Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette har vært oppe i noen tråder her på sonen i det siste, så da tenkte jeg at det kunne være greit å lage egen tråd.

Hvordan gjør du det med parret tispe? Tar du noen hensyn, er det ting du ikke gjør med en potensielt drektig tispe?

Skrevet

Tar de ihvertfall ikke med inn på store innendørs utstillinger. Ute kan man evt. skjerme de litt mer. Utover det bruker jeg de som normalt fram til de selv "sier ifra" at de vil trappe ned.

Skrevet

Holdt hu og de andre hundene i huset borte fra utstillinger og når hun var rundt 4 uker på vei var det båndturer.

Guest Jonna
Skrevet

Gjør som normalt i hverdagen både med trim og annet, trim justerer de selv etterhvert.

Men drar de ikke med på noen stevner/utstillinger o.l. hvor det er ekstremt mange potensielle smittekilder både i form av kroppsvæsker og andre hunder direkte.

Skrevet

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Skrevet

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

Skrevet

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

:lol: DA er man ivrig!!

Skrevet

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Skrevet

I ukene etter Zelda ble parret var hun og Linda hjemme alene når det var masse sprengning på dagtid i boligområdet vårt (huset ristet) og vi måtte kommisjonsmåle henne på utstilling - 5 fine valper ble født. Hadde hun absorbert valpene av det så hadde det kanskje vært like greit.

Skrevet

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Skrevet

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Tror vi er ganske like der i grunn. Har aldri latt vær å reise på utstilling de første 3 ukene etter parring... Men jeg er vel litt sånn "jaja, det går sikkert bra" av meg. Har aldri hatt syke valper, har hatt 3 dødfødte valper dog - men 2 av dem døde i fødselskanalen på vei ut. 3 mann var bare 72 gram og nesten død og umulig å holde liv i - alle 3 fra store kull (7 + 8 + 8 )

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Det er jo risiko man snakket om og ikke at tispene blir automatisk smittet.

Smitterisikoen vil jeg våge påstå har økt betraktelig siste 10 årene med tanke på åpne grenset.

Det er ikke så lenge siden det ikke var normalt å høre russere og øst-europeere på int utstillinger i Norge. Nå tenker man ikke over det en gang. Og de kan bringe med seg mer andre sykdommer eller andre stammer.

Personlig så koster det meg ingenting å unngå at det faktisk blir en faktor som har potensiale å skade valpene.

På lik linje som gravide unngår feks enkelte retter/mattyper selv om de Antagelivis aldri kommer til å bli syk, så er det en risiko tilstede.

Skrevet

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Skrevet

Aldri tatt noen særlige hensyn etter paring. Sef. passet på å overholde grensa for hvor langt ut i drektigheten de kan stille på prøver. Mosjonsmengde og bruk begrenser seg jo selv siste ukene.

Ellers har jeg inntrykk av at de som ikke har hatt noe særlig med kull ofte mener mest om dette temaet??

Skrevet

Behandler tispene mine som normalt fremtid "det motsatte er bevist" :) etter ul og bekreftet drektighet utsetter jeg de for mindre stress. (bussturer, byturer, herjing med ukjente hunder osv)

Skrevet

Jeg "lager" jo mitt første kull i disse dager, og jeg kommer ikke til å behandle Imouto noe annerledes enn vanlig, bortsett fra at hun ikke trenger å dra på noe voldsomt med kløving og klatring akkurat.

Skrevet

No når eg var å para mi tispe tok eg ikkje noko spesielle hensyn i ettertid. Har deltatt på rallystevne og sprunge på fjellet. Det er først No, i siste trimester Me må roe litt ned. Ho seier tydelig ifrå sjølv..

Skrevet

Her leves det et normalt liv med aktivitet som det pleier så lenge de vil. Men jeg skjermer for utstilling i forhold til smitte. Vi har mye mer åpne grenser enn tidligere og alle land er ikke så heldig som Norge i forhold til sykdommer så det er en grei forsikring tenker jeg. :) For min del foretar jeg ikke en risikovurdering på at andre sier det går bra for de har aldri opplevd noe.

Noen burde kanskje skjermes mot sin egen ammehjerne. Men for meg blir det en forskjell på en internasjonal utstilling og feks en blodsporprøve, der får du ikke det samme smittepresset.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...