Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmen om å få pose og sekk


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Hunden er faktisk ikke en valp og har allerede en personlighet og egne meninger. Jeg tror ikke du bør bekymre deg over at uvaner smitter. Her er hunden jeg har hatt i seks år helt håpløs i visse situasjoner, men den nye unghunden skjønner fort at jeg stiller forskjellige krav til den og retter seg etter det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vi

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun e

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på ter

Posted Images

Igjen, tusen tusen takk for alle bidrag, tanker og meninger. Og særlig en takk til dere som sa "nei" faktisk, deres tanker har vært ekstra verdifulle for meg. Likevel har jeg bestemt meg for at jeg vil prøve nå, for som flere har nevnt, så kommer jeg ikke til å "få fred" så lenge jeg ikke vet. Ved å prøve så vet jeg. Men det kommer til å gjøre møkkvondt å levere henne tilbake. Jeg får bare late som vi passer henne og at hun ikke er min. Så får vi se hvordan det går. Henter henne forhåpentligvis om en ukes tid.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er hun i hus. Hentet henne i går, og lot Ico bli igjen hos venninna mi. Hovedgrunnen til det var egentlig bare at jeg måtte reise alene, kollektivt, med baby i bæresele, bilstol til baby i den ene hånda, og bare én arm ledig til hund. Da er det greiest å bare ha én hund, ikke to, tilfelle en wituasjon dukker opp. Men vinn-vinn situasjon uansett. Ico får storkost seg på feriekoloni med mange andre hunder, lek og moro, og vi får hatt frøkna alene et par dager før vi tester med to hunder i hus. Det er spennende.

Frøken er litt usikker på situasjonen her nå. Hun er jo for det første vant med å være i flokk, hun kjenner ikke oss, alt er nytt, blabla, men det er ikke verre enn at et par dager vil gjøre susen tror jeg. Hun virker veldig god. Så får vi se hvordan fortsettelsen går :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun er absolutt motakelig for læring, så det kan gå riktig så bra. Men nå har vi jo bare henne her, noe som absolutt overkommelig, men det blir nok noe annet når unge herr Ico kommer hjem og. Blir spennende. Og litt skummelt. Vi får se hvordan det blir.

post-6407-1406729679,7065_thumb.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett-døgn-med-to-hunder-i-hus-oppdatering: Det går veldig bra! Turene, som var en av mine bekymringer, har vært helt upåklagelige sålangt. Mallefrøken er jo mye i bur, men det får leke tullinger på terrassen nå og da, og jeg prøver å trene med frøkna hver dag (fokus) med kattene i nærheten. Så lenge jeg har godbiter, så bryr hun seg veldig lite om kattene. Så yay for det!

Bilde fra første tur alene med dem i dag. Festa i hanefot med strikkbånd i magebelte, og babyen på magen. Funka fjell! Virker som de koser seg sammen :)

20140804_115353.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er foreldrene hennes? :)

Ikke spør så vanskelig a! Vet du, jeg aner ikke. Mor er blanding, 1/4 schæfer, og har jo derfor ikke noe stamnavn. Kalles Nina ;) Og er en fantastisk enkel og grei hund. Faren kalles Orion, og det er der min kunnskap stopper :P Orion var en tidligere tjenestehund til forsvaret, men som ikke ble brukt, og ble stående på kennel før han ble omplassert, og til slutt havnet hos venninna mi. Hun driver med omplassering av div dyr, pluss hundetrening, særlig problemhunder. Han hadde utviklet en del stereotypisk adferd etter tiden i kennel, men har blitt en utrolig ålreit hund nå.

Jeg kan prøve å få tak i de stamnavn som er å hente. Jeg er så veldig lite kjent i rasemiljøet, så navn sier meg pr dags dato ingenting, og derfor har jeg heller ikke sjekket det opp før evt nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å se at du prøver, jeg er tilhenger av å ha prøvd. Det er ingen skam å snu!

Hadde samme følelsen når vi tok inn gamlehunden vår, men det ende utrolig godt. Han ble som det familiemedlemmet som alltid hadde manglet.

Blir spennende å se hvordan det går fremover med dere!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er du usikker på?

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig.

Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit.

Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har en såpass fleksibel ordning som du har, ifht å gi henne tilbake, så er det kanskje som du sier greit å ha henne en stund for å se om de slitsomme tingene går seg til? For det tror je nemlig det gjør :)

Tenker du at hun blir for krevende? Eller er det mye med to?

Begge deler. Hun er krevende, og på rolige dager som i dag (hatt skikkelig vondt i hodet, pluss vært ute av huset halve dagen på fysio med ungen etc), så blir det en utfordring for henne. Og dermed for meg og. Hun har mye energi, som unghunder flest, og et behov som jeg tydeligvis ikke klarer å tilfredstille hver eneste dag. Siden hun ikke kan gå løst uten at jeg følger 100% med, så blir det av og til veldig mange timer i bur, fler timer enn hva jeg egentlig er komfortabel med. Men jo mer trening jeg får gitt henne, jo fortere vil hun kunne fungere løst. Buret er bare en midlertidig løsning som vi jobber med. Nå står hun i kattegården (uten katter) for å både få litt gress under labbene, og mer tomleplass enn i buret. Det er på ca 16kvm.

Videre så er det jo issuene med Ico som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe i utgangspunktet. Han virker ikke helt til å finne tryggheten i henne, slik han har gjort med andre eldre hunder som setter han på plass, så det er ingen mirakelkur i mallefrøkna for å fikse Ico. Det gjør jo at de begge, ideelt sett, trenger individuelle turer. Og det er jeg usikker på om jeg har kapasitet til å gi på sikt. Mallefrøken burde jo og få trening på tur, ikke bare her hjemme. Og Ico krever at jeg følger såpass mye med på tur, at jeg får ikke trent henne så mye der. Særlig ikke dersom jeg har med ungen og. Hun må lære seg å gå pent i bånd, hun kan ikke alltid gå i sele og magebelte.

Så ja, alt i alt er jeg like usikker nå som for to uker siden. Men vi prøver nok en stund til. Ting funker her hjemme, det går rundt liksom, men jeg vil jo gjerne at det skal mer enn bare funke, dersom hun skal bli her permanent. Så vi får vel egentlig bare se hva som skjer, se hvordan og om brikkene faller på plass. Men hadde vært godt å ikke være så usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du er litt skuffa over at det ikke kjentes riktig ut med en gang.  Hvor lang tid har du på deg før du må bestemme deg?

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang :P evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det".

Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett :)

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Helt klart! Vi, ok jeg, trengte tre mnd på å innse at Hottie ikke skulle noen plass. Da jeg begynte å gråte fordi hun fikk løpetid før planen, og avtalen var at da skulle hun hjem igjen, så skjønte jeg jo at den der ikke skulle noen plass, til tross for graviditetshormoner. :lol: Ting skar seg jo senere da, men heldigvis tok oppdrettern/eiern lupin istede for hottie, så hun kunne vøre hos meg. Det er helt klart pes med liten unge og tre hunder hos oss, men vi vil ikke være uten hottie, og gutta skal hvertfall ingen plass, så da må vi få det til å gå rundt. Nå er jo våre hunder voksne og betraktelig enklere og roligere enn en mallemix og en samojed - men likevel.

Gi det tid og se. Sett gjerne en tidsfrist for at ting skal være i "orden" med klare mål om hvordan ting skal være, og kjenn på hva magefølelsen sier når du kommer dit, du trenger ikke holde deg til planen din, men du vil da lettere kjenne om magefølelsen hyler "nei! hun skal ingen vei!" Eller "åja, ja ok - det er egentlig greit at hun reiser".

Ja. Jeg bare vet ikke om jeg har så lang tid. Ikke mtp oppdretter, men mtp megselv og samboer. Tar en uke av gangen tror jeg, og ser an. Hun blir nok hvertfall en uke til, med mindre noe skjærer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to.

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

Jeg har tatt tak i det, og så lenge jeg er litt i forkant av henne, og får tatt hun inn og fått kontakt med henne, så bryr hun seg ikke. Så det går absolutt bedre, og snart bryr hun seg ikke i det hele tatt igjen :)

Men som du sier, det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Status nå er at hun skal hjem igjen i morgen. Kanskje for en liten stund, kanskje permanent. Nå i første omgang skal jeg bare få henne litt på avstand for å kunne tenke litt klart igjen. Jeg føler meg veldig sikker på henne, men det er Ico jeg er usikker på. Han har blitt en del verre i utageringene sine. Jeg må få mer kontroll på han. Har meldt oss på videregående hverdagslydighetskurs - igjen - for å få litt mer struktur i treningen. Jeg innser at jeg trenger det, jeg står ganske fast med han. Men det er ikke han denne tråden handler om, selvom det er han som er årsaken til at finfine frøkna drar hjem i morgen. Om et nytt hjem dukker opp for henne og hun flytter dit, om hun blir værende i flokken til venninna mi, eller om hun kommer tilbake hit igjen, vil tiden vise. Det er ingen avgjørelse som er tatt enda.

Det er litt nedelag, det skal jeg innrømme. Men største nedelaget er egentlig følelsen av at jeg ikke får til hund nr én. Mallefrøken er jo en drøm å trene sammenlignet fordi hun er så mild og oppmerksom. Jeg liker den hunden veldig godt, og er skråsikker på at jeg vil trives med henne. Men ico var her først, og han gjør det vanskelig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...