Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder bli sjalu?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

I mitt hode henger sjalusi og misunnelse sammen og dette er i mitt hode følelser som henger igjen lenge, det være minutter, timer, dager, måneder eller år. Dette er for meg veldig negative følelser både for en selv og for andre (om man lar det gå ut over noen da). Jeg har store vanskeligheter for å se på hunder som vesener med sånne typer følelser i det hele tatt. For meg de komplekse, men enkle vesener og det som gjør hunder til hunder er at de lever akkurat nå, og dette er vel kanskje det jeg liker med hunder. De har liksom evnen til å bare nyte øyeblikket hele tiden og ikke tenke på at en annen hund fikk mer kos en den.

I mitt hode setter man ord på disse reaksjonene hundene kommer med, som jeg mener er ressursforsvar, med menneskelige følelser, da de ligner (men er jo feil teknisk sett). Dette er jo kanskje noe som gjør mennesker til mennesker. Vi liker å menneskeliggjøre dyra våre for å gi atferden dems noe vi kan kjenne oss igjen i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gutten min tar labben å "klorer" meg når jeg sitter på pcn og han er ved siden av meg. Hjelper ikke det krabber han opp på fanget mitt og tar snuten å "dytter" hånden min.

Han er sikkert ikke direkte sjalu, men han liker ikke at jeg gir oppmerksomhet til noe(n) andre enn han alltid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke, som andre har nevnt, like kompleks som mennesker. De har ikke evnen til andreordensoppfattning og føler bare lyst. De kan ikke tenke hypotetisk, altså framover eller planlegge. De reagerer på følelser, behov osv. de har der og da, og tenker ikke på konsekvenser. Jeg tror derfor heller ikke hunder føler sjalusi i den forstand, selvom vi eiera kanskje ønsker at de skal tenke mer ''menneskelig''.

Eks. Venninnen min sin mor har en hund. Hver gang venninnen min kommer på besøk legger hunden seg på morens fang, aldri ellers. Da ligger den stirrer på henne konstant og vrir og vender på seg for å holde oppsyn. Moren forklarer det med at hunden prøver å gjøre venninnen sjalu fordi hun har flyttet hjemmefra og ikke er det lengre. Jeg tror heller det er hunden som markere moren som hennes teritorium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hundegård og gjerdet er jo stort nok så de ikke kan hoppe over til hundenes store fortvilelse. Da så jeg hun ene stilte seg altså som en slags hoppbukk rett ved gjerde og den andre hunden hoppet på ryggen til den som sto ved gjerde og hoppa ekstra høyt :P. De kom ikke over gjerdet, men er ikke det planlegging så vet ikke jeg :)

Det som jeg reagerer på er at vi antar at hunder er på det og det vise. De kan det og det, men for å være ærlig så har vi ingen aning om hva disse skapningene føler og eller om de planlegger eller ikke.

Dersom du noen gang har sett på rodyr jakte så ser en jo klart at de har "planlagt" hvordan det skal skje. selv om det skjer ved hjelp av instinkter. Se på en løveflokk der de ligger spredd i gresset og jager bytter mot "sprinteren", den som faktisk feller bytte på grunn av sin hastighet. Hadde de vært "dumme" hadde de ikke klart å samarbeide på den måten.

Så ja jeg tror at hunder kan føle sjalusi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du refererer til nå er rett og slett lyst og ønsker. Hunden din har lyst på mat, da går han til skålen. Eller kanskje han har lært at hvis han står foran deg å ''poker'', så skjønner du at han vil ha mat osv. Jeg mener ikke at hunder ikke er i stand til å utføre handlinger, noe de åpenbart er. Jeg tenker på planlegging i det forstand at dyr ikke tenker ''Først skal jeg spise, deretter skal jeg leke''. De tar for seg den lysten som er mest fremtredende i det øyeblikket. Selvølgelig er jeg enig i at vi mennesker ikke er i stand til å vite hvordan andre skapninger sanser verden. Hvordan det er å være dem, men det er jo derfor man drøfter og forsker ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men uansett hvor mye en drøfter og forsker så kan man ikke vite hvorfor en hund gjør som den gjør . Den eneste gangen vi kunne ha skjønt hvordan det hadde vært er dersom en kunne vært en hund for en dag. Jeg er sikker på at dersom den muligheten hadde bydd seg, og vi virkelig kunne satt oss inn i hvordan hunden tenker eller hvorfor den gjør som den gjør så hadde hver og en fått en veldig stor aha opplevelse. Nå går det selvsagt ikke an å bli en hund for en dag :P, men noen ting får man aldri vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Gjenoppliver en litt gammel tråd her, men i sammenheng med mine tidligere poster, har den første eksperimentelle studien[1] nå blitt publisert. I tråd med det forskere tidligere har trodd, støtter også denne studien at hunder kan bli sjalu. Fra et vitenskapelig perspektiv, er det kanskje mer interessant at studien beskriver en form for sjalusi som er en primær følelse.

Det er for meg fremdeles overraskende at flere her inne avviser sjalusi hos hunder når evidensen vi i dag har peker på det motsatte.

[1]http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0094597

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mye hunder er sjalu omtrent slik mennesker kan være det: http://www.forskning.no/artikler/2006/august/1156238244.41

Jeg har en sjalu hund og sjalusien likner veldi på søskensjalusi hos barn.

Hva er forresten de viktigste forskjellene på sjalusi og ressursforsvar? Jeg mener det er to forskjellige ord på omtrent samme atferd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære trådstarter, jeg tviler på at det er et stort problem for din valp at du koser med katten i etasjen over.

Min yngste hund har alltid vært av typen som snuser grundig på meg når jeg kommer hjem, mens den eldste sjelden gjør det. Jeg tolker den yngste som at hun er mer nysgjerrig, har en bedre nese, og sjekker hva jeg har gjort mens jeg var borte. Jeg var for eksempel hos en venninne og koste med valper, og da snuste hun veldig på der jeg hadde holdt valpen mot brystet mitt. Den eldste snuste ikke på meg i det hele tatt, hun er ikke like nysgjerrig på hva jeg har gjort.

Jeg tolker det ikke som sjalusi, men som nysgjerrighet, og den yngstes form for å spørre "hva har du gjort da???". Jeg skulle ønske jeg kunne spørre om det samme, for å forstå hvorfor de har makulert papirsøppelet mens jeg er borte :D

Den eldste hunden min er fire år eldre enn den yngste, og har åpenbart vært vant til å være enebarn og få all oppmerksomhet. Nå må hun dele, og det kan jeg bruke til min fordel i lydighetstreningen. Hvis den eldste har en "det passer meg virkelig ikke å være lydig"-dag, så setter jeg henne i bilen, trener med den yngste - og det øker motivasjonen til den eldste, slik at hun jobber mye bedre og viser en bedre samarbeidsvilje i neste økt. Kall det sjalusi, kall det kamp om ressursen Meg & Godbiter, kall det hva du vil. Jeg kan utnytte det til min fordel - men hunder har ikke den lange "grudge'n" som mennesker har. Den eldste snur ikke ryggen til meg og furter om jeg ikke tar henne ut for å trene etter å ha jobbet med den yngste. Hun blir ikke bitter og såret, hvis det er en sjalusi-greie, så er den mer i nuet enn for oss mennesker som kan ha skikkelig dårlig avreagering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...