Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

I en alene situasjon perfekt valp til dårlig tid jep helt klart. Men i bidet her er det to barn og en mann. Ja du skal ha hovedansvaret men mann blir også deltakende samme søren. Da tror jeg jeg hadde tenkt anderledes. Og de av rasen jeg ahr vært borti har eierne sakt at har vært krevende gjennom unghund perioden. Altså oppi de to første årene. Så fra å være enslig og ugunstig tid så har du inne minst tre vriaber til som det skal taes hensyn til. Og jeg tror jeg hadde gått for å vente og fulgt med kennler i både Norge og Sverige

Skrevet

Hmm, vanskelig. Jeg ville valgt den perfekte hunden... Men hvordan kan du være så sikker på at det ikke kommer en perfekt hund om 4-6 år, eller hvor lenge det er til den perfekte tiden kommer? Jeg ville fulgt med fremover, lagt inn følere hos flere oppdrettere, fulgt med på hva de "produserer" og kanskje tatt den tiden det tar å vente på den perfekte hunden til rett tid... Jeg er ganske sikker på at det kommer flere enn denne ene, selv om jeg skjønner godt at når man møter en perfekt hund og forelsker seg, så kjennes det som om at hvis det ikke blir denne, så finnes det ingen andre. Jeg har selv vært der. Men jeg kunne ikke kjøpt dem om ikke tiden lå til rette for det. Skylder hunden at man har tid til den og det den krever. Samme som man skylder ungene den tiden de krever.

Guest *Kat84*
Skrevet

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.
Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)
Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Skrevet

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.

Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.

Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)

Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).
Guest *Kat84*
Skrevet

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).

Angre gjør jeg nok ikke uansett når det måtte bli. Men selv om det blir lange år så har jeg i det minste MYE tid til rådighet for valpen. Men som jeg har sagt her i huset: Det er vel nærmere 2 år enn 10 år. Men det blir når tiden er inne :)

Jeg har god kontakt med flere i miljøet allerede, noe som gjør "valpesyka" mi litt ekstra tøff siden jeg får vite om det meste av kull. Og det er jo grunnen til at det er så vanskelig for meg å sitte i ro og vente og være tålmodig. Jeg har uten tvil funnet MIN rase og da blir det som sikkert mange selv har opplevd mye vanskeligere å vente ;)

Jeg kjenner til en del som rører seg allerede, men med tiden til hjelp så vil jeg ha fordelen av å ha fulgt ekstra godt med over lang tid :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde planer om å skaffe meg valp i sommerferien for å ha optimalt med tid, men da det ble to ledige valper i det perfekte kullet leveringsklare til påska, kjørte jeg opp og plukket ut den oppdretter mente ville passe meg best. Fikk heldigvis hjelp her hjemme av familie da jeg er student, men mye ofring og jobb har det vært. Likevel angrer jeg ikke et sekund! Nå i etterkant begynner jeg å tenke at det kanskje faktisk passet bedre å få ham i påsken enn det det ville gjort nå i sommer :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Normalt ville jeg sakt rett valp på feil tid, ettersom det stort sett er snakk om at den rette valpen er leveringsklar til jul og ikke sommerferien eller noe sånt. Men her er det snakk om flere år. Den rette valpen vil komme igjen i løpet av den tida. Det finnes ikke bare en rett valp for evig og alltid :) Hehe du har jo til og med tid til å få en valp etter en av disse valpene :P

Skrevet

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

  • 5 months later...
Guest *Kat84*
Skrevet

Ja så sitter jeg her med sommerfugler og er så utålmodig at jeg holder på å gå rundt meg selv.
Jeg har fått god kontakt med en oppdretter som avler etter alt det som jeg er opptatt av. Gode familiehunder med bra gemytt, god helse, og funksjonell fysikk (ikke for liten og pinglete, og ikke for stor og kraftig).
Hun henter en ny tispevalp i februar fortalte hun meg. Hun sendte meg melding og lurte på hva tidsperspektivet mitt var.
Hun kommer antakelig til å ha valper igjen i 2018, og vi har nesten avtalt kjøp da. Det gjenstår bare et besøk hos henne slik at hun ser hvordan jeg er rundt hennes hunder. Alt annet er hun meget fornøyd med, både hvordan jeg tenker å trene og stimulere i det daglige, foring, og ja... generelt alt. Men det gjenstår et besøk altså.

Om 3 år så er eldste nesten 13 og yngste nesten 9 år. Og da begynner de å bli såpass selvstendige når det kommer til aktiviteter og venner at de er langt mindre avhengige av oss for å få komme seg til og fra forskjellige ting.
Forhåpentligvis så er vi også i en slik situasjon at mannen slipper å ha reisejobb i perioder, og det vil også gjøre det lettere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at alt går etter planen og at det blir et lite rampetroll i svart og brun på oss en gang i 2018 <3

Guest *Kat84*
Skrevet

Sørg for at du får riktig info av oppdretter, er mitt råd.

Synes bossen er en herlig rase :)

Takk for tips :)

Selv hun som jeg håper jeg får kjøpe av sier det at en oppdretter som aldri har hatt ett eneste problem (eller i hvert fall ikke vil innrømme det) bør en ikke stole på. Og hun har fortalt litt om hva hun har gjort feil, hva hun gjør annerledes, og hvordan hun jobber for å få frem best mulig kombinasjon og best mulig hunder.

Jeg stoler på henne, og har en god magefølelse der.

Kjenner du mye til rasen? :)

Guest Yellow
Skrevet

Helt klart heller perfekt timing fremfor 100% rett hund for min del om jeg måtte ha valgt (men hadde jo ikke valgt en som ikke passet meg av den grunn, og tenker heller ikke på valp).

Er det mer sånn "planlegger ny hund/valp, men det hadde passet LITT bedre om 6 mnds tid" er det jo noe annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...