Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder bli sjalu?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

I mitt hode henger sjalusi og misunnelse sammen og dette er i mitt hode følelser som henger igjen lenge, det være minutter, timer, dager, måneder eller år. Dette er for meg veldig negative følelser både for en selv og for andre (om man lar det gå ut over noen da). Jeg har store vanskeligheter for å se på hunder som vesener med sånne typer følelser i det hele tatt. For meg de komplekse, men enkle vesener og det som gjør hunder til hunder er at de lever akkurat nå, og dette er vel kanskje det jeg liker med hunder. De har liksom evnen til å bare nyte øyeblikket hele tiden og ikke tenke på at en annen hund fikk mer kos en den.

I mitt hode setter man ord på disse reaksjonene hundene kommer med, som jeg mener er ressursforsvar, med menneskelige følelser, da de ligner (men er jo feil teknisk sett). Dette er jo kanskje noe som gjør mennesker til mennesker. Vi liker å menneskeliggjøre dyra våre for å gi atferden dems noe vi kan kjenne oss igjen i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gutten min tar labben å "klorer" meg når jeg sitter på pcn og han er ved siden av meg. Hjelper ikke det krabber han opp på fanget mitt og tar snuten å "dytter" hånden min.

Han er sikkert ikke direkte sjalu, men han liker ikke at jeg gir oppmerksomhet til noe(n) andre enn han alltid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke, som andre har nevnt, like kompleks som mennesker. De har ikke evnen til andreordensoppfattning og føler bare lyst. De kan ikke tenke hypotetisk, altså framover eller planlegge. De reagerer på følelser, behov osv. de har der og da, og tenker ikke på konsekvenser. Jeg tror derfor heller ikke hunder føler sjalusi i den forstand, selvom vi eiera kanskje ønsker at de skal tenke mer ''menneskelig''.

Eks. Venninnen min sin mor har en hund. Hver gang venninnen min kommer på besøk legger hunden seg på morens fang, aldri ellers. Da ligger den stirrer på henne konstant og vrir og vender på seg for å holde oppsyn. Moren forklarer det med at hunden prøver å gjøre venninnen sjalu fordi hun har flyttet hjemmefra og ikke er det lengre. Jeg tror heller det er hunden som markere moren som hennes teritorium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hundegård og gjerdet er jo stort nok så de ikke kan hoppe over til hundenes store fortvilelse. Da så jeg hun ene stilte seg altså som en slags hoppbukk rett ved gjerde og den andre hunden hoppet på ryggen til den som sto ved gjerde og hoppa ekstra høyt :P. De kom ikke over gjerdet, men er ikke det planlegging så vet ikke jeg :)

Det som jeg reagerer på er at vi antar at hunder er på det og det vise. De kan det og det, men for å være ærlig så har vi ingen aning om hva disse skapningene føler og eller om de planlegger eller ikke.

Dersom du noen gang har sett på rodyr jakte så ser en jo klart at de har "planlagt" hvordan det skal skje. selv om det skjer ved hjelp av instinkter. Se på en løveflokk der de ligger spredd i gresset og jager bytter mot "sprinteren", den som faktisk feller bytte på grunn av sin hastighet. Hadde de vært "dumme" hadde de ikke klart å samarbeide på den måten.

Så ja jeg tror at hunder kan føle sjalusi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du refererer til nå er rett og slett lyst og ønsker. Hunden din har lyst på mat, da går han til skålen. Eller kanskje han har lært at hvis han står foran deg å ''poker'', så skjønner du at han vil ha mat osv. Jeg mener ikke at hunder ikke er i stand til å utføre handlinger, noe de åpenbart er. Jeg tenker på planlegging i det forstand at dyr ikke tenker ''Først skal jeg spise, deretter skal jeg leke''. De tar for seg den lysten som er mest fremtredende i det øyeblikket. Selvølgelig er jeg enig i at vi mennesker ikke er i stand til å vite hvordan andre skapninger sanser verden. Hvordan det er å være dem, men det er jo derfor man drøfter og forsker ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men uansett hvor mye en drøfter og forsker så kan man ikke vite hvorfor en hund gjør som den gjør . Den eneste gangen vi kunne ha skjønt hvordan det hadde vært er dersom en kunne vært en hund for en dag. Jeg er sikker på at dersom den muligheten hadde bydd seg, og vi virkelig kunne satt oss inn i hvordan hunden tenker eller hvorfor den gjør som den gjør så hadde hver og en fått en veldig stor aha opplevelse. Nå går det selvsagt ikke an å bli en hund for en dag :P, men noen ting får man aldri vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Gjenoppliver en litt gammel tråd her, men i sammenheng med mine tidligere poster, har den første eksperimentelle studien[1] nå blitt publisert. I tråd med det forskere tidligere har trodd, støtter også denne studien at hunder kan bli sjalu. Fra et vitenskapelig perspektiv, er det kanskje mer interessant at studien beskriver en form for sjalusi som er en primær følelse.

Det er for meg fremdeles overraskende at flere her inne avviser sjalusi hos hunder når evidensen vi i dag har peker på det motsatte.

[1]http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0094597

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mye hunder er sjalu omtrent slik mennesker kan være det: http://www.forskning.no/artikler/2006/august/1156238244.41

Jeg har en sjalu hund og sjalusien likner veldi på søskensjalusi hos barn.

Hva er forresten de viktigste forskjellene på sjalusi og ressursforsvar? Jeg mener det er to forskjellige ord på omtrent samme atferd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære trådstarter, jeg tviler på at det er et stort problem for din valp at du koser med katten i etasjen over.

Min yngste hund har alltid vært av typen som snuser grundig på meg når jeg kommer hjem, mens den eldste sjelden gjør det. Jeg tolker den yngste som at hun er mer nysgjerrig, har en bedre nese, og sjekker hva jeg har gjort mens jeg var borte. Jeg var for eksempel hos en venninne og koste med valper, og da snuste hun veldig på der jeg hadde holdt valpen mot brystet mitt. Den eldste snuste ikke på meg i det hele tatt, hun er ikke like nysgjerrig på hva jeg har gjort.

Jeg tolker det ikke som sjalusi, men som nysgjerrighet, og den yngstes form for å spørre "hva har du gjort da???". Jeg skulle ønske jeg kunne spørre om det samme, for å forstå hvorfor de har makulert papirsøppelet mens jeg er borte :D

Den eldste hunden min er fire år eldre enn den yngste, og har åpenbart vært vant til å være enebarn og få all oppmerksomhet. Nå må hun dele, og det kan jeg bruke til min fordel i lydighetstreningen. Hvis den eldste har en "det passer meg virkelig ikke å være lydig"-dag, så setter jeg henne i bilen, trener med den yngste - og det øker motivasjonen til den eldste, slik at hun jobber mye bedre og viser en bedre samarbeidsvilje i neste økt. Kall det sjalusi, kall det kamp om ressursen Meg & Godbiter, kall det hva du vil. Jeg kan utnytte det til min fordel - men hunder har ikke den lange "grudge'n" som mennesker har. Den eldste snur ikke ryggen til meg og furter om jeg ikke tar henne ut for å trene etter å ha jobbet med den yngste. Hun blir ikke bitter og såret, hvis det er en sjalusi-greie, så er den mer i nuet enn for oss mennesker som kan ha skikkelig dårlig avreagering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...