Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært på utstilling 1 gang i mitt liv (med egen hund, ikke bare som tilskuer), og det er 10 år siden. Den gang lurte jeg veldig på om det var lov å bruke godbiter i ringen, og fikk til svar fra de i nærmiljøet at det egentlig ikke er det, men at mange brukte å snike litt med godbiter likevel. Pliktoppfyllende og ærlig som jeg er brukte jeg altså ikke godbiter.

Nå har jeg meldt tenåringspøbelen min på et par utstillinger mest for å glede oppdretteren, og har trent litt. For meg er ikke dette noen stor greie, og jeg er fornøyd bare vi kommer igjennom det hele uten at jeg dummer meg alt for mye ut eller fornærmer noen, men jeg lurer fortsatt på det samme.

Er det lov å bruke godbiter i ringen? Hvis nei, hvordan klarer dere å motivere hundene deres? Min gjør alt for en godbit, men jeg tror det skal bli vanskelig å holde fokuset hennes på meg uten at jeg har med snacks!

Skrevet

Tror ikke det står noe sted at det ikke er lov. Jeg bruker både godbiter og leker, alt etter hva som får den hunden til å vise seg best mulig fram.

Skrevet

En del dommere nekter deg å bruke det. For vår del har jeg faktisk bedre fokus fra hunden uten godbiter. Da blir han ikke så opptatt av maten men av meg.

Skrevet

Det er lov,men veldig irriterende å komme inn etter godbitautomatene :) Når hele gulvet er fult av pølse er det ikke lett å få en støvsuger til å vise seg pent.

  • Like 3
Skrevet

Det er veldig mange som bruker godbiter og mange dommere som ikke bryr seg (og noen få som gjør det). Jeg er i ringen så få minutter at jeg tar bare en liten neve og gjemmer i ene hånden. Er ikke nok til at det blir strødd rundt. Så kan det være en ide og ikke gi så mye akkurat når dommeren ser på din hund, og kanskje heller ikke rett før hunden skal på bordet/dommeren skal se over hunden, hvis du har godbiter som setter seg mellom tennene på hunden.

Så jeg gir i det vi går inn og stiller opp, litt etter vi har travet en runde og litt mens dommeren ser på de andre - da opprettholder jeg interessen hans når dommeren ser på oss og han ikke får. Også får han etter han har vært på bordet, slik at det blir forventninger der også.

Skrevet

Endel dommere ønsker ikke overdreven godbitbruk grunne potensielt matforsvar når de skal gå over hunden har jeg fått høre. Vi bruker godbiter med måte, det er fint å ha fremme når han skal stilles opp og skal fokusere på noe, også får han en liten belønning når dommeren er ferdig med å tafse :)

  • Like 1
Skrevet

Ikke fôr bikkja med godbiter når dommer skal gå over dyret, ikke strø godbiter i ringen. Bruk det som en belønning når den har gjort noe bra, dvs ikke konstant stappe i kjeften. Klarer man å holde det ca der så er det ikke noe problem :)

Skrevet

Tusen takk for veldig gode svar! Nå skjønner jeg hvorfor noen ikke setter pris på det, og da er det lettere å gjøre det rett.

Det blir ikke mer enn en bitteliten håndfull på Frøken Sikleguri uansett, og den skal jeg klare å manøvrere mellom meg og hundekjeften uten svinn.

Yes, nå gleder jeg meg plutselig til første utstillingen vår! Takk takk! :wub:

  • Like 1
Skrevet

Bare husk å bruke myke godiser som glir lett ned. Blir hunden gående og knaske og tygge, blir det mye sikling og matrester ik tenner og munnviker. Uappetittlig for dommeren !

Skrevet

Sikkel blir det nok dessverre litt av uansett, derfor skal jeg holde godbitbruken til et minimum, Patricia! Knasking er jeg ikke redd for, da frøkna spiser som en støvsuger. Er det mat i nærheten av snutepartiet hennes så forsvinner det bare. Man skulle tro hun innhalerte dem!

Nei, hun får belønnes ordentlig etter vi er ferdig, også tar jeg bare med noen få (små!) godbiter som motivasjon i ringen.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...