Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for


Catzie
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg overtok en fire år gammel omplasseringshund for to måneder siden. Hun virket som en av de søteste, snilleste hundene jeg har hatt. Så ikke noen tegn til aggresjon, og hun elsket folk og koste med alle. Sønnen min og hun fikk også fort god kontakt, og hun gjorde triks for han, og hørte på komandoene hans. Hver kveld når han skulle legge seg, ville hun være med. Hun lå i fotenden av senga hans mens jeg leste for han. Deretter koste han litt med henne før han la seg. Plutselig en kveld ble alt veldig feil. Når sønnen min skulle kose med henne før han la seg, snerret hun plutselig, og beit han over munnen. Alt skjedde på noen få sekunder. Han måtte sy seks sting mellom nesa og munnen. Jeg har hatt mange hunder oppigjennom hele livet mitt, men noe som dette har jeg aldri opplevd før. Det kom ikke noen form for advarsel først. Det ene sekundet lå hun fredelig i fotenden, og det neste gikk hun rett til angrep. Vi er veldig lei oss begge to for å ha mistet henne (så ikke noe annet valg enn å avlive henne neste dag), og jeg er litt bekymret for at sønnen min skal ende opp med å bli redd for hunder generelt. Selv om han også husker de gode stundene, og faktisk savner henne. Problemet er at jeg har brukt endel penger både på kjøp av hunden, utstyr og avliving, og nå har jeg ikke penger til en ny hund med det første. Dessuten tør jeg ikke skaffe en ny voksen hund igjen. Når jeg kunne ta så grundig feil av denne hunden, stoler jeg ikke på at jeg ikke tar feil igjen... Derfor lurer jeg litt på hund på for. Er det noen som har erfaring med dette? Og er det evt noen som vet om oppdrettere av schnauzer/ dvergschnauzer på Sørlandet som ønsker forverter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips er å se om du har rom i økonomien til å takle skade eller sykdom hos eventuelt ny hund før anskaffelsen dersom økonomien er stram. Selv med en forsikring, så kan skade/sykdom hos hund bli mer kostbart enn hva det koster å få selve hunden. Hvis du er i tvil, så bør det i forkant avklares i avtalen dersom forvert, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er oppdretterlisten til schnauzerklubbens oppdrettere på dverg: http://nsbk.org/avl-og-oppdrett/oppdrettere/dvergschnauzer/

Ta kontakt med de i ditt område, og hør hvilke planer de har og om de er ute etter forvert. Det er sjelden oppdrettere på DS ønsker en forvert som ikke er ganske nært lokalisert pga pelsstellet. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips er å se om du har rom i økonomien til å takle skade eller sykdom hos eventuelt ny hund før anskaffelsen dersom økonomien er stram. Selv med en forsikring, så kan skade/sykdom hos hund bli mer kostbart enn hva det koster å få selve hunden. Hvis du er i tvil, så bør det i forkant avklares i avtalen dersom forvert, kanskje.

Ja, skal selvfølgelig legge opp en ny "buffer" først, men det blir liksom dobbelt opp med både å betale 15000 for ny valp, og legge opp buffer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter.

Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvis man skal være en ansvarlig hundeeier bør man ha litt ekstra penger på kontoen, men jeg tenker at det aller viktigste er at du får dekket forsikring fra oppdretter (få dette skriftlig i kontrakten). I tillegg bør du legge av noen tusen når feriepengene kommer, det er alltid noen uforutsette utgifter med hund.

Hvis du er veldig utsatt ift økonomi ville jeg kanskje gått for en tispe fremfor en hannhund, og jeg ville kanskje valgt en noe mindre utfordrende rase (hvor sannsynligheten for samkjønnsaggresjon osv er mindre). Ellers finnes det jo mange valper på 12-16 uker som selges billigere, og ikke minst blandingsvalper. Å være forvert kommer med endel forpliktelser, og du kan plutselig bli nødt til å gi fra deg hunden over lengre perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis man skal være en ansvarlig hundeeier bør man ha litt ekstra penger på kontoen, men jeg tenker at det aller viktigste er at du får dekket forsikring fra oppdretter (få dette skriftlig i kontrakten). I tillegg bør du legge av noen tusen når feriepengene kommer, det er alltid noen uforutsette utgifter med hund.

Hvis du er veldig utsatt ift økonomi ville jeg kanskje gått for en tispe fremfor en hannhund, og jeg ville kanskje valgt en noe mindre utfordrende rase (hvor sannsynligheten for samkjønnsaggresjon osv er mindre). Ellers finnes det jo mange valper på 12-16 uker som selges billigere, og ikke minst blandingsvalper. Å være forvert kommer med endel forpliktelser, og du kan plutselig bli nødt til å gi fra deg hunden over lengre perioder.

Det er da ikke noe billigere å ha tispe enn hannhund?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er da ikke noe billigere å ha tispe enn hannhund?!?

Ikke på papiret nei, men en hannhund har vesentlig høyere risiko for å havne i trøbbel med påfølgende veterinærbesøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter.

Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg hadde nå, var en japansk spisshundjente. Jeg har hatt denne rasen før, og har også drevet avl/utstilling med den tidligere, så kjenner jo rasen ganske godt, og har vel ikke vært borti at det er snakk om noe aggresjon av noen grunn med denne rasen tidligere... Har også hatt dvergschnauzer tidligere, så det er heller ikke et valg utav det blå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvor har du det fra? Nå ble jeg nysgjerrig. :)

Elementær etologi og generell erfaring. Hanner har vesentlig mer anlegg for både dominans og samkjønnsaggresjon enn tisper, og det slår seg selvfølgelig mye mer ut i møte med andre hunder (spesielt andre hanner). Nå er ikke alle raser like disponert for det, men selv den tryggeste hannhund kan havne i full kamp med andre bråkebøtter, og det kan fort medføre små og store bitt, antibiotikabehandling og sying hos vet. Det var bare et velmenende råd til ts da det virker som hun ønsker å holde kostnadsnivået på et lavest mulig nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elementær etologi og generell erfaring. Hanner har vesentlig mer anlegg for både dominans og samkjønnsaggresjon enn tisper, og det slår seg selvfølgelig mye mer ut i møte med andre hunder (spesielt andre hanner). Nå er ikke alle raser like disponert for det, men selv den tryggeste hannhund kan havne i full kamp med andre bråkebøtter, og det kan fort medføre små og store bitt, antiobiotikabehandling og sying hos vet. Det var bare et velmenende råd til ts da det virker som hun ønsker å holde kostnadsnivået på et lavest mulig nivå.

Ok, velment råd og rå tipping altså. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ikke på papiret nei, men en hannhund har vesentlig høyere risiko for å havne i trøbbel med påfølgende veterinærbesøk.

Den er ny for meg og jeg har i hvertfall hatt fem hanner og tre tisper i huset i løpet av årene og ingen av dem har havnet i kamper hvor dem har måtte sy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg har to hunder, samme rase men ulikt kjønn. Tispen er dyrere og forsikre enn hannen pga fare for livmorsbetennelse.

Det er helt sant, men heldigvis finnes det forsikringer som dekker sånt.

Den er ny for meg og jeg har i hvertfall hatt fem hanner og tre tisper i huset i løpet av årene og ingen av dem har havnet i kamper hvor dem har måtte sy

Jeg generaliserte ikke, men på generell basis er det større sannsynlighet for trøbbel mellom hanner enn mellom tisper. Dette er dessuten tildels rasebetinget. Mine to er heller ikke noen slåsskjemper, men det er også rolige, stabile hunder av raser hvor ikke samkjønnsaggresjon er særlig utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er helt sant, men heldigvis finnes det forsikringer som dekker sånt.

Jeg generaliserte ikke, men på generell basis er det større sannsynlighet for trøbbel mellom hanner enn mellom tisper. Dette er dessuten tildels rasebetinget. Mine to er heller ikke noen slåsskjemper, men det er også rolige, stabile hunder av raser hvor ikke samkjønnsaggresjon er særlig utbredt.

Tja har hatt hanner av raser som ikke har vært av slosskjemper raser og hanner som har vært av raser hvor noen linjer har hannene hatt trøbbel men ingen av mine har vært skadet helelr ikke kompis av meg somhadde hund som godt kunen sloss hadde disse skadene og ja hundene ble godt brukt og blandt andre hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Tja har hatt hanner av raser som ikke har vært av slosskjemper raser og hanner som har vært av raser hvor noen linjer har hannene hatt trøbbel men ingen av mine har vært skadet helelr ikke kompis av meg somhadde hund som godt kunen sloss hadde disse skadene og ja hundene ble godt brukt og blandt andre hunder

Igjen, personlige anekdoter er og blir et dårlig referansegrunnlag. All etologisk vitenskap viser til at hanners adferd kan være mer utfordrende enn tisper, nettopp fordi de ofte ønsker å markere seg når en mulig parringspartner viser seg. Etter flere tiår med adferdsjobbing og mange tusen hunder innom mine dører kan jeg slutte meg til all tilgjengelig forskning. Det betyr imidlertid ikke at ikke tisper kan være bøllete, men av raser som terriere, schnauzere, dachser og pinschere (generelt tøffere raser) så er dette ingen hemmelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Siden du har forskningsresultatene kan jeg få link til dem. Tror det har noe med eier og gjøre også jeg da.

Jeg har dem ikke, jeg har lest teori (dvs bøker) som er forskningsbasert. Men jeg kan godt forsøke å finne noen til deg, men det blir ikke i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har dem ikke, jeg har lest teori (dvs bøker) som er forskningsbasert. Men jeg kan godt forsøke å finne noen til deg, men det blir ikke i dag.

Ingen hast men takker for at du vil finne dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg mest erfaring med tisper, da, og har vel opplevd samkjønnsproblemer med dem også. Spesielt hvis begge har løpetid samtidig ;) hadde to schæfertisper som var veldig gode venner til vanlig, men ble bitchete når de hadde løpetid samtidig. Og det hadde de jo somregel ;) Men det jeg har erfaring med på tur er hvis jeg treffer noen med hannhund, så er det mange som spør om jeg har hannhund før de evt får hilse. Når jeg har svart at jeg har tispe, svarer de at tisper går greit, men ikke hanner. Har også kjent folk som har hatt hanner som vanligvis er greie, men likevel blir angrepet av andre hanner på tur. Da har de gjerne hatt både hannhund og tispe, da, så da er det vel beskyttelsesinstinkt som slår inn ;)

Uansett går det jo greit med de fleste som har fått en "normal" oppdragelse, og alle hunder kan skade seg uavhengig av kjønn. Det meste dekkes jo heldigvis av forsikring, men det er jo egenandeler og ting som ikke dekkes... Jeg vet hva det koster å ha hund, og egentlig så kan man vel generelt si at små hunder koster mindre enn store fordi de spiser mindre, og vekta gjør at de trenger mindre doser med medisiner hos veterinær. Jeg ville uansett ikke valgt kjønn utifra eventuelle kostnadsforskjeller, fordi uanmeldte kostnader kan komme på begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...