Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

Hun er fiiin :wub:

Skjønner det er slitsomt med passeringene når hun oppfører seg sånn. Min buhund gjorde det samme, men han var aggressiv, og jeg har ikke inntrykk av at Nicki er det, og at det er derfor hun "utagerer"?. Hvordan er hun rundt andre hunder ellers? Kan det være en brist i sosialiseringen som gjør at hun blir så gira? Buhunden min fikk jeg aldri til å fungere i passeringssituasjoner, der ble løsningen å enten snu når vi så en annen hund, velge ruter med lite hunder eller å rett og slett bite tenna sammen og dra han forbi, selv om det da medførte stressa hund resten av turen. Tolleren jeg har nå hadde også en periode hvor hun brukte fryktelig mye lyd og ble veldig oppgira når vi skulle passere hunder (ingen aggresjon, bare forventning), men der hjalp det å gå inn èn gang å fortelle henne at jeg overhodet ikke gidder å forholde meg til den type oppførsel igjen.

Har du prøvd å lære henne å sladre? Søk opp kindereggmetoden om du ikke allerede har prøvd det, kan være verd et forsøk. :)

Lykke til, håper dere kommer i mål, for jeg vet hvor slitsomt det der er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Nei, du må nok regne med og gjøre det mange mange ganger før det begynner å virke på tur, men det er lettere å starte sånn. Blir mer trening og mestring enn å det blir på tur hvor man bare går forbi igjen og igjen og kanskje ikke får til det man vil noen av gangene/veldig sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Det er der jeg håper Adaptil-halsbånd skal kunne hjelpe, for en periode i alle fall hvor vi skal samle mer positive passerings-opplevelser. Og forhåpentligvis mer krevende mosjonering som ikke lar seg kombinere med snusing og slikt, dvs jogging. Skulle prøvd ski om jeg ikke trodde det ble bare bal med båndet og draing når vi ser andre hunder. Overvåker henne med Dog Monitor når jeg er på jobben og hun ligger stort sett bare og slapper av i gangen mens jeg er på jobb, så det er tilsynelatende ingen ting som er problematisk med alene-tiden i alle fall.

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Tenker definitivt på at skarpe fliser ikke vil være noe kult i tarmsystemet...

Skjønner det er slitsomt med passeringene når hun oppfører seg sånn. Min buhund gjorde det samme, men han var aggressiv, og jeg har ikke inntrykk av at Nicki er det, og at det er derfor hun "utagerer"?. Hvordan er hun rundt andre hunder ellers? Kan det være en brist i sosialiseringen som gjør at hun blir så gira? Buhunden min fikk jeg aldri til å fungere i passeringssituasjoner, der ble løsningen å enten snu når vi så en annen hund, velge ruter med lite hunder eller å rett og slett bite tenna sammen og dra han forbi, selv om det da medførte stressa hund resten av turen.

Huff, det var jo ikke noe gøy å høre at dere ikke klarte å løse det. Nicki kan se aggressiv ut helt til hun får snust på den andre hunden. Deretter vil hun som regel så veldig gjerne leke, og om den andre hunden ikke vil leke med henne så kan labben(e) komme og da blir det mer aggressivt. Om den andre hunden er med på leken så går det fint. Skal forøvrig ikke se bort fra at mye kunne vært gjort bedre de første 3-4-5 månedene av hennes liv mtp sosialisering.

Har du prøvd å lære henne å sladre? Søk opp kindereggmetoden om du ikke allerede har prøvd det, kan være verd et forsøk. :)

Vet overfladisk om metoden, og den blir nok studert nærmere og prøvd ut om ikke lenge om ting fortsetter som nå. Kan være det vil hjelpe å bare ri av stormen også og vente til hun er et par år gammel, men jeg tør ikke å ikke ta tak i problemet i tilfelle alder ikke vil gjøre det bedre heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gått noe kurs med henne? Da vil du jo få både eksponert henne for vanskelige miljøer med hunder tett på, du lærer å bli en bedre hundetrener, og dere gjør noe positivt sammen som forhåpentligvis har overføringsverdi til andre situasjoner ("han sier navnet mitt, da blir det godis!"), uten at du bare blir sur og streng og ødelegger livet hennes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har ikke kommet meg på noe mer enn et valpekurs ennå. Hadde håp om å ha mer kontroll på henne i situasjoner med flere hunder før jeg prøvde meg på noe annet (unntatt passeringskurs o.l. da selvsagt).

Jeg ville meldt på kurs jeg. F.eks. ett lydighetskurs løser kanskje ikke problemet deres, men når dere trener sammen øker dere samarbeidet og fokuset på deg, og det vil du etterhvert få igjen for i passeringssituasjoner. Sammen med trening på akkurat passeringer selvfølgelig. Men god lydighetstrenings-/hverdagslydighetskurs legger ett godt grunnlag for annen trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering. Har flyttet igjen til en leilighet nærmere St.Hanshaugen. Merket naturlig nok ekstra stress på Nicki når leiligheten pakkes ned og tømmes mens hun må være igjen, og til slutt være med til et ukjent sted og vente der til jeg har vasket meg ut av forrige leilighet. Samtidig har hun gått med Adaptil halsbånd, og jeg har egentlig ventet på første løpetid. Samtidig har jeg kjørt nazi-regime på å gå pent i bånd og ingen hilsing på andre bånd-hunder, og foret henne godbiter og ros hver gang hun har oppdaget og strammet seg opp for en ny hund innenfor synsvidden. Nå kan hun innimellom sjekke med meg om det er godbit i vente før jeg rekker å reagere på hund i nærheten selv.

Strup-halsbåndet i kombinasjon med nazi-regimet på å gå pent virker å ha fått bort den generelle draingen i båndet, men ikke at hun plutselig farer ut mot en kvist som skal tygges/undersøkes eller gjøre utfall mot en hund i nærheten. Strup-halsbåndet har sannsynligvis utspilt sin rolle, så jeg har byttet det ut med en Cannycollar grime som skal avvenne henne de siste utfall-lytene. Det virker å ha effekt, men Nicki har litt for enkel jobb med å få lirket av seg cannycollar-grimebåndet uten at jeg kunne valgt en mindre modell pga halstykkelsen.

Når det gjelder Adaptil-halsbåndet så ble det satt på dagen før jeg startet flytting, og stress-nivået hennes var høyere enn normalt flytte-dagen og et par dager etter, men falt deretter ned igjen. Syns det virker naturlig, og båndet kan uansett hatt positiv effekt. Det jeg merker nå er at hun kanskje er mer kosete og klengete enn hun var før. Samtidig har hun redusert matlyst, og jeg har derfor byttet for til Provit som både er billigere og enklere enn V&H, dog krever noe mer fryserplass. I tillegg kan hun ha hatt løpetid uten at jeg har kunnet se det med sikkerhet da det ikke har vært blod eller noe opphovning å snakke om. Noe mer slikking, kanskje litt opphovnet, mer kos og breiing for at jeg skal gnu på magen hennes, dårligere matlyst, samt møtt et par hannhundeiere som har spurt om hun har løpetid pga hvordan hundene deres har oppført seg. Mulig de bare unnskylder seg for uoppdragne hunder, dog ;)

Mange faktorer som sammenfaller for tiden, så vanskelig å si hvorfor hun gradvis ble så mye værre den siste tiden/måneden, og hvorfor hun nå fungerer mye bedre igjen. Jeg har i alle fall hatt mye fremgang den siste uken, og kan trygt si jeg ikke lengre skjemmes på tur med henne, og situasjonen er bedre i dag enn for f.eks. to måneder siden, men jeg hadde i alle fall en periode hvor det var helt krise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gikk en tur opp til Blindern og Forskningsparken med Nicki i dag, og la merke til noen vårtegn på turen som jeg tok noen bilder av. Første løpetid er trygt passert, så nå får hun endelig nyte litt frislipp igjen, så lenge det varer. Mye roligere hund inne på kvelden om hun har fått løpt fra seg litt på dagen merker jeg...

post-12881-0-70906500-1426379141_thumb.j

Ellers går vi en del med buhunden Svaale og elghunden Mira rundt omkring ved slottsparken, og har begynt på Unghundkurs på Nesodden hundeskole...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for tiden er jeg veldig fornøyd :) På onsdag var hun kursets mønsterelev (må bl.a. takke for bra valpekurs på det feltet), og siden vi var i en så god steam så sjanset jeg på fredag på å ta kveldsturen uten bånd som et eksperiment (dvs se hvor langt jeg kom før jeg kom til å ta på båndet). Hun går gjerne bedre uten bånd enn med (og bedre med 3m bånd enn 2m bånd). Klokken var vel rundt 22 på kvelden, så jeg forventet å møte få hunder og lite biltrafikk. 500m igjennom Oslos gater opp til St.Hanshaugen, en halvtime på kryss og tvers rundt i den og tilbake. Jeg var ganske raus med Softies'ene da, som gjør at hun omtrent gikk fot til og fra parken. Trengte ikke å tenke på å ta frem båndet. :thumbsup: Brøt vel båndtvang-bestemmelsene når jeg tenker meg om, og med uflaks (f.eks. om det ble satt igang fyrverkeri noe sted) kunne det jo gått galt, så det blir ikke noen flere slike turer i Oslo, men moro å vite at vi klarte det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

marinen-1-1280x329.jpg

Hadde en liten playdate mellom Nicki og Banzai og Senshi i dag på Marinen. Nicki og Banzai fikk herjet bra, mens Senshi holdt seg klokelig borte og var mer i sitt element på andre siden av steingjerdet i skråningen ned til Nidelven.

marinen-6-1280x881.jpg

marinen-8-1280x981.jpg

Buhund-halen og buhund-gemyttet var i alle fall på plass hos Banzai. Kroppslig ellers ligger han nok nærmere Lundehund-rasen, og det er jo svært bra for prosjektet :)

marinen-10-1280x1003.jpg

marinen-11-1280x663.jpg

marinen-12-1157x1024.jpg

marinen-13-1280x726.jpg

marinen-14-1280x541.jpg

marinen-15-1280x777.jpg

marinen-16-1280x894.jpg

Og bare for å bevise at Senshi var med... :)

marinen-2-1280x1012.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett å bli glad i godgutten Banzai ja :) Hadde han fått sprelt fra seg et par-tre måneder til og roet ned kroppen litt så hadde jeg tatt han med hjem :P Det gikk raskt med han når han hadde fått et innfall...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er veldig veldig god ja :wub: Sjarmerer absolutt alle han møter. Selv om han er noget intens og overalt til enhver tid :lol: Men så utrolig lykkelig liten skapning skal man lete lenge etter!
Nicki var god raserepresentant, for vi fikk ikke mindre lyst på buhund etter å ha møtt henne for å si det sånn :wub:

@Poter Ja vi ble litt overrasket over å se hvor stor forskjell det var. Plutselig ble Banzai veldig lik en lundehund i hodet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns Banzai har vokst seg mer og mer lik en lundehund jeg (bortsett fra halen). Hehe om han blir for tøff får han få en tur til sammen med Ymse for nedjekking :lol: Han var ikke så veldig tøff i trynet da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Banzai har vokst seg mer og mer lik en lundehund jeg (bortsett fra halen). Hehe om han blir for tøff får han få en tur til sammen med Ymse for nedjekking :lol: Han var ikke så veldig tøff i trynet da :P

Ja det har virkelig blitt mer og mer lundehund! :ahappy: Halen er hundre prosent buhund!

Han er veldig ydmyk, fin og snill med andre hunder altså, men når han først vil ha noe så vil han ha det med hjerte og sjel x) og så er han en smiskekopp uten like til andre hunder. Det finnes ikke et tøft hår på den kroppen enda :lol:

Men hallo! Selvfølgelig vil han møte Ymse igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg har gjort en liten tabbe da serveren de siste bildene ligger på skal bli med meg til Oslo og vil være offline fra i morgen til 2. påskedag. Jaja, får satse på at Internett overlever - det er jo heldigvis ikke kattungebilder det er snakk om. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...