Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden er faktisk ikke en valp og har allerede en personlighet og egne meninger. Jeg tror ikke du bør bekymre deg over at uvaner smitter. Her er hunden jeg har hatt i seks år helt håpløs i visse situasjoner, men den nye unghunden skjønner fort at jeg stiller forskjellige krav til den og retter seg etter det.

  • Like 1
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Skrevet

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vil prøve nå, for som flere har nevnt, så kommer jeg ikke til å "få fred" så lenge jeg ikke vet. Ved å prøve så vet jeg. Men det kommer til å gjøre møkkvondt å levere henne tilbake. Jeg får bare late som vi passer henne og at hun ikke er min. Så får vi se hvordan det går. Henter henne forhåpentligvis om en ukes tid.

  • Like 10
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er hun i hus. Hentet henne i går, og lot Ico bli igjen hos venninna mi. Hovedgrunnen til det var egentlig bare at jeg måtte reise alene, kollektivt, med baby i bæresele, bilstol til baby i den ene hånda, og bare én arm ledig til hund. Da er det greiest å bare ha én hund, ikke to, tilfelle en wituasjon dukker opp. Men vinn-vinn situasjon uansett. Ico får storkost seg på feriekoloni med mange andre hunder, lek og moro, og vi får hatt frøkna alene et par dager før vi tester med to hunder i hus. Det er spennende.

Frøken er litt usikker på situasjonen her nå. Hun er jo for det første vant med å være i flokk, hun kjenner ikke oss, alt er nytt, blabla, men det er ikke verre enn at et par dager vil gjøre susen tror jeg. Hun virker veldig god. Så får vi se hvordan fortsettelsen går :)

  • Like 5
Skrevet

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun er absolutt motakelig for læring, så det kan gå riktig så bra. Men nå har vi jo bare henne her, noe som absolutt overkommelig, men det blir nok noe annet når unge herr Ico kommer hjem og. Blir spennende. Og litt skummelt. Vi får se hvordan det blir.

post-6407-1406729679,7065_thumb.jpg

  • Like 10
Skrevet

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere!! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

  • Like 1
Skrevet
Nå er Ico i hus igjen og. Let the game begin!

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere! :D Hun var kjempe nydelig :) Vil ha oppdateringer!

Takk :) Skal prøve å være flink å oppdatere.

  • Like 3
Skrevet

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på terrassen nå og da, og jeg prøver å trene med frøkna hver dag (fokus) med kattene i nærheten. Så lenge jeg har godbiter, så bryr hun seg veldig lite om kattene. Så yay for det!

Bilde fra første tur alene med dem i dag. Festa i hanefot med strikkbånd i magebelte, og babyen på magen. Funka fjell! Virker som de koser seg sammen :)

20140804_115353.jpg

  • Like 7
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Ikke spør så vanskelig a! Vet du, jeg aner ikke. Mor er blanding, 1/4 schæfer, og har jo derfor ikke noe stamnavn. Kalles Nina ;) Og er en fantastisk enkel og grei hund. Faren kalles Orion, og det er der min kunnskap stopper :P Orion var en tidligere tjenestehund til forsvaret, men som ikke ble brukt, og ble stående på kennel før han ble omplassert, og til slutt havnet hos venninna mi. Hun driver med omplassering av div dyr, pluss hundetrening, særlig problemhunder. Han hadde utviklet en del stereotypisk adferd etter tiden i kennel, men har blitt en utrolig ålreit hund nå.

Jeg kan prøve å få tak i de stamnavn som er å hente. Jeg er så veldig lite kjent i rasemiljøet, så navn sier meg pr dags dato ingenting, og derfor har jeg heller ikke sjekket det opp før evt nå.

  • Like 1
Skrevet

Så gøy å se at du prøver, jeg er tilhenger av å ha prøvd. Det er ingen skam å snu!

Hadde samme følelsen når vi tok inn gamlehunden vår, men det ende utrolig godt. Han ble som det familiemedlemmet som alltid hadde manglet.

Blir spennende å se hvordan det går fremover med dere!

  • Like 1
Skrevet

Hvem er foreldrene hennes? :)

Pappa Orion er visst heller ikke registrert i NKK, kun i forsvarets register. Så her er jeg visst skikkelig dårlig hjelp for deg.

Skrevet

Hva er du usikker på?

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Skrevet

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Skrevet

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Begge deler. Hun er krevende, og på rolige dager som i dag (hatt skikkelig vondt i hodet, pluss vært ute av huset halve dagen på fysio med ungen etc), så blir det en utfordring for henne. Og dermed for meg og. Hun har mye energi, som unghunder flest, og et behov som jeg tydeligvis ikke klarer å tilfredstille hver eneste dag. Siden hun ikke kan gå løst uten at jeg følger 100% med, så blir det av og til veldig mange timer i bur, fler timer enn hva jeg egentlig er komfortabel med. Men jo mer trening jeg får gitt henne, jo fortere vil hun kunne fungere løst. Buret er bare en midlertidig løsning som vi jobber med. Nå står hun i kattegården (uten katter) for å både få litt gress under labbene, og mer tomleplass enn i buret. Det er på ca 16kvm.

Videre så er det jo issuene med Ico som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe i utgangspunktet. Han virker ikke helt til å finne tryggheten i henne, slik han har gjort med andre eldre hunder som setter han på plass, så det er ingen mirakelkur i mallefrøkna for å fikse Ico. Det gjør jo at de begge, ideelt sett, trenger individuelle turer. Og det er jeg usikker på om jeg har kapasitet til å gi på sikt. Mallefrøken burde jo og få trening på tur, ikke bare her hjemme. Og Ico krever at jeg følger såpass mye med på tur, at jeg får ikke trent henne så mye der. Særlig ikke dersom jeg har med ungen og. Hun må lære seg å gå pent i bånd, hun kan ikke alltid gå i sele og magebelte.

Så ja, alt i alt er jeg like usikker nå som for to uker siden. Men vi prøver nok en stund til. Ting funker her hjemme, det går rundt liksom, men jeg vil jo gjerne at det skal mer enn bare funke, dersom hun skal bli her permanent. Så vi får vel egentlig bare se hva som skjer, se hvordan og om brikkene faller på plass. Men hadde vært godt å ikke være så usikker.

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang. Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Skrevet

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang.  Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

  • Like 1
Skrevet

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

  • Like 1
Skrevet
Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

Ja. Jeg bare vet ikke om jeg har så lang tid. Ikke mtp oppdretter, men mtp megselv og samboer. Tar en uke av gangen tror jeg, og ser an. Hun blir nok hvertfall en uke til, med mindre noe skjærer seg.

Skrevet

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

  • Like 2
Skrevet

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

Jeg har tatt tak i det, og så lenge jeg er litt i forkant av henne, og får tatt hun inn og fått kontakt med henne, så bryr hun seg ikke. Så det går absolutt bedre, og snart bryr hun seg ikke i det hele tatt igjen :)

Men som du sier, det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Status nå er at hun skal hjem igjen i morgen. Kanskje for en liten stund, kanskje permanent. Nå i første omgang skal jeg bare få henne litt på avstand for å kunne tenke litt klart igjen. Jeg føler meg veldig sikker på henne, men det er Ico jeg er usikker på. Han har blitt en del verre i utageringene sine. Jeg må få mer kontroll på han. Har meldt oss på videregående hverdagslydighetskurs - igjen - for å få litt mer struktur i treningen. Jeg innser at jeg trenger det, jeg står ganske fast med han. Men det er ikke han denne tråden handler om, selvom det er han som er årsaken til at finfine frøkna drar hjem i morgen. Om et nytt hjem dukker opp for henne og hun flytter dit, om hun blir værende i flokken til venninna mi, eller om hun kommer tilbake hit igjen, vil tiden vise. Det er ingen avgjørelse som er tatt enda.

Det er litt nedelag, det skal jeg innrømme. Men største nedelaget er egentlig følelsen av at jeg ikke får til hund nr én. Mallefrøken er jo en drøm å trene sammenlignet fordi hun er så mild og oppmerksom. Jeg liker den hunden veldig godt, og er skråsikker på at jeg vil trives med henne. Men ico var her først, og han gjør det vanskelig for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...