Jump to content
Hundesonen.no

Roe ned forventninger


Guest lijenta
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Altså han jeg har får forventninger av alt og gjør ting dårlig av den grunnen. HAn blir høy på stress blir vell best å forklare.

Jeg har til nå forholdt meg i ro til han puster roligere før vi gjør en forventet handling. Men så er det bare det at han får jo jubelforventninger bare han skal ut og tisse.

Har dere noen andre tips som også kan jekke han litt ned? Da taes dem i mot med takk. Når jeg får han litt ned på stress så klarer han å gjøre tingene jeg vil han skal gjøre og jeg slipper ringelyden i øret fordi han har vært såpas ivrig.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å gjøre de tingene som han er vant med at vil føre til noe, men så ikke gjøre dét. F.eks om å ta på seg jakke utløser stress, så ta på det jakke ofte, men ikke gjøre noe mer ut av det. Sitt i sofaen med jakke. Bryte mønsteret og bryte forventningene.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Han virker ikke stresset til vanlig, men det er jo forventninger samme hva vi gjør for noe. Og det er den høye forventningen jeg vil ha ned. Ta på seg jakka og sette seg i sofaen må jeg vente med til høsten:) Går i sandaler og går rett ut. Ikke altid han har band når vi går ut heller. Altså jeg varierer på hvordan vi går ut døra og det er like forventninger. Og ja det virker som forventninger og dem er der om vi har gjort mye ller ite i løpet av dagen.

Ja riktig aktivitet hvor mye og hvor lenge med hva. Har ikke funnet nøkellen der, vi varierer med alt fra ikke noe til tur i band til lydiget til appoer trening til sykkeltur til løpeløs(begrenset nå ved bandtvang) til kløvturer og godbitball og sikekrt litt til jeg ikke kommer på. Ser jeg er på rett sporet med å vente han ut. Men morro å få andre tips også.

Altså skal vi trene en plass og begge er i bilen så peser han så bilen rister og jeg har ventet til han har roet seg ned før jeg har gått ut av bilen, Jeg har også ventet med å ta han ut før han puster rolig. Og da var det mye lettere med kontakt og treningen var mer velykket. Men må se på andre ting også. Han er hjemme alene ten å ødelegge som han gjorde av kjedsomhet i starten av livet

Link to comment
Share on other sites

Ha med deg en bok eller telefonen med noe spill på (eller hundesonen :P ) hver gang du skal noe med hunden. Med én gang han begynner å stresse fordi han skjønner hva som skal skje, avbryter du all aktivitet og begynner å lese/spille i stedet (dette med å ha noe annet å gjøre selv er bare for at du ikke skal gå på veggen av kjedsomhet og for at du skal klare å være tålmodig nok til å vente ut hunden). Når han er i rett modus igjen, kan du fortsette. Jeg har sittet noen timer ulike steder i gangen og oppgangen vår og spilt sudoku på telefonen, fordi en viss valp ble litt for glad fordi vi skulle ut på tur/trening ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Hva med å gjøre de tingene som han er vant med at vil føre til noe, men så ikke gjøre dét. F.eks om å ta på seg jakke utløser stress, så ta på det jakke ofte, men ikke gjøre noe mer ut av det. Sitt i sofaen med jakke. Bryte mønsteret og bryte forventningene.

Det funker neppe så lenge de flere ganger om dagen faktisk går ut når hun tar på jakke og sko. Det blir litt som å ignorere en atferd og samtidig gi respons på den flere ganger om dagen. Hunden drar seg heller mer opp i forventningene om kanskje nå? Ikke denne gangen. Men Nå da? Ikke nå heller. Men NÅ da? JAAAAAA!! Nå da? Ikke nå? Osv osv. De får den utløsningen hver gang de faktisk går ut, og da virker det ofte mot sin hensikt. Om man ikke gjør det hele tida da. Kler på seg 50 ganger om dagen så hunden ikke orker å reagere (men istedenfor finner andre signaler på når de faktisk skal ut :lol: )

Jeg ville passa nøye på at jeg ikke trekker meg opp selv og begynner å styre for at hunden er spinnvill, og så ville jeg lagt på lydighet i disse situasjonene og jobba med ro i øvelsene. F.eks sitte mens du kler på deg, tar på halsbånd og kobbel. Og så jobbe med ro i sitten. Ikke utløs sitten med værsågod løp tulling ut, men krev at den skal sitte rolig på andre siden av døra også. Ikke bare sitte stille, men sitte rolig. Synke litt sammen i kroppen og puste skikkelig. Og så over i å gå fot før den får en rolig frikommando når han er der du vil ha han. Ikke bruk for mange forskjellige øvelser i starten, og hunden må kunne øvelsene i seg selv.

Du trenger ikke dempe forventningene, du må styre dem og hjelpe hunden til å styre dem :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Det er vell bare å skru på tålmodigheten og begynne å dempe det.. Samt sette noen krav når han kaver seg opp. Og generell trening på stresshåndtering og driftsveksling..

Kravene blir dårlig gjenomført når han kaver seg opp. Han er omtrent to forkjellige hunder når han er oppkavet og når han er i ro.

Tolmodighetet er skrudd på, vville bare se om det var andre innfalsvinkler enn den jeg har klart å se og ja mobilen er en fin fin ting å bruke til å dra ut tiden med @Pim

@Snusmumriken jeg er bestandig rolig etter hva jeg hører så der vet jeg ikke hva som trekker han opp.

Hn er en morsom fyr som faktisk han ha sine egene løsninger på ting men du hverden å stor forskjell det gjorde med å teste ut at han skulel puste roligere. Å sitte med alle fire labbene i bakken gulvet er nesten umulig når han har høye forventninger, han sitter men hopper opp og ned med forlabbene. Setter ejg til krav da så smisker han skikkelig. Men skal se om det å bruke mer sitt inne før døra går opp og sitt mens jeg låser og sant kan gjøre at han ikke kaver seg opp med en gang

Link to comment
Share on other sites

Kjenner meg så godt igjen og det eneste rådet jeg har er lydighet og det er ikke type klikk og gobit-lydighet. Forventningene skal ligge på bånn til dette ... det er ikke noe moro, og det er innmari slitsomt, men vi slipper hyperstressa hund. Asti er noe ala din type vil jeg tro, og han må ligge i gangen mens jeg tar på meg sko og finner frem alt det andre, så må han sitte for å ta på seg halsbånd og bånd. Sitte til jeg har fått surret meg ferdig. Ut går han på min høyre side og det er strengt forbudt å gå foran med noe mer enn hode. Slik går vi 2-300 meter, så får han slippe frem. Starter han med spinnoff så er det rett tilbake på plassen sin, og vi går enda noen hundre meter. Dette er etter 4 år den beste løsningen så langt. Nix er roligere, Asti er roligere og jeg er rolig. Så da er vi rolige alle sammen og jeg slipper tanken på å omplassere en av dem fordi de fyrer hverandre så opp.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Godt å lese at jeg er inen på rett sporet her men har ikke tenkt lydigheten i samme grad som blir nevnt her. Og lydighet med bare godbit glem det, er ikke en godbit som er stabilt god nok til å tre i mellom forventningene

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Jeg avbrøt aktivitet jeg - i alle fall i sånne dagligdagse situasjoner, som f.eks. når vi skulle ut - det ble jo ett sirkus uten like på et tidspunkt, og dermed så måtte jeg gjøre noe for ellers hadde jeg sparket bikkjene til himmels. Så med mindre de forholder seg HELT rolig når jeg begynner å kle på meg så går jeg og setter meg igjen, det skjer ingenting - enhver tendens til aktivitetshøyning i settinger som "ut på tur" "på med halsbånd" eller "ut av døra" - medfører at jeg avbryter tenkt aktivitet og heller går ut alene og tar en røyk.
Det tok i en periode ekstremt lang tid å komme seg ut på tur, men det har funka - de har fortsatt forventning til tur, men de klarer å beherske seg, så nå står de pent å venter mens jeg kler på meg, mens de får på halsbånd, og de stopper når de kommer på utsiden av døren og venter rolig til jeg får låst, og så går vi ..............
Jeg har ikke kunnet bruke korrigering for da har Noah - som din - blitt sånn hypersmisk og bare MYE verre enn bare gira liksom. MEN - jeg har konsekvent brukt timeout på mine hunder (nettopp pga. av en smule lettantennelig belger som roterte rundt sin egen akse om jeg ble sur), sånn at de har forståelse for konseptet at når aktivitet opphører så er det fordi de må stoppe å tenke seg om.

Det hender innimellom - om jeg pakker leker i tursekken osv. - at forventningene blir litt høye, men nå holder det med å si rolig "slapp av" så setter de seg pent ned og venter uten mas.

Link to comment
Share on other sites

Kravene blir dårlig gjenomført når han kaver seg opp. Han er omtrent to forkjellige hunder når han er oppkavet og når han er i ro.

Tolmodighetet er skrudd på, vville bare se om det var andre innfalsvinkler enn den jeg har klart å se og ja mobilen er en fin fin ting å bruke til å dra ut tiden med @Pim

@Snusmumriken jeg er bestandig rolig etter hva jeg hører så der vet jeg ikke hva som trekker han opp.

Hn er en morsom fyr som faktisk han ha sine egene løsninger på ting men du hverden å stor forskjell det gjorde med å teste ut at han skulel puste roligere. Å sitte med alle fire labbene i bakken gulvet er nesten umulig når han har høye forventninger, han sitter men hopper opp og ned med forlabbene. Setter ejg til krav da så smisker han skikkelig. Men skal se om det å bruke mer sitt inne før døra går opp og sitt mens jeg låser og sant kan gjøre at han ikke kaver seg opp med en gang

Det er jo her tålmodigheten kommer inn. Du må bare ikke gi deg før han greier å gjennomføre. Skal du ut feks så ikke slipp han ut før han faktisk er rolig (ikke belønne forventningene hans), at han skal være rolig er kravet, så får du bare vente til han lander nok til å gjennomføre. Begynner du og sette krav til slikt i "alt" du gjør i hverdagen så vil han etterhvert lande litt. Fordi han lærer og veksle/håndtere stresset/iveren, også i andre situasjoner enn i gangen før man skal ut på tur.

Link to comment
Share on other sites

Altså han jeg har får forventninger av alt og gjør ting dårlig av den grunnen. HAn blir høy på stress blir vell best å forklare.

Jeg har til nå forholdt meg i ro til han puster roligere før vi gjør en forventet handling. Men så er det bare det at han får jo jubelforventninger bare han skal ut og tisse.

Har dere noen andre tips som også kan jekke han litt ned? Da taes dem i mot med takk. Når jeg får han litt ned på stress så klarer han å gjøre tingene jeg vil han skal gjøre og jeg slipper ringelyden i øret fordi han har vært såpas ivrig.

Jeg synes @Belgerpia har en kjempebra beskrivelse av løsningen. Å begynne å "dempe" stressa hunder og ta hensyn så de ikke stresser seg opp, har jeg null tro på. Det ender bare med at du tripper rundt på tærne av redsel for å skape forventninger og holde roen, mens hunden aldri lærer å kontrollere seg selv.

Tvert imot må du vise hunden at ro = tur og moro, mens stress og kav = nada.

Hvordan du gjør det avhenger av situasjonen. I begynnelsen er det kanskje greit å finne noen små ting som må til før en handling, for så å kreve mer etterhvert som han skjønner poenget .. sånn at dere kommer noen vei fort, mener jeg. Det blir jo som en doggie-zen/selvkontrolløvelse hvor tur og aktivitet er belønningen :-)

Link to comment
Share on other sites

Min lille valpis har begynt å stresse seg opp og bjeffe osv når vi skal ut, og når vi har kommet, og det jeg har gjort er å sette krav til lydighet. Skal vi gå ut må du sitte pent først, og vente til jeg har tatt på sko, og du må sitte rolig når jeg kobler på kobbel, og når jeg åpner døra. Du får ikke lov å gå ut før jeg sier vær så god, og før jeg slipper deg løs så må du gå pent ved min venstre side med kontakt. Dette har fungert gull, og forventningen er nå at man må sitte og se på Muttern før man får lov å ha det gøy. Stress og bjeffing har blitt minimert i løpet av fem dager med trening, og dette på en 4,5 mnd gammel valp. Jeg har vært ekstremt konsekvent og svart/hvitt, og har jeg sett det minste tegn på uønsket atferd, så har jeg kommandert sitt. Jeg har selvfølgelig belønnet all ønsket atferd (har gått med endel tubeost de siste dagene), men har hun vært for høy til å høre på meg, så har jeg gitt henne en liten dult i siden og bedt henne følge med.

Lykke til! :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Ja jeg vet at jeg skal få det til. Han har selv i sin iver stortsett vært veldig enkel. Men ser tydelig at noe må gjøres nå for å få oss videre i dressuren san at vi kan konkurere i apport elelr lydighet eller jakt.

Noe lydighet har jeg hatt hele tiden men tipepr på at jeg må bli mer petimeter enn det jeg er nå. Og det merkelige med han er at å ta tak i halsskinnet og bromme litt funker til å roe han ned når han kaver seg opp.

Mange intressante ting og ser jeg har tankene i rett retning og det er godt. FOr får jeg ned forventningene så er han faktisk lettlært og da er det jo morrro. Vi startet vel på hver vår planet når det gjaldt sammarbeid så vi har kommet langt til nå

TOlmodigheten min er mange ganger oppskrytt, derfor veldig viktig å se at det er tolmodigheten som skal til på flere enn han her

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Han er jo bare ung enda så du skal jo ikke se bort ifra at han kommer til å lande litt av seg selv etterhvert også. Men du må nok jobbe litt for det samtidig, det er ikke bare plankekjøring å ha mye hund heller.

Syntes det er spennede å ha mye hund jeg da :) Ja jeg må jobbe med å roe han ned til det nivået hvor vi får mest kontakt og foreløpig når jeg ahr klart det så har han vært topp å jobbe med

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...