Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og hund fra før?


Elise Andersen
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk valp i fjor sommer ville den da 4 årige hunden min bare være på soverommet i to uker - han ville ikke være på stua sammen med valpen :P Tror han rett og slett ble litt redd av de bråe bevegelsene, haikjeften og det høye lydnivået :P Gikk seg til, men det tok sin tid. Vi valgte å skjerme eldstehunden slik at han fikk alenetid, etterhvert ville han selv være mer og mer sammen med oss på stua igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tre år gammel wachtelhund, og hun var skeptisk og litt brå mot valpen første dagen. Men går bedre dag for dag nå.

SÅ bra :) ja vi får bare ta tida til hjelp.. vil jo helst at den "gamle hunden" skal føle like stor frihet som før selv med en liten valp i hus ! Som sagt over de må jo bli kjent..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

Åh så fint og langt svar.. veldig betryggende. Er vel litt slik Dexter oppfører seg nå.. piler avgårde, men samtidig er det helt ok å ha valpen i nærheten i noen situasjoner..!! Takk for betryggende ord.. da tar vi tiden til hjelp og lar de finne ut av dette på egenhånd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker at mange voksne hunder reagerer slik fordi det blir for "smått" . Jeg har også opplevd dette med voksen hannhund og ny valp.

Han virket rett og slett redd valpen de første dagene, jeg tror det var fordi han var redd for å gjøre noe galt rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...