Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gikk min vanlige tur med ozzy i hagen og pusa og plutselig hørte jeg et velkjent Mjau! Han nekta å komme selv men lå å mjaua mens jeg gikk igjennom busker og kratt for å få tak i han. Så nå er han trygt inne. Veldig sulten og kosesyk da men det er ikke rart.

Nå er jeg så utrolig glad! :)

  • Like 12
Skrevet

Ja, er utrolig glad for at han kom hjem.

Har bestemt meg for at han skal bo hos faren min, ihvertfall foreløbig. I natt hadde han klikka helt på filmrommet hvor jeg sperret han inne og prøvd å grave seg ut. Var isopor i hele rommet da det er litt av det under døra. Vi MÅ få lufta i 2.etasje og det går ikke siden han kommer seg ut bare det er en liten glippe. Er uholdbart varmt og i tillegg er Ozzy i 2.etasje om dagen og han må såklart ha lufting.

Han vil tydeligvis ikke bo her, så får se hvordan han får det hos pappa også får jeg tenke over om jeg skal prøve på nytt til høsten/vinteren når luftebehovet ikke er like stort. Han har jo bodd der det første året av livet sitt, og nå det siste halvåret. Og han liker seg der.

Veldig kjip avgjørelse, men tror det er det beste for han og det er viktigere enn at jeg egentlig vil ha han med. Han har det dritkjipt og er bare redd og jeg er livredd for at han skal komme seg ut igjen.

Guest Yellow
Skrevet

Helt ærlig synes jeg det høres ut som det beste alternativet for Fredrik, selvom det såklart er vanskelig for deg. <3

Skrevet

Veldig fint å høre at Fredrik ikke bare har kommet til rette igjen, men også at han har en eier som klarer å tenke på hans beste selv om det ikke er gøy. :console:

Skrevet

Åhhh så godt å lese at du fant han og at alt sto bra til med han. Er ikke lett for katter å flytte, de er jo vanedyr og liker å ha trygge omgivelser. Jeg har selv to omplasseringskatter og det tok tid å få de trygg. Den ene katta mi har brukt rundt ett år på å finne roen her hos oss. Eneste grunn til at jeg likavel har bestemt å beholde han selv om han har hatt vanskelig å finne seg tilrette her, er fordi i hans korte liv har blitt flyttet på flere ganger og han fortjener stabilitet. Håper Fredrik vil trives hos pappan din og godt for deg å ha han hos noen du stoler på og som du kan dra å besøke :)

Skrevet

At Fredrik har det bra er mye viktigere for meg enn at jeg har han. Han er ganske avhengig av meg men han har blitt glad i stemoren min og pappa. Og jeg er der hver søndag også. Så han får jo se meg en del. Han kommer nok til å savne ozzy fælt. De er ganske så gode venner de to.. Men det hjelper ikke når han er redd for Rørlegger'n sine hunder og mistrives i huset. Går nok fint håper jeg. Han er trygg der ihvertfall og det fortjener han!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...