Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

Hun er fiiin :wub:

Skjønner det er slitsomt med passeringene når hun oppfører seg sånn. Min buhund gjorde det samme, men han var aggressiv, og jeg har ikke inntrykk av at Nicki er det, og at det er derfor hun "utagerer"?. Hvordan er hun rundt andre hunder ellers? Kan det være en brist i sosialiseringen som gjør at hun blir så gira? Buhunden min fikk jeg aldri til å fungere i passeringssituasjoner, der ble løsningen å enten snu når vi så en annen hund, velge ruter med lite hunder eller å rett og slett bite tenna sammen og dra han forbi, selv om det da medførte stressa hund resten av turen. Tolleren jeg har nå hadde også en periode hvor hun brukte fryktelig mye lyd og ble veldig oppgira når vi skulle passere hunder (ingen aggresjon, bare forventning), men der hjalp det å gå inn èn gang å fortelle henne at jeg overhodet ikke gidder å forholde meg til den type oppførsel igjen.

Har du prøvd å lære henne å sladre? Søk opp kindereggmetoden om du ikke allerede har prøvd det, kan være verd et forsøk. :)

Lykke til, håper dere kommer i mål, for jeg vet hvor slitsomt det der er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Nei, du må nok regne med og gjøre det mange mange ganger før det begynner å virke på tur, men det er lettere å starte sånn. Blir mer trening og mestring enn å det blir på tur hvor man bare går forbi igjen og igjen og kanskje ikke får til det man vil noen av gangene/veldig sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Det er der jeg håper Adaptil-halsbånd skal kunne hjelpe, for en periode i alle fall hvor vi skal samle mer positive passerings-opplevelser. Og forhåpentligvis mer krevende mosjonering som ikke lar seg kombinere med snusing og slikt, dvs jogging. Skulle prøvd ski om jeg ikke trodde det ble bare bal med båndet og draing når vi ser andre hunder. Overvåker henne med Dog Monitor når jeg er på jobben og hun ligger stort sett bare og slapper av i gangen mens jeg er på jobb, så det er tilsynelatende ingen ting som er problematisk med alene-tiden i alle fall.

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Tenker definitivt på at skarpe fliser ikke vil være noe kult i tarmsystemet...

Skjønner det er slitsomt med passeringene når hun oppfører seg sånn. Min buhund gjorde det samme, men han var aggressiv, og jeg har ikke inntrykk av at Nicki er det, og at det er derfor hun "utagerer"?. Hvordan er hun rundt andre hunder ellers? Kan det være en brist i sosialiseringen som gjør at hun blir så gira? Buhunden min fikk jeg aldri til å fungere i passeringssituasjoner, der ble løsningen å enten snu når vi så en annen hund, velge ruter med lite hunder eller å rett og slett bite tenna sammen og dra han forbi, selv om det da medførte stressa hund resten av turen.

Huff, det var jo ikke noe gøy å høre at dere ikke klarte å løse det. Nicki kan se aggressiv ut helt til hun får snust på den andre hunden. Deretter vil hun som regel så veldig gjerne leke, og om den andre hunden ikke vil leke med henne så kan labben(e) komme og da blir det mer aggressivt. Om den andre hunden er med på leken så går det fint. Skal forøvrig ikke se bort fra at mye kunne vært gjort bedre de første 3-4-5 månedene av hennes liv mtp sosialisering.

Har du prøvd å lære henne å sladre? Søk opp kindereggmetoden om du ikke allerede har prøvd det, kan være verd et forsøk. :)

Vet overfladisk om metoden, og den blir nok studert nærmere og prøvd ut om ikke lenge om ting fortsetter som nå. Kan være det vil hjelpe å bare ri av stormen også og vente til hun er et par år gammel, men jeg tør ikke å ikke ta tak i problemet i tilfelle alder ikke vil gjøre det bedre heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du gått noe kurs med henne? Da vil du jo få både eksponert henne for vanskelige miljøer med hunder tett på, du lærer å bli en bedre hundetrener, og dere gjør noe positivt sammen som forhåpentligvis har overføringsverdi til andre situasjoner ("han sier navnet mitt, da blir det godis!"), uten at du bare blir sur og streng og ødelegger livet hennes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har ikke kommet meg på noe mer enn et valpekurs ennå. Hadde håp om å ha mer kontroll på henne i situasjoner med flere hunder før jeg prøvde meg på noe annet (unntatt passeringskurs o.l. da selvsagt).

Jeg ville meldt på kurs jeg. F.eks. ett lydighetskurs løser kanskje ikke problemet deres, men når dere trener sammen øker dere samarbeidet og fokuset på deg, og det vil du etterhvert få igjen for i passeringssituasjoner. Sammen med trening på akkurat passeringer selvfølgelig. Men god lydighetstrenings-/hverdagslydighetskurs legger ett godt grunnlag for annen trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering. Har flyttet igjen til en leilighet nærmere St.Hanshaugen. Merket naturlig nok ekstra stress på Nicki når leiligheten pakkes ned og tømmes mens hun må være igjen, og til slutt være med til et ukjent sted og vente der til jeg har vasket meg ut av forrige leilighet. Samtidig har hun gått med Adaptil halsbånd, og jeg har egentlig ventet på første løpetid. Samtidig har jeg kjørt nazi-regime på å gå pent i bånd og ingen hilsing på andre bånd-hunder, og foret henne godbiter og ros hver gang hun har oppdaget og strammet seg opp for en ny hund innenfor synsvidden. Nå kan hun innimellom sjekke med meg om det er godbit i vente før jeg rekker å reagere på hund i nærheten selv.

Strup-halsbåndet i kombinasjon med nazi-regimet på å gå pent virker å ha fått bort den generelle draingen i båndet, men ikke at hun plutselig farer ut mot en kvist som skal tygges/undersøkes eller gjøre utfall mot en hund i nærheten. Strup-halsbåndet har sannsynligvis utspilt sin rolle, så jeg har byttet det ut med en Cannycollar grime som skal avvenne henne de siste utfall-lytene. Det virker å ha effekt, men Nicki har litt for enkel jobb med å få lirket av seg cannycollar-grimebåndet uten at jeg kunne valgt en mindre modell pga halstykkelsen.

Når det gjelder Adaptil-halsbåndet så ble det satt på dagen før jeg startet flytting, og stress-nivået hennes var høyere enn normalt flytte-dagen og et par dager etter, men falt deretter ned igjen. Syns det virker naturlig, og båndet kan uansett hatt positiv effekt. Det jeg merker nå er at hun kanskje er mer kosete og klengete enn hun var før. Samtidig har hun redusert matlyst, og jeg har derfor byttet for til Provit som både er billigere og enklere enn V&H, dog krever noe mer fryserplass. I tillegg kan hun ha hatt løpetid uten at jeg har kunnet se det med sikkerhet da det ikke har vært blod eller noe opphovning å snakke om. Noe mer slikking, kanskje litt opphovnet, mer kos og breiing for at jeg skal gnu på magen hennes, dårligere matlyst, samt møtt et par hannhundeiere som har spurt om hun har løpetid pga hvordan hundene deres har oppført seg. Mulig de bare unnskylder seg for uoppdragne hunder, dog ;)

Mange faktorer som sammenfaller for tiden, så vanskelig å si hvorfor hun gradvis ble så mye værre den siste tiden/måneden, og hvorfor hun nå fungerer mye bedre igjen. Jeg har i alle fall hatt mye fremgang den siste uken, og kan trygt si jeg ikke lengre skjemmes på tur med henne, og situasjonen er bedre i dag enn for f.eks. to måneder siden, men jeg hadde i alle fall en periode hvor det var helt krise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gikk en tur opp til Blindern og Forskningsparken med Nicki i dag, og la merke til noen vårtegn på turen som jeg tok noen bilder av. Første løpetid er trygt passert, så nå får hun endelig nyte litt frislipp igjen, så lenge det varer. Mye roligere hund inne på kvelden om hun har fått løpt fra seg litt på dagen merker jeg...

post-12881-0-70906500-1426379141_thumb.j

Ellers går vi en del med buhunden Svaale og elghunden Mira rundt omkring ved slottsparken, og har begynt på Unghundkurs på Nesodden hundeskole...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for tiden er jeg veldig fornøyd :) På onsdag var hun kursets mønsterelev (må bl.a. takke for bra valpekurs på det feltet), og siden vi var i en så god steam så sjanset jeg på fredag på å ta kveldsturen uten bånd som et eksperiment (dvs se hvor langt jeg kom før jeg kom til å ta på båndet). Hun går gjerne bedre uten bånd enn med (og bedre med 3m bånd enn 2m bånd). Klokken var vel rundt 22 på kvelden, så jeg forventet å møte få hunder og lite biltrafikk. 500m igjennom Oslos gater opp til St.Hanshaugen, en halvtime på kryss og tvers rundt i den og tilbake. Jeg var ganske raus med Softies'ene da, som gjør at hun omtrent gikk fot til og fra parken. Trengte ikke å tenke på å ta frem båndet. :thumbsup: Brøt vel båndtvang-bestemmelsene når jeg tenker meg om, og med uflaks (f.eks. om det ble satt igang fyrverkeri noe sted) kunne det jo gått galt, så det blir ikke noen flere slike turer i Oslo, men moro å vite at vi klarte det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

marinen-1-1280x329.jpg

Hadde en liten playdate mellom Nicki og Banzai og Senshi i dag på Marinen. Nicki og Banzai fikk herjet bra, mens Senshi holdt seg klokelig borte og var mer i sitt element på andre siden av steingjerdet i skråningen ned til Nidelven.

marinen-6-1280x881.jpg

marinen-8-1280x981.jpg

Buhund-halen og buhund-gemyttet var i alle fall på plass hos Banzai. Kroppslig ellers ligger han nok nærmere Lundehund-rasen, og det er jo svært bra for prosjektet :)

marinen-10-1280x1003.jpg

marinen-11-1280x663.jpg

marinen-12-1157x1024.jpg

marinen-13-1280x726.jpg

marinen-14-1280x541.jpg

marinen-15-1280x777.jpg

marinen-16-1280x894.jpg

Og bare for å bevise at Senshi var med... :)

marinen-2-1280x1012.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett å bli glad i godgutten Banzai ja :) Hadde han fått sprelt fra seg et par-tre måneder til og roet ned kroppen litt så hadde jeg tatt han med hjem :P Det gikk raskt med han når han hadde fått et innfall...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er veldig veldig god ja :wub: Sjarmerer absolutt alle han møter. Selv om han er noget intens og overalt til enhver tid :lol: Men så utrolig lykkelig liten skapning skal man lete lenge etter!
Nicki var god raserepresentant, for vi fikk ikke mindre lyst på buhund etter å ha møtt henne for å si det sånn :wub:

@Poter Ja vi ble litt overrasket over å se hvor stor forskjell det var. Plutselig ble Banzai veldig lik en lundehund i hodet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns Banzai har vokst seg mer og mer lik en lundehund jeg (bortsett fra halen). Hehe om han blir for tøff får han få en tur til sammen med Ymse for nedjekking :lol: Han var ikke så veldig tøff i trynet da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Banzai har vokst seg mer og mer lik en lundehund jeg (bortsett fra halen). Hehe om han blir for tøff får han få en tur til sammen med Ymse for nedjekking :lol: Han var ikke så veldig tøff i trynet da :P

Ja det har virkelig blitt mer og mer lundehund! :ahappy: Halen er hundre prosent buhund!

Han er veldig ydmyk, fin og snill med andre hunder altså, men når han først vil ha noe så vil han ha det med hjerte og sjel x) og så er han en smiskekopp uten like til andre hunder. Det finnes ikke et tøft hår på den kroppen enda :lol:

Men hallo! Selvfølgelig vil han møte Ymse igjen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg har gjort en liten tabbe da serveren de siste bildene ligger på skal bli med meg til Oslo og vil være offline fra i morgen til 2. påskedag. Jaja, får satse på at Internett overlever - det er jo heldigvis ikke kattungebilder det er snakk om. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...