Gå til innhold
Hundesonen.no

Att skapa en hund: Epigenetik - mellan arv och miljø


Recommended Posts

Skrevet

Epigenetik - i området mellan arv och miljö - är ett forskningsområde som är i tillväxt. DNA kommunicerar med hjärnan och styr hur beteenden utvecklas. Epigenetiken är en slags brygga som kan förmedla våra erfarenheter både till DNA och till kommande generationer. Ökade kunskaper om epigenetik kan komma få stor betydelse för hundar och hundavel, säger Per Jensen, professor i etologi vid Linköpings universitet. Från Adventure dog conference 2011. Inspelat den 3 december 2011 på Thorildsplans gymnasium i Stockholm. Arrangör: Hundutbildningsgruppen.

Jeg la den her, da det har mer med avl og oppdrett å gjøre enn hundesaker i media :) Veldig interessant, selv for ei som ikke har hatt biologi på over 20 år ;) Ikke altfor mye snakk om hund, men litt er det. Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper. Det var også litt om hvordan erfaringer påvirker DNA over generasjoner, som i at besteforeldres erfaringer viste seg i barnebarns DNA. Tenkte det kanskje kunne være interessant for flere her :)

Skrevet

Det var f.eks litt om prenatalt stress, som jo er aktuelt for oss som (forhåpentligvis) har drektige tisper.

Akkurat dette gjør at jeg stiller meg litt småskeptisk til tisper som blir plassert bort (hos annen oppdretter, hanneier osv) når hun er på slutten av drektighetsperioden og når hun føder. Noen tisper kan selvsagt ta dette på strak labb, men det er ikke bare-bare for en hund og komme til et nytt sted og kanskje skal finne sin plass med flere andre hunder den ikke kjenner, evt ikke har sett på et par år.

Hva vil det ha og si for valpene, med tanke på prenatalt stress? Er dette en praksis som bør revurderes i en del tilfeller?

Skrevet

Dette med prenatalt stress synes jeg er spesielt intr! (tema for masteroppgaven min, selv om det begynner å bli noen år siden, og en vet mer nå).

Skrevet

Ikke om hund, men allikevel innenfor tema:

Cesarean Delivery May Cause Epigenetic Changes In Babies DNA

Despite epidemiological evidence that cesarean birth is associated with a higher risk of conditions such as type-1 diabetes the mechanism is unknown, which may have hampered responses. However, Professor Tomas Ekstrom has provided a step towards an explanation with a paper in the American Journal of Obstetrics and Gynecology.

"In this study, our focus has been whether the way a baby is born can have an impact on a cellular level in the form of epigenetic alterations in DNA,” Ekstrom said.

Ekstrom found higher rates of methylation in stem cells from 18 babies delivered by by cesarean than 25 via vaginal birth. Methylation of DNA affects whether genes are expressed or not within a cell and is the major path through which environmental factors can alter the expression of genetic traits.

Interessant på flere plan dette. I noen raser er det jo mer vanlig med keisersnitt enn at tispene føder selv. Kanskje ikke bare gammeldags å være opptatt av at de skal ha en grei drektighet, kunne føde selv om være gode mødre for valpene sine.

Skrevet

Morsomt det der :) Særlig siden høyere grad av methylering er det flere i gruppen til Pelle Jensen også har funnet hos avkom av feks høner de har utsatt for stress.

Skrevet

Men det er jo ikke bare overmetylering som kan være et problem. Undermetylert er ikke bra det heller :P Hos mennesker er i alle fall undermetylasjon sett ved tvangslidelser. Sitter på mobil så kan finne kilder senere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...