Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort forsvar


Trixie
 Share

Recommended Posts

Sikkert en teit tittel, men vil beskrive litt nærmere her.

Jeg har en hannhund på 16 mnd som til tider tar oppgaven med å holde "inntrengere" borte litt for seriøst.

Kommer det noen i vår vei ( som er en 300 m lang privat vei) så løper han bjeffende mot de, prøver å skremme dem bort, men er aldri nærgående. Samme hvis noen nærmer seg naustet vårt.

Jeg har vært på mentaltesting med ham, og fikk godt beskrevet adferden hans der. Han er ikke redd, men vil beskytte meg ved å jage bort. I tilegg er han fullstendig uinteresser i fremmede, og det vil aldri falle ham inn å hoppe på noen f.eks.

Han er veldig oppmerksom på om han er i bånd eller ikke (noe som gjør trening med langline vanskelig). Hvordan trene bort dette? Han må gjerne gjøre meg oppmerksom på at noen kommer, men trenger altså ikke jage dem bort. Er det her sladremetoden skal brukes f.eks?

Det opplagte svaret jeg får er vel " hold ham i bånd til evig tid", men det er altså ikke et alternativ. Jeg vil jobbe med dette, slik at jeg kan stole på at han ikke gjør slikt.

Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, så lenge han er slik så bør bånd være det eneste alternativet, fram til du har trent det bort. I stor grad kan du antageligvis bruke de samme metodene som på passeringstrening, og da finner du en god del tips på forumet. Kinderegg/sladretrening, gi hunden en annen oppgave (ligge på en bestemt plass etc), timout, grensesetting osv. Du må finne ut hva som fungerer best for din hund og situasjonen, og lære inn og jobbe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det åpenbare svaret er jo å aldri sette ham i situasjoner der han får anledning til å utvikle denne vaktadferden. Så da er svaret at DU må ta ansvar for at han ikke får løpt nedover veien og "stoppet" inntrengere. Hvordan du skal gjøre det er vanskelig når du absolutt ikke vil ha bikkja i bånd. Sladretrening kan kanskje hjelpe, men da må du sette opp situasjoner der dette skjer, slik at du får trent på det mange ganger.

Noe annet er at du kan strø godiser rundt på plassen der han er når det kommer noen? Ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk?

Mao MÅ du være ute og tilstede når bikkja er ute. ALDRI la ham få lov til å være ute alene, da forsterker han bare adferden sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Merker jo at hormonene er i sving. Godbit på plassen er nok ikke et alternativ, han er nok for fokusert på oppgaven til det. Bruker selvfølgelig bånd på ham nå, men vil ha metoder til å trene på dette i trygge former.

Passering er ikke noe problem.

Takk for optimismen Malamuten! Tenker jeg må arrangere noen situasjoner å trene på. Er ikke så lett å bo grisgrendt alltid:) Blir jo ikke særlig effektiv trening på situasjoner som oppstår annenhver uke.

Han fikk så mye skryt for å være tøff på mentaltesten at jeg glemte å spørre der om hvordan kontrollere/ dempe det. Tenker at dette må være en vanlig problemstilling for dem som har brukshunder (ala RIK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å trene bort noe som oppstår sjelden. Likevel er det sånn at hunder er vanedyr, og får de en vane, så fortsetter de å gjøre sånn.

Det du kan gjøre er å avlære den ene vanen (skremme bort), og lære inn en ny vane (komme til deg). Det betyr at du må ha hunden i langline, så den aldri får sjansen til å skremme bort. Da blir den vant til å ikke gjøre det, fordi det ikke nytter. Du kaller den inn, og om du så må dra han inn de første gangene, så blir det en ny vane etterhvert å komme inn til deg. Belønn masse. Bruk også kindereggmetoden aktivt, og der kan du begynne å trene den inn i andre situasjoner der det passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt :)

Jeg aner ingen ting om denne hunden er usikker eller ikke, siden jeg ikke har sett han, men at en hund bjeffer for å få fremmede bort fra tomta trenger da ikke være usikkerhet. Det kan være det, men det kan like gjerne være at han nå begynner å vokse på seg litt mot og tørr legge mer alvor bak voktinga si. Alle 16 mnd gamle hunder er ikke usikre selv om de utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...