Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel


Minhund
 Share

Recommended Posts

Som en hund?

Litt unødvendig svar kanskje?

Sånn for å svare på spørsmålet ditt Piaanne, så har jeg ikke særlig erfaring med rasen - det er sikkert noen andre her inne som vil svare deg bedre enn hva jeg kan. Men jeg har jo hørt at de er ganske egenrådige (eller sta) og ikke spesielt førerorientert og nok dermed ikke er av de mest lettlærte. De har gjerne også lav bjeffeterskel. Dette er jo individbasert også, selvfølgelig, men det er min generelle oppfattning av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vimsete/lettere distré, stikker av når sjansen byr seg, ellers glade og som regel ganske ukompliserte hunder, som jeg ikke har erfaring med at er typisk gneldrehund (men varsling f.eks er jo vanlig).

Er veldig glad i rasen, jeg, kjenner/kjent flere allrighte hunder av rasen. :) Men vær nøye med mentalitet og helse på foreldredyr og velg en seriøs oppdretter om du skal ha valp, er jo useriøse oppdrettere på denne og, og det er jo en populær rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig glad i rasen, jeg, kjenner/kjent flere allrighte hunder av rasen. :) Men vær nøye med mentalitet og helse på foreldredyr og velg en seriøs oppdretter om du skal ha valp, er jo useriøse oppdrettere på denne og, og det er jo en populær rase.

Veldig viktig :)

Har hatt tibbe i snart 12 år. Har ikke kjempe mye erfaring annet enn hunden min, men litt har jeg plukket opp iallefall.

Jeg liker rasen godt og har anbefalt den som førstegangshund flere ganger.

Tispa som jeg har er veldig lett-lært, vi har lært inn mange triks og hun elsker å gå spor og bruke nesen sin. Hun er ikke interessert i leking whatsoever, og det er kun de beste godbitene som gjelder ;) Hun maser ikke og jeg merker nesten ikke at hun er inne i huset. Hun kommer for å få sin "daglige dose" med kos også går hun å legger seg på et annet rom resten av dagen. Som andre raser elsker de turer og å få være med rundt omkring. Tibben kan godt være med på lange fjellturer - null stress (så lenge den er trent greit selvfølgelig)

Men dette er jo ting som er ganske individuelt, vet av tibber som er veeeldig sosiale og blir helt vill i bartene når det er hunder og mennesker rundt omkring. Og som elsker å leke osv osv.

De aller fleste tibber bjeffer på folk og hunder. Det er noe man kan trene på men som man har vanskeligheter med å trene helt bort. Det er en rase som har blitt brukt for varsling og vokt så man må tåle litt lyd. Røyting er det også en hel del av. Mest i røyteperiodene så klart. Det som er kjekt med pelsen deres er jo at den samler seg i små "hårballer" også er det bare å plukke opp når man ser de (aka orker).

Det som er helt sikkert er at det er en populær rase og det er viktig å finne en god oppdretter, både med tanke på fysisk og psykisk helse :) Mye tannproblemer og bakbein/hofte problemer, for å nevne noe.

Er det noe annet du lurer på?

Her er Maja, snart 12 år :)

10288719_10152328922729471_7396035114897

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har Tibbe har noen gode erfaringer og noen dårlige.

Når jeg bodde i Stavanger var det ei nabo dame som hadde en Tibbe den var bare skjønn, mens ei venninne av meg hadde en hann som humpa på alle bein som kom inn dørene deres. Som jeg har sett har de sin egen måte å leve sitt liv på og er i grunn veldig stae. I alle fall de individene jeg har møtt. hehe

j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...