Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominansagressjon


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Noen som har noen formening om dette? Jeg vet at dominans er noe mange har delte meninger om.

Jeg personlig begynte å undersøke dette litt da Mynte har vist en adferd som jeg ikke har vært borti før. Da kom jeg over dominansagressjon og "symptomene" på dette stemte en del på det jeg selv opplever.

Fra hun var liten valp har hun vist en veldig tydelig mening, rastløshet og et slags kontrollbehov. Jeg har ikke hatt noen problemer med dette selv, men jeg må ærlig innrømme at når min søte, gode hund endrer seg og blir til et illsint monster når jeg gjør ting hun ikke liker, så syns jeg jo det er litt ekkelt. Jeg hadde min værste "fight" med henne i går. Jeg skulle klippe klør, det ble et raseriannfall jeg ikke har sett maken til, rene red-zone case i Cesar Millan programmet :P hehe. Mye tenner, lyd og glefsing. Greit nok når det er en valp, men når hunden har blitt stor og har mer krefter, så blir det andre boller. Hun vrir og sparker veldig og blir helt rabiat og viser tenner og knurrer som den værste ulv hvis jeg tar tak og holder fast.

Hun har ikke bitt meg, og jeg må stole på henne at det ikke vil skje. Hun har bitehemming. Men som sagt, jeg er ikke vant til denne type oppførsel..

Hvorfor reagerer hun så sterkt?

Jeg har vært rolig og bestemt hele veien. (føler selv at jeg har vært ganske flink med denne valpen og gjort ting bra) Jeg har aldri vært urettferdig mot henne, men jeg har sagt ifra tydelig hvis det har blitt tull, men det virker da som det bare blir mer konflikt. Jeg lar henne ikke vinne i test situasjoner. Da med kosekventhet og tålmodighet.
Situasjoner hvor hun reagerer mest på er fysisk flytting, legger på rygg i fanget, kloklipp, korreksjoner/tvang.

Jeg oppfatter henne som dominant i forhold til Nitro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok gått langt tilbake i treninga og begynt å belønne for rett oppførsel når hun skal håndteres. Jeg ser og forstår at du har en annen tilnærming på dette enn det jeg har, og jeg har respekt for at andre gjør ting ulikt enn meg, i tillegg er det din hund og du vet best om din hund. Så jeg skriver bare det jeg tenker om oppførselen rundt akkurat håndteringsbiten.

Som sagt ville jeg ha gått tilbake i treninga. Det virker som at Mynte er en type som ikke så lett lar seg resignere og at hun tydelig sier at «dette liker jeg virkelig ikke».

Og sånn generelt oppfatter jeg at uansett hvor konsekvente vi er, vil noen hunder avvike fra regelen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Selv sitter jeg med en valp som ikke liker å få klørne klippet. Eller, han liker ikke å ligge på ryggen og se at jeg holder i labbene hans. selve klippinga er ikke et issue.

Jeg har valgt å «ta den tunge veien» - det vil si, legge han på ryggen - godit - pause. Jeg terper og terper på dette. Jeg utvider etterhvert med å ta på labbene, og etterhvert ta hardere/holde hardere på labbene før han får godbit og pause. Så kommer klotanga inn i bildet og klørne klippes. Jeg tøyer aldri strikken for langt, slik at jeg ikke ødelegger for den jobben jeg allerede har lagt ned.

Jeg diller ikke, men jeg vil gjerne ha en håndterbar labrador som tåler å få alt sjekket og tatt på, gjerne med et fast grep, uten å la seg affisere, fordi det venter en eller annen form for belønning. Han kommer til å bli stor, og jeg må klare å håndtere han uten at tennene sitter i meg eller at han spreller vekk, slik som han gjør nå.

Jeg er også bestemt - men med vennlig intensjon - jeg skal bare klippe og så er vi ferdige. Jeg er ikke ellevill og jublete etterpå. han får gobiten sin et kort «dyktig gutt!» og ferdig med det.

Alle situasjonene du beskriver der Mynte sier i fra, er i mine øyne situasjoner der hun er sårbar, og kanskje ikke trygg nok.

Jeg tror ikke det handler så mye om at hun kjefter fordi hun kommer til å vinne over deg e.l. - jeg tror (merk, tror) hun kjefter fordi hun vet at de andre signalene ikke funker, og derfor må si ifra på tydeligere vis.

Du kan for eksempel se for deg to hunder sammen; unghunden gir seg ikke og maser på den andre hunden. Den andre hunden sier ifra flere ganger med tydelige men korte tilbakemeldinger (et knurr, viser litt tenner, reiser halen etc) før den tilslutt får nok og setter to streker under svaret ved å virkelig si ifra.

Hundene finner fort ut av hva som ikke funker, og når enkle tydelige signaler ikke gjør det, går de inn med dobbel styrke.

Jeg vil si at det du opplever virker mer som fryktaggressjon, ikke dominansaggressjon. Hun bråker og spreller fordi hun ikke kommer seg noen vei. flight-fight blir til fight-flight.

Håper uansett dere får dette til å funke - skjønner godt at dette er en utfordring for både deg og Mynte.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fint innlegg! Det er fint å lese andre sine synsvinkler :)

Jeg har alltid jobbet for å få hunder som er komfortable med meg og at jeg kan gjøre "alt" med dem. Samtidig "diller jeg lite" er kanskje litt sjefete, og det har liksom alltid gått greit. Men alle hunder er jo forskjellige, kanskje Mynte er av typen som trenger andre tilnærminger.

I situasjoner hvor det kan være ubehag som for eksempel kloklipp, så har jeg prøvd å være rolig og tålmodig, ta det sakte, kose og rose, men bestemt hvis hunde "tar av". Men som du sier, hunden liker det ikke, signalene hunden gir hjelper ikke, og da tyr den til andre metoder.

Men i andre situasjoner hvor det er mye testing involvert og jeg er streng, føler jeg ikke at dette kan dreie seg om frykt av noe slag. Det er bare måten hunden er på, skal liksom alltid ha siste ordet, kranglete og sta. Da kan også tennene komme frem. Jeg har aldri "filleristet" hunden, det er snakk om å geleide hunden i nakkeskinnet, dytte i hunden etc. Hunden bjeffer/vokter i vinduet, jeg korrigerer med stemmen, hunden bjeffer mer, jeg korrigerer lett, hunden "snapper" etter meg.

Her er forresten artikkelen jeg leste om temaet: http://www.fjellanger.net/index.php?option=com_content&view=article&id=83:dominansaggresjon&catid=47:generelt-temastoff&Itemid=128&lang=nb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mer at det er sosialkamplyst enn dominansaggresjon. Uansett er begge deler veldig selvforsterkende og kamp/motstand trigger de bare mer. Jeg har hatt noen valper som du beskriver her med mye egne meninger. Med tålmodighet og trening forsvinner adferden når de vokser til. På en slik type hund ville jeg valgt mine kamper med omhu. Ta de kampene du kan vinne, overse de kampene du er i tvil om du vil vinne og vær smart. Øk tersklene i helt andre situasjoner enn de du sliter med. Tren mye lydighet og skap et samarbeid og behov i hunden for å jobbe for deg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fint innlegg! Det er fint å lese andre sine synsvinkler :)

Jeg har alltid jobbet for å få hunder som er komfortable med meg og at jeg kan gjøre "alt" med dem. Samtidig "diller jeg lite" er kanskje litt sjefete, og det har liksom alltid gått greit. Men alle hunder er jo forskjellige, kanskje Mynte er av typen som trenger andre tilnærminger.

I situasjoner hvor det kan være ubehag som for eksempel kloklipp, så har jeg prøvd å være rolig og tålmodig, ta det sakte, kose og rose, men bestemt hvis hunde "tar av". Men som du sier, hunden liker det ikke, signalene hunden gir hjelper ikke, og da tyr den til andre metoder.

Men i andre situasjoner hvor det er mye testing involvert og jeg er streng, føler jeg ikke at dette kan dreie seg om frykt av noe slag. Det er bare måten hunden er på, skal liksom alltid ha siste ordet, kranglete og sta. Da kan også tennene komme frem. Jeg har aldri "filleristet" hunden, det er snakk om å geleide hunden i nakkeskinnet, dytte i hunden etc. Hunden bjeffer/vokter i vinduet, jeg korrigerer med stemmen, hunden bjeffer mer, jeg korrigerer lett, hunden "snapper" etter meg.

Her er forresten artikkelen jeg leste om temaet:

Jeg ville kanskje brukt en annen tilnærming til det hele dersom den metoden du hittil har benyttet faktisk ikke fungerer. Nå kan jeg bare snakke ut fra den erfaringen jeg har hatt med Willy. Han var en sånn valp som knurret veldig allerede i valpekassen dersom det var noe han ikke "ville". Da jeg oppdaget at han ble helt svart i øynene og virkelig MENTE noe med knurringen sin allerede 8 uker gammel og jeg skulle legge ham på ryggen for å kose (slik jeg alltid har brukt å gjøre med mine valper), så tenkte jeg at her har jeg to valg: Enten setter jeg hardt mot hardt og håper det går bra, eller jeg må være smartere enn bikkja og enten lure ham til å tro at han vil gjøre det jeg skulle ha ham til å gjøre, eller rett og slett unngå å sette ham i de situasjonene der han ville reagere.

Jeg valgte den siste varianten: jeg innså egentlig at jeg ikke var typen til å sette hardt mot hardt, og at en slik behandling bare ville skape ytterligere konflikter mellom han og meg. Dermed måtte jeg benytte min intelligens for å lure bikkja i stedet for å tvinge. Jeg er jo heller ingen "diller" med bikkjene mine, men noen ganger er det rett og slett ikke helt riktig å bare si at "vil du ikke, så skal du".

Når det kom til kloklipping så MÅTTE jeg bare finne på noe, for bikkja gikk helt i vranglås og jeg så at han følte seg skikkelig truet når jeg skulle ha ham til å LIGGE når jeg klipte klørne hans. Løsningen ble faktisk å la ham stå, og jeg løftet labbene hans slik man gjør på hester og fikk klippet klør helt uten at han følte noen trussel i den situasjonen. Straks han fikk stå på beina ble han så håndterlig som bare det.

Det kan også hende at den korrigeringen du gjør i bjeffesituasjonen kommer når du er irritert, noe bikkja merker og føler seg truet når du går til fysiske tiltak. Kanskje du heller kan ha et kort bånd på henne sånn at du kan ta tak i det når du skal fjerne henne når hun bjeffer? og kanskje skal du bare fjerne henne først som sist og IKKE snakke til henne på forhånd?

... bare noen tanker her jeg sitter :)

EDIT: Og ja, som XO sier: velg dine kamper med omhu :). Det har jeg hatt som et mantra også!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under Siri her, veldig fint innspill. også det å jobbe opp samarbeidet som Kennel XO skriver tror jeg vil gange dere veldig :)

Og - akkurat det med å stå på beina og klippe klør så hunden ikke ser det, har jeg også hørt skal funke bra! Håper du kan oppdatere litt om hvordan det går fremover! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Veldig bra innspill! :)

Tror det er lurt å velge kampene med omhu! Jeg syns jo ikke det er spesielt hyggelig når det blir slik, og man får jo et litt annet "syn" på hunden etter en slik kamprunde.

Jeg har klippet klørne når hun har lagt og vært avslappet i sengen sin. Det har gått helt fint. Det var når jeg skulle holde fast og vippe på rygg for å få bedre tak, at ble helt kaos. Så må vel olanlegge klippingen mer nøye fremover.

Ofte blokkerer jeg med meg selv hvis hun bjeffer og styrer på verandaen/vinduet, det fungerer også bra. Det er hvis jeg fysisk tar i henne hun blir "sur". Så jeg må nok begrense det til det er absolutt nødvendig.

Sukk, hvorfor kan jeg ikke bare få en enkel hund :P Er det noe jeg har lært så er det å ALDRI velge den mest frampå valpen i et valpekull! :P hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biiga er litt samme typen, vil hun ikke så vil hun ikke, og det høres! Hun er nok ikke typen til å bruke tenner/munn (rart nok, iom at hun er en valpebiter fra den varme plassen) men hun bruker glatt stemme og kropp (både vekt og styrke) for å prøve å slippe unna. To ting har jeg kjempet om og hun har resignert, etpar andre har jeg utsatt å jobbe med, dvs jeg setter henne ikke i de situasjonene igjen, til hun er eldre og mer fornuftig (det er lov å håpe :P ).

Fjern mulighetene for kamp, og vær raus med godbitene når hun gjør ting riktig uoppfordret (belønn det du vil ha, unngå/ignorer det du ikke vil ha). Metodene du bruker nå funker jo ikke, så hvorfor ikke *dille* noen måneder og se om ting endres?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du beskriver jo helt klart Angus her med tanke på dette med motstand :P Nå synes Angus det er helt greit å bite, men ja, han protesterer ganske kraftig og har egne meninger her ifra til månen :P Hardt mot hardt er jeg ikke personen til å drive med. Jeg synes det er ekkelt når han snerrer til meg og bare biter hardere. Prøver derfor å ta kontrollen på andre områder og får han til å tro at han egentlig ville gjøre det han opprinnelig ikke ville gjøre, som Siri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare gjennomført det jeg vil gjennomføre med tidligere bestemte hunder, men jeg skal følge med i denne tråden siden jeg nå har ei på 9 uker med særdeles egne meninger boende med en 3 åring.

Ethvert tegn til tilsnakk bare fyrer henne opp liksom..

Helt greit for meg personlig, litt verre for kidden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er også litt som dette. Han knurrer om jeg forsøker og geleidde ham fysisk - så derfor forsøker jeg heller og finne andre løsninger. Jeg er ikke interessert i å gå i maktkamp med min hund og skal jeg sette hardt mot hardt så må jeg kue ham og da vil jeg ende opp med en hund med tillitsproblemer - og antagelig en hund som knurrer enda raskere, og kanskje også biter. Så den veien vil jeg ikke gå, det er ikke et slikt hundehold jeg vil ha.

Når Ozu knurrer til meg så forteller det meg at jeg går over hans grense. Jeg kan gjerne mene så mye jeg vil at han "burde" tåle både det ene og det andre, men nå er faktum at det gjør han ikke. Så da anser jeg det som min jobb og vise ham at han kan stole på meg og at det er gøy og gjøre som jeg vil.

(Også håper jeg innerst inne at neste hund er tryggere med færre issues. :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...