Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet og Basenji


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Har et ganske enkelt spørsmål angående whippet og basenji, hvordan er radiusen deres? Og er det hunder som er greie å ha løse? Selvfølgelig så er det veldig individuelt når det gjelder hunden, men tenker generelt innen rasen :) Har hørt at basenjien ikke er den letteste hunden å ha løst, så tenkte og spørre her for å få litt flere meninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt basjenji, men to whippeter. Begge to har vært veldig knyttet til meg og kunne ikke funnet på å løpe langt unna/stikke av. Men samtidig ville de jo løpe og forsvant ofte ut av synsfelt i uoversiktelig terreng. Måtte derfor rope på de ofte om vi var på steder med mange andre turgåere og hunder for sikkerhets skyld, men her jeg bor nå møter jeg aldri andre på tur og da er det ikke noe problem - de var alltid rundt neste sving. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min basenji har ikke stor radius alene (og der innså jeg jo at an har jo stor radius i forhold til riesendyret mitt som døde på seg om hun var mer enn 20 meter unna mor), ikke dermed sagt at man får tak i han om det ikke passer han og det verste man gjør om han finner ut han skal på tur, er å gå etter han. Da holder han nemlig radiusen (på ca 100 meter på kjente steder) konstant ut ifra hvor jeg er. :lol:

Men jakt har han mye av, ser han katt ol. så blir radiusen mye lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min whippet holder seg stort sett relativt nært, men radiusen er stor nok til at han løper en del. Dersom han ser andre dyr eller mennesker glemmer han at jeg eksisterer og har uendelig radius :P

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to basenjier har ikke vært bare bare å ha løse akkurat :aww: Innrømmer lett at jeg ikke har kontroll når de er løse, derfor skjer det veldig sjeldent at jeg slipper dem, og da kun på helt oversiktlige plasser. Tidligere har det skjedd at de har stukket av og vært borte i 30 minutter. De kommer jo alltid tilbake til meg, men hvem vet hva de driver med når de er borte... Og dette til tross for at jeg har trent og trent og trent på innkalling :P Superflinke! Men med en gang det er noe mer interessant i nærheten, driter de i meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine kunne fint gå opp mot en km fra meg løse på tur. Den ene bodde ute i to døgn på en øy for han ikke lot seg fange :P basenjier.

Kødder du? Det der er ekstremt- og ikke typisk.

Jeg har opp igjennom årene hatt mange basenjier, og alle har gått løse. Noen har hatt altfor stor radius, andre en veldig behagelig en og svinser alltid rundt meg.

Det kommer an på individer, og hva den blir vant med.

Er du flink med innkallingsopplæring og har den mye løs i valpe- og unghundperioden vil dette selvsagt bli bedre hos den voksne hunden også.

Men en skal være klar over at jakt-innstinktet er der, og skjer det noe spennende er du plutselig veldig lite interessant uansett hvor mange pølser du har i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg kjenner med whippet har dem løse på tur. De kan løpe etter dyr, men stikker ikke av for å stikke, og kommer som regel raskt tilbake dersom de har sett noe. Jeg har aldri opplevd at de har løpt etter noe annet enn fugler - men jeg har vel vært heldig med hvor jeg har gått. Under båndtvangen slipper jeg mine mest på friområder, eller i en bitte liten skog bak huset mitt. Eventuelt i parker og sånt, dersom vi skal kaste ball :)

Min voksne har relativt liten radius, hun går aldri ut av synet - selv ikke i kupert terreng. Valpen tipper jeg kommer til å få en del større radius, da hun virker mer selvstendig i forhold til alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er forøvrig en liten video jeg hadde mens jeg hadde innkallingstrening på Jippi. Bambi er også med på denne videoen. Hun stakk aldri av i hele sitt liv, og holdt seg alltid innen en 200 m radius fra meg, og helst i hælene mine- uansett.

Ingen regel uten unntak? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Da blir konklusjonen min slik:

Whippet: Som oftest veldig grei å ha løs, springer ikke vekk, men kan jage dyr.

Basenji: Viktig og trene på innkalling fra valpe-stadiet, kan ofte lukke ørene viss det er andre ting som er mer interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt relativt hva man kaller "i nærheten også".. I min verden hadde jeg dødd av en hund som holdt seg på 200m avstand.. Det er ikke i nærheten for meg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Enig. Min whippet (og border collien, forsåvidt) holder seg som regel innenfor 30m radius, og jeg synes det er passelig, liksom :P

Andrea, på ipad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Min whippet (og border collien, forsåvidt) holder seg som regel innenfor 30m radius, og jeg synes det er passelig, liksom :P

Andrea, på ipad

Det gjør som regel whippeten min også.. På Store åpne områder der hun kan rase fra seg, tillater jeg selvfølgelig større avstand.. Jeg har den regelen at jeg alltid skal se bikkja, og den skal være nærme nok med tanke hvilke forstyrrelser som kan dukke opp..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...