Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave til hannhundeier


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med skikkelig Norsk spekepølse i en eller annen variant?

Så gøy at dere henter han snart, blir gøy å følge med på bebisene :)

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

Det "naturlige" å ta med er selvsagt noe typisk norsk mat, men det føler jeg er veldig typisk svensk også, men jeg tar kanskje feil? De har jo feks falukorv, det har jo ikke vi... Hm. Hvor får en kjøpt ei spekepølse, da? :blink: Er det sånt de har på velassorterte matbutikker? Hadde også lyst til å kjøpe litt sånne gøyale shibaartifakter fra et sted i HongKong, men pga frakt vil jeg vente til det evt blir noe valper, for da skal valpekjøperne få med seg det, og ikke hadde jeg rukket det nå uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg var på parringsferd, tok jeg ikke med noen ting. Men jeg kjenner folka, og trodde at jeg bare skulle kjøre ned, parre, kjøre hjem (mens det ble overnatting, matservering, to parringer og litt mer bry, så jeg synes de skal få noe når vi prøver igjen neste gang).

I fjor var jeg hos ukjente mennesker i Danmark, og da tok jeg med tre bøker om norsk bernerhistorie - den ene har bilder av flest mulige championer med stamtavle, den andre har bilder av mange andre bernere med stamtavle (det er to tjukke-tjukke bøker), og den tredje er en ren historieberetning fra rasen kom til landet i 1956. Bøkene ble utgitt til jubileet i 2006, men de er jo interessante for å se hvilke hunder som ligger bak det som er i ringen i dag.

Da Foenix ble laget i Sverige, tok jeg med de samme bøkene, samt en fire-fem bokser nugatti, fordi jeg vet hannhundeier elsker nugatti. Så det får hun hver gang jeg ser dem :D

Første hannhunden X'en var hos, der tok jeg med diverse tyggebein og godsaker til hannhunden, for jeg kjente ikke menneskene, de var helt "gjennomsnittlige" hundeeiere uten stor interesse utover å ha en trivelig familiehund (som tilfeldigvis hadde en del av det jeg ønsket i mitt avlsarbeid), og det var begrenset hva en kan finne på til fremmede og ta med på fly blant alt annet en trenger.

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Brunost er forresten en ting jeg vet mange svensker liker, og som de ikke har i Sverige. Det, og Bretagne Kyllingsaus, det finnes ikke i svenske butikker, og jeg kjenner noen som kjøper det hver gang de er i Norge :D Og vår melkesjokolade er superior til deres... Det samme med isen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Takk for svar, håpa du ville titte innom. :) Jeg veit jeg ikke MÅ gi noe, men hallo, den generøsiteten og tilliten hun viser meg gjør meg så glad at NOE skal de få. Jeg kjøper med pølse, melkesjokolade og brunost. :thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det har jeg også tenkt på :) Jeg kjenner ikke hannhundeier i det hele tatt, men har tenkt at jeg vil også gi noe. Men så vanskelig når man ikke kjenenr dem!

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Hun trenger kanskje ikke en hel butikk, men en bukett blir hun nok glad for. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Damn, en hel butikk? Jeg skjønner det er penger i korthårscollieavl :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenalår...ekkelt? :|:cry:

Neida, sånn seriøst, syns det er flott tenkt jeg SEC! Jeg ville vært glad for nesten hva som helst om det blir noe på fluffen min, så syns blomster, sjokkis og brunost høres mer enn toppers ut, virkelig, på alle måter :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør man det med mat til annet land? F eks Tyskland

Det er ikke noe problem med mindre det er innføringsregler til landet. Stort sett gjelder det kun øyland som Storbritannia og Australia. :)

Jeg syntes det høres ut som en kjempeide og gi en bok om rasens historie fra eget land. @SandyEyeCandy - finnes det noen bok om shibaen eller japanske raser i Norge?

Niks, det gjør det ikke. Og alle andre bøker (fra Japan eller USA) har disse allerede, garantert. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde satt stor pris på raserelaterte gaver, jeg er sjelden imponert over mat som gave, vin er alltid greit(med mindre man er avholds som det nevnes)..

Men som sagt er ikke det et alternativ her, da disse menneskene har alt jeg måtte finne på å komme opp med allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...