Gå til innhold
Hundesonen.no

Nicki - en norsk buhund


Lars J
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Er på hentetur for å ta med Leite-Gårds Nikoline Olavsdatter hjem. 1 av 7 kullsøsken født 15. april i år. Det ble bare iphone-bilder i denne omgangen, og de fleste passerer ikke kvalitetsfilteret

Bare et lite sammensurium av bilder fra de siste ukene...

Posted Images

  • 3 weeks later...

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes.

post-12881-0-72203000-1420754324.jpg

Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake.

post-12881-0-21278200-1420754333.jpg

Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket.

Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen.

Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

post-12881-0-03885900-1421143710_thumb.j

post-12881-0-75540100-1421143710_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen.

Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk :) Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp.

Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag.

Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også.

Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart...

Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

post-12881-0-18610000-1422128432.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt hun er bedre!
Jeg føler ikke at jeg kan svare på problemet da jeg har hatt en hund med problem rundt andre hunder og det ble egentlig bare verre.
Menn jeg tror å finne en treningsmetode som fungerer for dere og være veldig konsekvent på å alltid følge den, selv bare på "tisserunden" er noe av nøkkelen. Spent på om du får noen gode råd her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedlig at hun er dust ved passeringer, men ellers virker hun jo som en flott hund. Både av utseendet og væremåten hennes.

Jeg har alltid bare dratt med meg bikkja forbi, ikke sett på den andre hunden engang, og korrigert ved å si nei hvis de gjør noen utfall. Ikke alltid vi kommer forbi uten lange neser (at hundene gjerne vil bort til den andre), men har lite krøll med de. Men nå har jeg aldri opplevd en hund som er helt der Nicki er. Passeringskurs kan sikkert hjelpe dere, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gjør veldig lurt i å ha litt tydeligere rammer og mindre plass til vims (flexi osv) om hun har litt lett for å stresse seg opp. Har selv vært igjennom en del stress og det er mulig og få ned med litt målrettet jobbing, men har du vurdert et kurs e.l. hvor du kan få litt god hjelp? Eller har du forsøkt å drive mer miljøtrening? Altså at du ikke bare går tur, men at du oppsøker litt vanskelige miljø med en del hunder og bare oppholder deg der helt til hun er rolig. :) Ville bare fortsatt å bruke godbiter forøvrig, bare gi litt mindre mat, evt trim litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset".

Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Det er nok noe som tar tid å fikse ja :) Og du må bestemme deg for hva du skal gjøre når du møter andre hunder og gjøre det samme hver gang så hun vet hva hun kan forvente (og gjøre det samme hver gang det ikke funker). Jeg tror du er på rett vei når du blir tydelig og setter litt krav til henne. Aldri la henne hilse på andre hunder sånn i forbifarten. Når folk spør om de kan hilse sier du nei. Om de prøver å slippe bort hunden sin uten å spørre sier du tydelig at de ikke skal hilse. Ikke bry deg om hva de andre tenker :) Når hun skal få være sosial med andre hunder, så møtes dere og slipper dem eller går en tur sammen i samme retning i bånd. Skal du slippe henne i lek, så ha tydlige signaler så hun klarer å skille ut når det er lek og når det bare er en passering. Også tror jeg du må tenke gjennom om det er noe i hverdagen du kan gjøre som senker stressnivået hennes generelt. For det er nok der mye av problemet ligger. Hun ligger fryktelig høyt i stress i utgangspunktet :) Antagelig er det litt genetikk inni bildet også ifht stressnivå, men det er sikkert noen grep i hverdagen du kan gjøre?

Pinner gir ikke næring nei :P Men det kan være litt skummelt om hun svelger så store fliser at de kan sette seg fast eller at det blir så mye at magesekken fylles opp. Så lurt å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...