Gå til innhold
Hundesonen.no

Att skapa en hund: Epigenetik - mellan arv och miljø


Recommended Posts

Skrevet

Epigenetik - i området mellan arv och miljö - är ett forskningsområde som är i tillväxt. DNA kommunicerar med hjärnan och styr hur beteenden utvecklas. Epigenetiken är en slags brygga som kan förmedla våra erfarenheter både till DNA och till kommande generationer. Ökade kunskaper om epigenetik kan komma få stor betydelse för hundar och hundavel, säger Per Jensen, professor i etologi vid Linköpings universitet. Från Adventure dog conference 2011. Inspelat den 3 december 2011 på Thorildsplans gymnasium i Stockholm. Arrangör: Hundutbildningsgruppen.

Jeg la den her, da det har mer med avl og oppdrett å gjøre enn hundesaker i media :) Veldig interessant, selv for ei som ikke har hatt biologi på over 20 år ;) Ikke altfor mye snakk om hund, men litt er det. Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper. Det var også litt om hvordan erfaringer påvirker DNA over generasjoner, som i at besteforeldres erfaringer viste seg i barnebarns DNA. Tenkte det kanskje kunne være interessant for flere her :)

Skrevet

Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper.

Akkurat dette gjør at jeg stiller meg litt småskeptisk til tisper som blir plassert bort (hos annen oppdretter, hanneier osv) når hun er på slutten av drektighetsperioden og når hun føder. Noen tisper kan selvsagt ta dette på strak labb, men det er ikke bare-bare for en hund og komme til et nytt sted og kanskje skal finne sin plass med flere andre hunder den ikke kjenner, evt ikke har sett på et par år.

Hva vil det ha og si for valpene, med tanke på prenatalt stress? Er dette en praksis som bør revurderes i en del tilfeller?

Skrevet

Dette med prenatalt stress synes jeg er spesielt intr! (tema for masteroppgaven min, selv om det begynner å bli noen år siden, og en vet mer nå).

Skrevet

Ikke om hund, men allikevel innenfor tema:

Cesarean Delivery May Cause Epigenetic Changes In Babies DNA

Despite epidemiological evidence that cesarean birth is associated with a higher risk of conditions such as type-1 diabetes the mechanism is unknown, which may have hampered responses. However, Professor Tomas Ekstrom has provided a step towards an explanation with a paper in the American Journal of Obstetrics and Gynecology.

"In this study, our focus has been whether the way a baby is born can have an impact on a cellular level in the form of epigenetic alterations in DNA,” Ekstrom said.

Ekstrom found higher rates of methylation in stem cells from 18 babies delivered by by cesarean than 25 via vaginal birth. Methylation of DNA affects whether genes are expressed or not within a cell and is the major path through which environmental factors can alter the expression of genetic traits.

Interessant på flere plan dette. I noen raser er det jo mer vanlig med keisersnitt enn at tispene føder selv. Kanskje ikke bare gammeldags å være opptatt av at de skal ha en grei drektighet, kunne føde selv om være gode mødre for valpene sine.

Skrevet

Morsomt det der :) Særlig siden høyere grad av methylering er det flere i gruppen til Pelle Jensen også har funnet hos avkom av feks høner de har utsatt for stress.

Skrevet

Men det er jo ikke bare overmetylering som kan være et problem. Undermetylert er ikke bra det heller :P Hos mennesker er i alle fall undermetylasjon sett ved tvangslidelser. Sitter på mobil så kan finne kilder senere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...