Gå til innhold
Hundesonen.no

Teit spørsmål


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært på utstilling 1 gang i mitt liv (med egen hund, ikke bare som tilskuer), og det er 10 år siden. Den gang lurte jeg veldig på om det var lov å bruke godbiter i ringen, og fikk til svar fra de i nærmiljøet at det egentlig ikke er det, men at mange brukte å snike litt med godbiter likevel. Pliktoppfyllende og ærlig som jeg er brukte jeg altså ikke godbiter.

Nå har jeg meldt tenåringspøbelen min på et par utstillinger mest for å glede oppdretteren, og har trent litt. For meg er ikke dette noen stor greie, og jeg er fornøyd bare vi kommer igjennom det hele uten at jeg dummer meg alt for mye ut eller fornærmer noen, men jeg lurer fortsatt på det samme.

Er det lov å bruke godbiter i ringen? Hvis nei, hvordan klarer dere å motivere hundene deres? Min gjør alt for en godbit, men jeg tror det skal bli vanskelig å holde fokuset hennes på meg uten at jeg har med snacks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange som bruker godbiter og mange dommere som ikke bryr seg (og noen få som gjør det). Jeg er i ringen så få minutter at jeg tar bare en liten neve og gjemmer i ene hånden. Er ikke nok til at det blir strødd rundt. Så kan det være en ide og ikke gi så mye akkurat når dommeren ser på din hund, og kanskje heller ikke rett før hunden skal på bordet/dommeren skal se over hunden, hvis du har godbiter som setter seg mellom tennene på hunden.

Så jeg gir i det vi går inn og stiller opp, litt etter vi har travet en runde og litt mens dommeren ser på de andre - da opprettholder jeg interessen hans når dommeren ser på oss og han ikke får. Også får han etter han har vært på bordet, slik at det blir forventninger der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel dommere ønsker ikke overdreven godbitbruk grunne potensielt matforsvar når de skal gå over hunden har jeg fått høre. Vi bruker godbiter med måte, det er fint å ha fremme når han skal stilles opp og skal fokusere på noe, også får han en liten belønning når dommeren er ferdig med å tafse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for veldig gode svar! Nå skjønner jeg hvorfor noen ikke setter pris på det, og da er det lettere å gjøre det rett.

Det blir ikke mer enn en bitteliten håndfull på Frøken Sikleguri uansett, og den skal jeg klare å manøvrere mellom meg og hundekjeften uten svinn.

Yes, nå gleder jeg meg plutselig til første utstillingen vår! Takk takk! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkel blir det nok dessverre litt av uansett, derfor skal jeg holde godbitbruken til et minimum, Patricia! Knasking er jeg ikke redd for, da frøkna spiser som en støvsuger. Er det mat i nærheten av snutepartiet hennes så forsvinner det bare. Man skulle tro hun innhalerte dem!

Nei, hun får belønnes ordentlig etter vi er ferdig, også tar jeg bare med noen få (små!) godbiter som motivasjon i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...