved innlæring av apport :icon_confused: Forklar meg gjerne, jeg er åpen for ny lærdom :)

Jeg har sett innlæring av slik tvangsapport på video :-/ rett og slett stygt!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvangsapport er et klassisk eksempel på bruk av positiv straff/negativ forsterkning. Først påfører man positiv straff ved å klype i øret. Når hunden tar om apporten, slipper man øret og hunden føler lettelse (negativ forsterkning). Den lærer da å gripe apporten for å unngå smerten ved og bli kløpet i øret.

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk fremgangsmåte! Lurer på hvem som leser som sånt og synes det virker som en lur ide å prøve.

Vel, det er jo sånn sett korrekt bruk av læringsteori. Det er bare at den type innlæring får en del negative konsekvenser som man slipper om man heller bruker positiv forsterkning/negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far trener apport inn med tvang. Har ikke lest artikkelen, så vet ikke om han gjør det på samme måte. Men han driver ikke å klipper i øret til de holder ol. Han er ikke av de verste, men jeg har mange ganger gått fra treninger med han i sinne fordi han gjør ting jeg mener er helt feil. Sier først ifra, men han vet jo best selvsag, og da går jeg bare. Har hatt noen hete diskusjoner om trening med han gitt :P Er utrolig deilig å ha Nora som klaskedekker/sitter osv i glede ved kommando iforhold til hans som nøler og bruker 2sekunder på å se seg litt rundt og så utføre. Men når han ikke har noe vetug å si så kommer alltid "Ser jo på Nora at dillingen har fungert. Hadde du vært litt strengere hadde hun ikke vært sånn". Blir så teit å si at det bryr meg i ræven :P Han vet selv hva det kommer av og har sagt flere ganger han har lyst å besøke "oppdretteren" til Nora...

Men jeg tror miljøet er på rett vei, om en veeeeldig tregt.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...