Røket korsbånd uten operasjon

[Cavalierflat]

Takk dere. Setter stor pris på det. Dette er himla vanskelig og det gjør så utrolig vondt. Savner han så utrolig mye og i går begynte jeg å gråte på jobb fordi jeg fylte opp yndlings godteriet hans i hylla.. Er helt knekt og hver minste lille ting minner meg på han og får meg til å grine.

Idag forsov jeg meg litt og var kjempe stressa fordi jeg måtte jo rekke å mate ozzy og gå med han.. Men han var jo ikke her.

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Måtte jo avlive min ene hund i april og det er forferdelig vondt!

Håper du får det bedre etterhvert og klarer å tenke at du gjorde det beste for Ozzy

Sender deg en klem til

[Odin10]

Kondolerer

[Guest Yellow]

Støtter beslutningen fullt, jeg hadde heller ikke latt min hund gå gjennom enda en operasjon etter så mange og med lang rehabiliteringstid, men såklart er det aldri enkelt å gi slipp.

Kondolerer så mye.

[Ozzy]

Det er godt å høre at avgjørelsen ikke er helt feil. Jeg vet jo selv at det var det rette for han, men jeg føler jo at jeg har "gitt han opp". Men som dyrlegen sa, med alle de operasjonene han har hatt, og risikoen jeg hadde tatt ved å operere så var det best å la han slippe. Vi prøvde, men det gikk ikke som vi håpet. Og han kunne ikke leve resten av livet sitt som han var de siste ukene..

Men helt ærlig så er dette noe av det værste jeg har vært med på. Hver eneste kveld de siste syv årene gikk jeg en kveldstur med han før jeg la meg. Og hver eneste morgen sto det en glad gutt og tok piruetter fordi han var så glad for å se meg. Det gjør så utrolig vondt at han ikke er her mer, og at jeg aldri igjen kan stappe ansiktet mitt ned i den myke pelsen hans.. Jeg gleder meg til sorgen blir litt lettere å kontrollere, lettere å håndtere. For nå så er jeg bare tom og trist og utrolig sliten, og plutselig så er jeg på gråten..

Setter stor pris på kondolanser og klemmer. Det er veldig godt å få luftet hodet litt også, og få høre at man ikke har feilet helt som hundeeier. For det føles jo litt sånn, Ozzy skulle jo ihvertfall bli fjorten år..

[AnnikenK]

Så uendelig trist, men hundens velferd må bestandig gå først. Uansett hvor glad vi er i dem og hvor mye vi vil ha dem hos oss og elske dem resten av livet, så kan vår kjærlighet aldri fjerne smerter og plager en hund måtte ha. Ta vare på de gode minnene i hjertet ditt, og selv om det kommer til å være tunge stunder, så blir det bedre. Jeg griner enda jeg, når jeg ser på bilder av Stitch og savnet etter han er det fortsatt, men smerten går fortere over nå. Noen hunder er sånn at de kryper lengst inn i hjerterota og forblir der.