Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sikkert en teit tittel, men vil beskrive litt nærmere her.

Jeg har en hannhund på 16 mnd som til tider tar oppgaven med å holde "inntrengere" borte litt for seriøst.

Kommer det noen i vår vei ( som er en 300 m lang privat vei) så løper han bjeffende mot de, prøver å skremme dem bort, men er aldri nærgående. Samme hvis noen nærmer seg naustet vårt.

Jeg har vært på mentaltesting med ham, og fikk godt beskrevet adferden hans der. Han er ikke redd, men vil beskytte meg ved å jage bort. I tilegg er han fullstendig uinteresser i fremmede, og det vil aldri falle ham inn å hoppe på noen f.eks.

Han er veldig oppmerksom på om han er i bånd eller ikke (noe som gjør trening med langline vanskelig). Hvordan trene bort dette? Han må gjerne gjøre meg oppmerksom på at noen kommer, men trenger altså ikke jage dem bort. Er det her sladremetoden skal brukes f.eks?

Det opplagte svaret jeg får er vel " hold ham i bånd til evig tid", men det er altså ikke et alternativ. Jeg vil jobbe med dette, slik at jeg kan stole på at han ikke gjør slikt.

Noen tips?

Skrevet

For det første, så lenge han er slik så bør bånd være det eneste alternativet, fram til du har trent det bort. I stor grad kan du antageligvis bruke de samme metodene som på passeringstrening, og da finner du en god del tips på forumet. Kinderegg/sladretrening, gi hunden en annen oppgave (ligge på en bestemt plass etc), timout, grensesetting osv. Du må finne ut hva som fungerer best for din hund og situasjonen, og lære inn og jobbe med det.

Skrevet

Det åpenbare svaret er jo å aldri sette ham i situasjoner der han får anledning til å utvikle denne vaktadferden. Så da er svaret at DU må ta ansvar for at han ikke får løpt nedover veien og "stoppet" inntrengere. Hvordan du skal gjøre det er vanskelig når du absolutt ikke vil ha bikkja i bånd. Sladretrening kan kanskje hjelpe, men da må du sette opp situasjoner der dette skjer, slik at du får trent på det mange ganger.

Noe annet er at du kan strø godiser rundt på plassen der han er når det kommer noen? Ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk?

Mao MÅ du være ute og tilstede når bikkja er ute. ALDRI la ham få lov til å være ute alene, da forsterker han bare adferden sin.

  • Like 1
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar. Merker jo at hormonene er i sving. Godbit på plassen er nok ikke et alternativ, han er nok for fokusert på oppgaven til det. Bruker selvfølgelig bånd på ham nå, men vil ha metoder til å trene på dette i trygge former.

Passering er ikke noe problem.

Takk for optimismen Malamuten! Tenker jeg må arrangere noen situasjoner å trene på. Er ikke så lett å bo grisgrendt alltid:) Blir jo ikke særlig effektiv trening på situasjoner som oppstår annenhver uke.

Han fikk så mye skryt for å være tøff på mentaltesten at jeg glemte å spørre der om hvordan kontrollere/ dempe det. Tenker at dette må være en vanlig problemstilling for dem som har brukshunder (ala RIK).

Skrevet

Det er vanskelig å trene bort noe som oppstår sjelden. Likevel er det sånn at hunder er vanedyr, og får de en vane, så fortsetter de å gjøre sånn.

Det du kan gjøre er å avlære den ene vanen (skremme bort), og lære inn en ny vane (komme til deg). Det betyr at du må ha hunden i langline, så den aldri får sjansen til å skremme bort. Da blir den vant til å ikke gjøre det, fordi det ikke nytter. Du kaller den inn, og om du så må dra han inn de første gangene, så blir det en ny vane etterhvert å komme inn til deg. Belønn masse. Bruk også kindereggmetoden aktivt, og der kan du begynne å trene den inn i andre situasjoner der det passer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

Jeg aner ingen ting om denne hunden er usikker eller ikke, siden jeg ikke har sett han, men at en hund bjeffer for å få fremmede bort fra tomta trenger da ikke være usikkerhet. Det kan være det, men det kan like gjerne være at han nå begynner å vokse på seg litt mot og tørr legge mer alvor bak voktinga si. Alle 16 mnd gamle hunder er ikke usikre selv om de utvikler seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...