Gå til innhold
Hundesonen.no

Del dine beste tips for å kontrollere nerver!


Aya
 Share

Recommended Posts

Når jeg skal prestere noe som er viktig for meg blir jeg, som mange andre, fort nervøs. Dette gjelder bare når noen ser på og vurderer det jeg driver med, jeg er f.eks. ikke nervøs for skriftlig eksamen - men jeg regner med at triksene er de samme. De situasjonene jeg blir nervøs i er gjerne de situasjonene det er viktig å holde nervene under kontroll fordi de ødelegger så mye - for eksempel ridestevner (smitter over på hesten), skytetester (vanskelig å skyte bra når man skjelver på hånden) osv. Anyway, jeg tipper vi er flere som sliter med nerver foran sånt noe, så kanskje vi er flere som kan ha nytte av noen tips?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pustetrikset er veldig bra synes jeg, jeg bruker også alltid det. Telling har jeg ikke tenkt på før, men jeg gjør det ukontrollert (teller med fingrene :P ser en smule tvangstankete ut, men det fungerer). I noen situasjoner hjelper det veldig å visualisere det du skal (f.eks. ri en sprangløype feilfritt), mens det i andre situasjoner bare trigger meg til å tenke på alt som kan gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte et telletriks en gang:

- Sitte med hendene på knærne og klappe tre ganger med høyre hånd på høyre kne mens du teller høyt (eller inni deg, men tell iallfall), - tre ganger med venstre hånd på venstre kne mens du teller høyt,

- løfter/tramper tre ganger med venstre forfot mens du teller høyt, og

- løfter/tramper tre ganger med høyre forfot mens du teller høyt.

Dette krever litt konsentrasjon for å bli rett, iallfall for oss som mangler koordinasjon ..

Ellers så kan det hjelpe meg å tenke på en god hendelse når jeg kjenner at jeg begynner å stresse meg opp .. følelsen av solen som varmer i ansiktet, en fin sommerferie fra barndommen, en spesiell utsikt, osv.

Visualisering har jeg tro på ... men det er ganske vanskelig. Jeg har det litt som deg der, Aya, at jeg fort begynner å tenke på alt som kan gå galt - altså det stikk motsatte av hva jeg skal visualisere :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker for meg er å tenke de negstive tankerekkene HELT ut! Hva skjer om alt blir feil, hva er worst case scenareo? Hva gjør jeg om det ikke går? Så legger jeg en plan B;)

Eks; hva om vi ikke klarer appellmerket? Tenk om jeg driter meg ut? Hva om kaizer stresser og jeg ikke får kontakt? Ja, hmm, hva da? Jo, da klarte vi det ikke! Er det egentlig krise? Nei, kan jo prøve igjen senere?

Samme tankerekka går igjen på eksamen, jobbintervju osv. Går det ikke så går det ikke, og jeg baserer aldri ting i nær fremtid på at jeg skal nå målet! Jeg hadde backupplan i tilfelle jeg ikke kom inn på studiet på første forsøk osv.

utrolig hvor mye mindre nervøs jeg blir om jeg tenker gjennom worst case og holder fast ved at å feile ER en realitet, ting går ganske enkelt ikke rett vei alltid;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du nervøs?

For min del så blåser jeg i at noen vurderer meg. Det viktigste er samarbeidet mellom meg og dyret, og de målene vi har satt oss. Har vi jobbet med innsittene i det siste så er jeg fornøyd om de fungerer på stevnet.

Sett deg realistiske mål og fokusere på dem og dyret. Hva har det egentlig å si hva dommeren mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips og råd! Jeg blir nervøs fordi jeg så innmari gjerne vil være verdens flinkeste i alt jeg driver med :P I dag skal jeg skyte opp på en skytebane med en drøss mannfolk som har skutt siden de var små - og jeg vil være fliiiink! Jeg har heller aldri skutt der før, så jeg har ikke full kontroll på hvordan alt fungerer - da blir jeg også nervøs. Jeg er en kontrollfreak, perfeksjonist og har ekstremt konkurranseinstinkt - dårlig kombinasjon :P Men jeg tror de samme mekanismene gjerne gjelder alle, uansett om du er nervøs for eksamen, konkurranse, muntlig fremføring eller møte folk du ikke kjenner. Telletrikset var fint @Helianthus! Og @antonia - det er et godt tips det der. For det ER jo faktisk aldri livsfarlig det jeg er nervøs for, det gjør jo ingenting om det ikke blir perfekt ... sånn egentlig... *puste dypt, trampe med beina, telle stolper i gjerdet og visualisere det jeg skal gjøre på en gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som bikkjene… gjesp :P

Demper meg selv. Er det virkelig ille tar jeg meg en timeout og intervall-løper ned en gang og/eller gangveg på 101% full beinings til den verste "tinglinga" i armer og bein har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visualiserer. Hva jeg skal si og gjøre, hva jeg ønsker å fokusere på, hva som er det viktigste for meg at blir gjort riktig - og hvordan jeg skal gjøre det. Med andre ord sette et hovedmål for det jeg skal gjennom og reflektere over hvordan jeg kan oppnå det.

Jeg prøver å ikke fokusere på det negative, men jeg tenker også gjennom hvordan jeg skal håndtere ting hvis det går skeis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!!

Og gjør du noe ingen har gjort før deg, så er det fordi bare du var smart nok til å tenke det ut. Ergo, så er det intet å grue seg til :)

Så det tenker jeg hardt på hver gang jeg gruer meg til noe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene. :P

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visualisering, samt å sette mål som ikke er resultatorientert. Dvs. ha mål som gjør at hvis du innfrir de målene, så får du et godt resultat uansett (hvis det ga mening :P ).

Gå gjennom stevnedagen, se for deg alt! Se for deg den gode følelsen du får når du treffer blinken, at du har ro i hendene og at ting går som planlagt. Hvor bra det føles når du treffer! At når du ankommer stevneplassen så har du alle ting i orden, du er godt forberedt, du har spist riktig og har god energi.

Hvis du er på skytterstevne så aner ikke jeg noe om skyting, men ikke tenk "jeg skal få makspoeng på hvert eneste skudd, det er mitt mål!".

Tenk f. eks en slalomkjører, han vil fokusere på at han skal ha rett tyngdepunkt i alle svingene, ikke at han skal få den beste tiden i sitt liv (selv om det jo såklart er et overordnet mål, hehe). Eller en skiløper, de visualiserer løypa mange, mange ganger, ser for seg hvert eneste stavtak, på hvilket skjær de setter inn spurten etc.

Avspenningsøvelser kan nok med fordel jobbes med, hvertfall i forbindelse med skyting :) . Feil spenningsnivå i kroppen vil jeg tro har mye å si for om du skjelver i armene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler nervøsitet veldig dårlig. Blir veldig påvirket av det og det ødelegger mye i hverdagen hvis jeg er veldig nervøs. Det er noe av det jeg hater mest. Men jeg gruer meg mest til type ubehagelige/vonde/ekle ting, som for eksempel visdomstannoperasjon/sykehusbesøk/undersøkelser, slike ting. Det jeg må gjøre er å prøve å fokusere på det positive, prøve å få tak i GODE erfaringer fra andre, høre om at det går bra osv. Skrekkhistorier bryter meg mer ned.

Det å stå foran andre folk å snakke er jo noe jeg ikke liker så godt, men det er ikke like ille nervøsitet. Nervøs ja, men ikke ødeleggende. I slike situasjoner gjelder det å forberede seg så godt man bare kan. Lære seg stoffet/foredraget etc godt på forhånd. Så er det bare å hoppe i det. Jeg har lært at øvelse gjør mester. Etter 4 foredrag blir du ikke like nervøs lengere. Da jeg ble leder i hundeklubben var jeg nevøs i starten for å lede møter /ha kurs osv, men nå går det mye bedre.

Konkurranser har jeg erfart at det bare er bra å være nervøs for man blir mer skjerpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg syns det er enklest å fokusere på etterpå, i hvert fall. Da er jeg ferdig med det, så får det gå som det går :)

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Selvbelønning er jeg flink til også :lol: Tror det også er viktig, å unne seg noe fordi man fortjener det, uavhengig av resultatet, fordi man har gjort det man gruet seg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, takk for så mange fine råd folkens! Jeg brukte flere av deres råd i dag - jeg pustet dypt, visualiserte og tenkte litt over hva som ville skje dersom det gikk galt - og så gjorde jeg noe som også fungerer veldig bra, men som ikke er nevnt her enda - snakk med noen om noe annet :P Jeg ble sittende og snakke med en eldre mann om alle hans sykdommer og operasjoner, og da klarte jeg jammen ikke å opprettholde alle nervene. (Det gikk forresten fint, en bom (og fire tiere) på siste runden (5x5x5 skudd) fordi jeg skvatt så innmari da naboen fyrte av noe som minnet om elefantprosjektil - sorry for selvskryt, men det er jo litt på grunn av dere at det gikk bra i dag!!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så ofte nervøs, men sliter veldig med å holde fokus.

Du nevner jo skyting, der konsentrerer jeg meg KUN om meg selv, jeg har musikk under hørselvernene, ser ikke på de andre. Fokuserer på å puste kontrolert og tenke minst mulig. For å ikke tenke så teller jeg, alt mulig jeg ser. Da skyter jeg ekstremt mye bedre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Lurer på om jeg er litt omvendt :P

Jeg distanserer jeg fra det som evt kommer. Leser bok, hører på musikk/lydbok o.l.

Om jeg sitter kverner på det og går igjennom ting gang på gang på gang så blir jeg mer stresset. Er det ikke klart de timene før man skal gjøre noe, så blir det ikke bedre hos meg uansett. Evt så er det utenfor min kontroll uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Takk for tips om ørepropper! Tror jeg skal investere i det ja :) vet du, alle som sliter med nervøsitet og fokus burde drive litt med skyting. Jeg har konkurrert i mye opp igjennom, men ingenting krever så god mental kontroll og fokus som rifleskyting altså. Og takk, det gikk bra ja, ble invitert med på konkurranse og greier :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...