Gå til innhold
Hundesonen.no

Att skapa en hund: Epigenetik - mellan arv och miljø


Recommended Posts

Skrevet

Epigenetik - i området mellan arv och miljö - är ett forskningsområde som är i tillväxt. DNA kommunicerar med hjärnan och styr hur beteenden utvecklas. Epigenetiken är en slags brygga som kan förmedla våra erfarenheter både till DNA och till kommande generationer. Ökade kunskaper om epigenetik kan komma få stor betydelse för hundar och hundavel, säger Per Jensen, professor i etologi vid Linköpings universitet. Från Adventure dog conference 2011. Inspelat den 3 december 2011 på Thorildsplans gymnasium i Stockholm. Arrangör: Hundutbildningsgruppen.

Jeg la den her, da det har mer med avl og oppdrett å gjøre enn hundesaker i media :) Veldig interessant, selv for ei som ikke har hatt biologi på over 20 år ;) Ikke altfor mye snakk om hund, men litt er det. Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper. Det var også litt om hvordan erfaringer påvirker DNA over generasjoner, som i at besteforeldres erfaringer viste seg i barnebarns DNA. Tenkte det kanskje kunne være interessant for flere her :)

Skrevet

Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper.

Akkurat dette gjør at jeg stiller meg litt småskeptisk til tisper som blir plassert bort (hos annen oppdretter, hanneier osv) når hun er på slutten av drektighetsperioden og når hun føder. Noen tisper kan selvsagt ta dette på strak labb, men det er ikke bare-bare for en hund og komme til et nytt sted og kanskje skal finne sin plass med flere andre hunder den ikke kjenner, evt ikke har sett på et par år.

Hva vil det ha og si for valpene, med tanke på prenatalt stress? Er dette en praksis som bør revurderes i en del tilfeller?

Skrevet

Dette med prenatalt stress synes jeg er spesielt intr! (tema for masteroppgaven min, selv om det begynner å bli noen år siden, og en vet mer nå).

Skrevet

Ikke om hund, men allikevel innenfor tema:

Cesarean Delivery May Cause Epigenetic Changes In Babies DNA

Despite epidemiological evidence that cesarean birth is associated with a higher risk of conditions such as type-1 diabetes the mechanism is unknown, which may have hampered responses. However, Professor Tomas Ekstrom has provided a step towards an explanation with a paper in the American Journal of Obstetrics and Gynecology.

"In this study, our focus has been whether the way a baby is born can have an impact on a cellular level in the form of epigenetic alterations in DNA,” Ekstrom said.

Ekstrom found higher rates of methylation in stem cells from 18 babies delivered by by cesarean than 25 via vaginal birth. Methylation of DNA affects whether genes are expressed or not within a cell and is the major path through which environmental factors can alter the expression of genetic traits.

Interessant på flere plan dette. I noen raser er det jo mer vanlig med keisersnitt enn at tispene føder selv. Kanskje ikke bare gammeldags å være opptatt av at de skal ha en grei drektighet, kunne føde selv om være gode mødre for valpene sine.

Skrevet

Morsomt det der :) Særlig siden høyere grad av methylering er det flere i gruppen til Pelle Jensen også har funnet hos avkom av feks høner de har utsatt for stress.

Skrevet

Men det er jo ikke bare overmetylering som kan være et problem. Undermetylert er ikke bra det heller :P Hos mennesker er i alle fall undermetylasjon sett ved tvangslidelser. Sitter på mobil så kan finne kilder senere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...