Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave til hannhundeier


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. :)

Men så er jeg bare helt blank... :rolleyes: Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem.

Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...?

Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

:flowers:

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med skikkelig Norsk spekepølse i en eller annen variant?

Så gøy at dere henter han snart, blir gøy å følge med på bebisene :)

Jeg har stort sett fått ting/mat/sjokolade fra det landet tispeeier kommer fra. Når det er Sverige/Norge så blir det ikke store forskjellen, da... Selbuvotter kanskje;p eller noe sånt...

Jeg tok jo med selbuvotter til oppdretter og hannhundeier i Tsjekkia da jeg hentet Yasmine :lol:. Som hannhundeier har jeg aldri fått noe - annet enn betaling da :). Men jeg hadde nok satt pris på det meste, men gjerne noe spesielt fra landet eier kommer fra - evt noe spesielt fra rasens hjemland :)

Det "naturlige" å ta med er selvsagt noe typisk norsk mat, men det føler jeg er veldig typisk svensk også, men jeg tar kanskje feil? De har jo feks falukorv, det har jo ikke vi... Hm. Hvor får en kjøpt ei spekepølse, da? :blink: Er det sånt de har på velassorterte matbutikker? Hadde også lyst til å kjøpe litt sånne gøyale shibaartifakter fra et sted i HongKong, men pga frakt vil jeg vente til det evt blir noe valper, for da skal valpekjøperne få med seg det, og ikke hadde jeg rukket det nå uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg var på parringsferd, tok jeg ikke med noen ting. Men jeg kjenner folka, og trodde at jeg bare skulle kjøre ned, parre, kjøre hjem (mens det ble overnatting, matservering, to parringer og litt mer bry, så jeg synes de skal få noe når vi prøver igjen neste gang).

I fjor var jeg hos ukjente mennesker i Danmark, og da tok jeg med tre bøker om norsk bernerhistorie - den ene har bilder av flest mulige championer med stamtavle, den andre har bilder av mange andre bernere med stamtavle (det er to tjukke-tjukke bøker), og den tredje er en ren historieberetning fra rasen kom til landet i 1956. Bøkene ble utgitt til jubileet i 2006, men de er jo interessante for å se hvilke hunder som ligger bak det som er i ringen i dag.

Da Foenix ble laget i Sverige, tok jeg med de samme bøkene, samt en fire-fem bokser nugatti, fordi jeg vet hannhundeier elsker nugatti. Så det får hun hver gang jeg ser dem :D

Første hannhunden X'en var hos, der tok jeg med diverse tyggebein og godsaker til hannhunden, for jeg kjente ikke menneskene, de var helt "gjennomsnittlige" hundeeiere uten stor interesse utover å ha en trivelig familiehund (som tilfeldigvis hadde en del av det jeg ønsket i mitt avlsarbeid), og det var begrenset hva en kan finne på til fremmede og ta med på fly blant alt annet en trenger.

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Brunost er forresten en ting jeg vet mange svensker liker, og som de ikke har i Sverige. Det, og Bretagne Kyllingsaus, det finnes ikke i svenske butikker, og jeg kjenner noen som kjøper det hver gang de er i Norge :D Og vår melkesjokolade er superior til deres... Det samme med isen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må ikke gi noe, det er jo ikke som at hannhundeier får mye bry når du tar med deg hannhunden - det er jo forskjell på å få besøk av tispa fire dager på rad hvor en også serverer middag, og det opplegget dere har.

Aktive oppdrettere har jo gjerne "alt" fra før av når det gjelder hundeting.

Takk for svar, håpa du ville titte innom. :) Jeg veit jeg ikke MÅ gi noe, men hallo, den generøsiteten og tilliten hun viser meg gjør meg så glad at NOE skal de få. Jeg kjøper med pølse, melkesjokolade og brunost. :thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det har jeg også tenkt på :) Jeg kjenner ikke hannhundeier i det hele tatt, men har tenkt at jeg vil også gi noe. Men så vanskelig når man ikke kjenenr dem!

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig når en ikke kjenner folk, for de kan være diabetiker (ikke sjokolade), avholds (ikke akevitt) og ha andre faktorer som påvirker gaven. Men samtidig bør jo hannhundeier være glad - bikkja får et nummer, eier får penger, også en gave på toppen? Kan det bli bedre?

I så måte er kanskje blomster safe, om en ikke må drasse det på fly og tog og drosje og rickshaw. Jeg blir i hvert fall ALLTID glad for ei pen plante eller en søt bukett, jeg tar meg sjelden råd til å kjøpe ting jeg dreper, men elsker å ha det i hus når jeg har fått det.

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... :P Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel.

Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra. :)

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Hun trenger kanskje ikke en hel butikk, men en bukett blir hun nok glad for. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er hun jo "bare" hannhundeier og ikke oppdretter, men jeg vet hun gleder seg veldig til å følge med, besøket og følge opp valpene med årene som kommer. Men siden hun ikke er oppdretter har hun sikkert ikke så mye dill :lol: Kanskje jeg skal bestille noe Kortis greie og gi det og en blomsterbutikk :)

Damn, en hel butikk? Jeg skjønner det er penger i korthårscollieavl :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenalår...ekkelt? :|:cry:

Neida, sånn seriøst, syns det er flott tenkt jeg SEC! Jeg ville vært glad for nesten hva som helst om det blir noe på fluffen min, så syns blomster, sjokkis og brunost høres mer enn toppers ut, virkelig, på alle måter :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør man det med mat til annet land? F eks Tyskland

Det er ikke noe problem med mindre det er innføringsregler til landet. Stort sett gjelder det kun øyland som Storbritannia og Australia. :)

Jeg syntes det høres ut som en kjempeide og gi en bok om rasens historie fra eget land. @SandyEyeCandy - finnes det noen bok om shibaen eller japanske raser i Norge?

Niks, det gjør det ikke. Og alle andre bøker (fra Japan eller USA) har disse allerede, garantert. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde satt stor pris på raserelaterte gaver, jeg er sjelden imponert over mat som gave, vin er alltid greit(med mindre man er avholds som det nevnes)..

Men som sagt er ikke det et alternativ her, da disse menneskene har alt jeg måtte finne på å komme opp med allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...