Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg overtok en fire år gammel omplasseringshund for to måneder siden. Hun virket som en av de søteste, snilleste hundene jeg har hatt. Så ikke noen tegn til aggresjon, og hun elsket folk og koste med alle. Sønnen min og hun fikk også fort god kontakt, og hun gjorde triks for han, og hørte på komandoene hans. Hver kveld når han skulle legge seg, ville hun være med. Hun lå i fotenden av senga hans mens jeg leste for han. Deretter koste han litt med henne før han la seg. Plutselig en kveld ble alt veldig feil. Når sønnen min skulle kose med henne før han la seg, snerret hun plutselig, og beit han over munnen. Alt skjedde på noen få sekunder. Han måtte sy seks sting mellom nesa og munnen. Jeg har hatt mange hunder oppigjennom hele livet mitt, men noe som dette har jeg aldri opplevd før. Det kom ikke noen form for advarsel først. Det ene sekundet lå hun fredelig i fotenden, og det neste gikk hun rett til angrep. Vi er veldig lei oss begge to for å ha mistet henne (så ikke noe annet valg enn å avlive henne neste dag), og jeg er litt bekymret for at sønnen min skal ende opp med å bli redd for hunder generelt. Selv om han også husker de gode stundene, og faktisk savner henne. Problemet er at jeg har brukt endel penger både på kjøp av hunden, utstyr og avliving, og nå har jeg ikke penger til en ny hund med det første. Dessuten tør jeg ikke skaffe en ny voksen hund igjen. Når jeg kunne ta så grundig feil av denne hunden, stoler jeg ikke på at jeg ikke tar feil igjen... Derfor lurer jeg litt på hund på for. Er det noen som har erfaring med dette? Og er det evt noen som vet om oppdrettere av schnauzer/ dvergschnauzer på Sørlandet som ønsker forverter?

Skrevet

Et lite tips er å se om du har rom i økonomien til å takle skade eller sykdom hos eventuelt ny hund før anskaffelsen dersom økonomien er stram. Selv med en forsikring, så kan skade/sykdom hos hund bli mer kostbart enn hva det koster å få selve hunden. Hvis du er i tvil, så bør det i forkant avklares i avtalen dersom forvert, kanskje.

Skrevet

Et lite tips er å se om du har rom i økonomien til å takle skade eller sykdom hos eventuelt ny hund før anskaffelsen dersom økonomien er stram. Selv med en forsikring, så kan skade/sykdom hos hund bli mer kostbart enn hva det koster å få selve hunden. Hvis du er i tvil, så bør det i forkant avklares i avtalen dersom forvert, kanskje.

Ja, skal selvfølgelig legge opp en ny "buffer" først, men det blir liksom dobbelt opp med både å betale 15000 for ny valp, og legge opp buffer ;)

Skrevet

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter.

Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Guest Bølla
Skrevet

Hvis man skal være en ansvarlig hundeeier bør man ha litt ekstra penger på kontoen, men jeg tenker at det aller viktigste er at du får dekket forsikring fra oppdretter (få dette skriftlig i kontrakten). I tillegg bør du legge av noen tusen når feriepengene kommer, det er alltid noen uforutsette utgifter med hund.

Hvis du er veldig utsatt ift økonomi ville jeg kanskje gått for en tispe fremfor en hannhund, og jeg ville kanskje valgt en noe mindre utfordrende rase (hvor sannsynligheten for samkjønnsaggresjon osv er mindre). Ellers finnes det jo mange valper på 12-16 uker som selges billigere, og ikke minst blandingsvalper. Å være forvert kommer med endel forpliktelser, og du kan plutselig bli nødt til å gi fra deg hunden over lengre perioder.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvis man skal være en ansvarlig hundeeier bør man ha litt ekstra penger på kontoen, men jeg tenker at det aller viktigste er at du får dekket forsikring fra oppdretter (få dette skriftlig i kontrakten). I tillegg bør du legge av noen tusen når feriepengene kommer, det er alltid noen uforutsette utgifter med hund.

Hvis du er veldig utsatt ift økonomi ville jeg kanskje gått for en tispe fremfor en hannhund, og jeg ville kanskje valgt en noe mindre utfordrende rase (hvor sannsynligheten for samkjønnsaggresjon osv er mindre). Ellers finnes det jo mange valper på 12-16 uker som selges billigere, og ikke minst blandingsvalper. Å være forvert kommer med endel forpliktelser, og du kan plutselig bli nødt til å gi fra deg hunden over lengre perioder.

Det er da ikke noe billigere å ha tispe enn hannhund?!?

Guest Bølla
Skrevet

Det er da ikke noe billigere å ha tispe enn hannhund?!?

Ikke på papiret nei, men en hannhund har vesentlig høyere risiko for å havne i trøbbel med påfølgende veterinærbesøk.

Skrevet

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter.

Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Skrevet

Hunden jeg hadde nå, var en japansk spisshundjente. Jeg har hatt denne rasen før, og har også drevet avl/utstilling med den tidligere, så kjenner jo rasen ganske godt, og har vel ikke vært borti at det er snakk om noe aggresjon av noen grunn med denne rasen tidligere... Har også hatt dvergschnauzer tidligere, så det er heller ikke et valg utav det blå...

Guest Bølla
Skrevet

Hvor har du det fra? Nå ble jeg nysgjerrig. :)

Elementær etologi og generell erfaring. Hanner har vesentlig mer anlegg for både dominans og samkjønnsaggresjon enn tisper, og det slår seg selvfølgelig mye mer ut i møte med andre hunder (spesielt andre hanner). Nå er ikke alle raser like disponert for det, men selv den tryggeste hannhund kan havne i full kamp med andre bråkebøtter, og det kan fort medføre små og store bitt, antibiotikabehandling og sying hos vet. Det var bare et velmenende råd til ts da det virker som hun ønsker å holde kostnadsnivået på et lavest mulig nivå.

Guest lijenta
Skrevet

Ikke på papiret nei, men en hannhund har vesentlig høyere risiko for å havne i trøbbel med påfølgende veterinærbesøk.

Den er ny for meg og jeg har i hvertfall hatt fem hanner og tre tisper i huset i løpet av årene og ingen av dem har havnet i kamper hvor dem har måtte sy

Guest Bølla
Skrevet

Jeg har to hunder, samme rase men ulikt kjønn. Tispen er dyrere og forsikre enn hannen pga fare for livmorsbetennelse.

Det er helt sant, men heldigvis finnes det forsikringer som dekker sånt.

Den er ny for meg og jeg har i hvertfall hatt fem hanner og tre tisper i huset i løpet av årene og ingen av dem har havnet i kamper hvor dem har måtte sy

Jeg generaliserte ikke, men på generell basis er det større sannsynlighet for trøbbel mellom hanner enn mellom tisper. Dette er dessuten tildels rasebetinget. Mine to er heller ikke noen slåsskjemper, men det er også rolige, stabile hunder av raser hvor ikke samkjønnsaggresjon er særlig utbredt.

Guest lijenta
Skrevet

Det er helt sant, men heldigvis finnes det forsikringer som dekker sånt.

Jeg generaliserte ikke, men på generell basis er det større sannsynlighet for trøbbel mellom hanner enn mellom tisper. Dette er dessuten tildels rasebetinget. Mine to er heller ikke noen slåsskjemper, men det er også rolige, stabile hunder av raser hvor ikke samkjønnsaggresjon er særlig utbredt.

Tja har hatt hanner av raser som ikke har vært av slosskjemper raser og hanner som har vært av raser hvor noen linjer har hannene hatt trøbbel men ingen av mine har vært skadet helelr ikke kompis av meg somhadde hund som godt kunen sloss hadde disse skadene og ja hundene ble godt brukt og blandt andre hunder

Guest Bølla
Skrevet

Tja har hatt hanner av raser som ikke har vært av slosskjemper raser og hanner som har vært av raser hvor noen linjer har hannene hatt trøbbel men ingen av mine har vært skadet helelr ikke kompis av meg somhadde hund som godt kunen sloss hadde disse skadene og ja hundene ble godt brukt og blandt andre hunder

Igjen, personlige anekdoter er og blir et dårlig referansegrunnlag. All etologisk vitenskap viser til at hanners adferd kan være mer utfordrende enn tisper, nettopp fordi de ofte ønsker å markere seg når en mulig parringspartner viser seg. Etter flere tiår med adferdsjobbing og mange tusen hunder innom mine dører kan jeg slutte meg til all tilgjengelig forskning. Det betyr imidlertid ikke at ikke tisper kan være bøllete, men av raser som terriere, schnauzere, dachser og pinschere (generelt tøffere raser) så er dette ingen hemmelighet.

Guest lijenta
Skrevet

Siden du har forskningsresultatene kan jeg få link til dem. Tror det har noe med eier og gjøre også jeg da.

Guest Bølla
Skrevet

Siden du har forskningsresultatene kan jeg få link til dem. Tror det har noe med eier og gjøre også jeg da.

Jeg har dem ikke, jeg har lest teori (dvs bøker) som er forskningsbasert. Men jeg kan godt forsøke å finne noen til deg, men det blir ikke i dag.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har dem ikke, jeg har lest teori (dvs bøker) som er forskningsbasert. Men jeg kan godt forsøke å finne noen til deg, men det blir ikke i dag.

Ingen hast men takker for at du vil finne dem. :)

Skrevet

Nå har jeg mest erfaring med tisper, da, og har vel opplevd samkjønnsproblemer med dem også. Spesielt hvis begge har løpetid samtidig ;) hadde to schæfertisper som var veldig gode venner til vanlig, men ble bitchete når de hadde løpetid samtidig. Og det hadde de jo somregel ;) Men det jeg har erfaring med på tur er hvis jeg treffer noen med hannhund, så er det mange som spør om jeg har hannhund før de evt får hilse. Når jeg har svart at jeg har tispe, svarer de at tisper går greit, men ikke hanner. Har også kjent folk som har hatt hanner som vanligvis er greie, men likevel blir angrepet av andre hanner på tur. Da har de gjerne hatt både hannhund og tispe, da, så da er det vel beskyttelsesinstinkt som slår inn ;)

Uansett går det jo greit med de fleste som har fått en "normal" oppdragelse, og alle hunder kan skade seg uavhengig av kjønn. Det meste dekkes jo heldigvis av forsikring, men det er jo egenandeler og ting som ikke dekkes... Jeg vet hva det koster å ha hund, og egentlig så kan man vel generelt si at små hunder koster mindre enn store fordi de spiser mindre, og vekta gjør at de trenger mindre doser med medisiner hos veterinær. Jeg ville uansett ikke valgt kjønn utifra eventuelle kostnadsforskjeller, fordi uanmeldte kostnader kan komme på begge kjønn.

Skrevet

Nei, betalte 5000,- pluss vaksiner og avliving;) men må jo betale 15000,- for en rasevalp. I hvert fall for en schnauzer. Ser at blandingsvalper ligger på rundt 8000,- da, men deg er mange blandinger jeg er litt usikker på... Vet liksom ikke alltid helt hva som slår ut fra de forskjellige blandingene... Men det er sikkert endel bra av de også

Skrevet

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...