Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om disse individene er gode representanter for rasens helhet - kanskje, kanskje ikke. Mitt problem er at disse individene finnes, at det er etterspørsel etter slike, de blir avlet frem og avlet videre på.

Skrevet

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Ja, og ikke minst: de andre kan man til en viss grad se på foreldre/linjer og tilgomed valpen man velger. Selvsagt ikke alt, men mye. Det kan man faktisk ikke med syringomyelia. Syringomyelia er det heller ikke "noe å gjøre med " annet enn smertedemping, vet ikke om man gir spinalvæskedempende midler til hunder i norge i dag, man gjorde ikke det i 2008 da jeg hadde min siste. Det meste av det der kan man vel også korrigere kirurgisk, hvertfall til en viss grad?

Så nei, jeg trenger virkelig ikke flere grunner enn syringomyelia. Ikke dermed sagt at jeg syns det andre er bra, men jeg hadde heller valgt en rase med "kun" slike plager enn en rase med "kun" syringomyelia.

Skrevet

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Skrevet (endret)

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Endret av SoppenCamilla
Har fjernet unødvendigheter i innlegget.
Skrevet (endret)

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Kan vel hende infoen ikke bare var rettet til deg da. Andre som også leser tråden, jeg for eksempel, kan jo trenge info om hva det snakkes om for å forstå argumentene. Nettopp fordi syringomyelia er så pass ukjent som den er. Jeg har hørt om den, men detaljene var interessante å lese.

Grusom sykdom.

Endret av Raksha
fjernet redigert quote
  • Like 6
Skrevet

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

MRI på hund er ganske nytt i norge. Mener første maskina kom i 2004. Det er eneste måten å sikkert diagnostisere syringomyelia, og dermed også eneste sikre måten avkrefte det på. MRI er DYRT - men petscan (?) i trondheim tar 7000 for en syringomyeliasjekk, scan av hodet og ned til en bestemt nakkevirvel. Forsikringsselskapet dekker ikke dette i kartleggingsøyemed, kun for å diagnostisere - og da dekker gjensidige max 3000,- Agria dekker noe mer, mener jeg.

Hunder med syringomyelia blir ofte feildiagnostisert - det kan foreksempel slå ut som epilepsi, det kan vise seg som rygg og nakkeproblemer, døvhet, nevrologiske utslag, dårlig gemytt: deriblant både aggressjon og redsler, og hundene blir gjerne avlivet pga symptomer.

Så lenge oppdrettere ikke snakker om det eller vil teste avlsdyr og linjer, på cavalier er grunnen at "det finnes på alle linjer" - det var hvertfall grunnen jeg fikk da min fikk diagnosen i 2007. Da var det en sykdom det ble hvisket og tisket om, men "iiiingen kjente noen med den". Da min fikk diagnosen og jeg snakket med oppdretter så ble det avfeid med at "det finnes på alle linjer, så er ikke poeng i å sjekke". Dette vet jeg har bedret seg noe siden jeg var engasjert i miljøet, men nøyaktig i hvor stor grad det nå scannes hunder for kartlegging vet jeg faktisk ikke.

Det er også sånn med syringomyelia at man deler inn i grader av funn ved mri, men det har vist seg å ikke være en nødvendig sammenheng mellom graden av funn (brokk i lillehjernen, syrinxer (hulrom med oppsamling av spinalvæske i/ved ryggraden) forstørredet ventrikkelkammer) og graden av faktisk berørthet og mengden på symtomer. Og hunder med den veldig typiske "syringomyeliakløen" blir avlivet på symptomer - man "vet" hva det er, det kan ikke fikses, hvorfor bruke flere tusen kroner på det?

Jeg har ikke lyst til å velge mellom dette:

eller dette:

https://www.youtube.com/watch?v=JSNPiAlFgf4

Begge deler er forferdelig og kunne lett ha vært unngått hvis vi ikke hadde avlet på hunder med de rasetrekkene.

Nei, enig. Heldigvis er ikke alle flatnesa hunder slik (på samme måte som ikke alle syringomyeliahunder er slik), og man kan faktisk velge bort slike for mindre ekstreme varianter av kortnesa raser. Man MÅ ikke ta det verste. Med syringomyelia vet man ikke en skit så lenge ting ikke kartlegges.

Skrevet

"Bare sånn at vi vet hva vi prater om". Ja for det visste vi (les=jeg) jo ikke, antyder du. Du kan kunsten å kaste fra deg ting på en måte som får andre til å fremstå som småtosker. Som om jeg ikke visste hva syringomyelia var for noe i det hele tatt og hvor alvorlig det er.!?

Du er som Krelise påpekte ikke den eneste som hverken leser eller svarer her, så nei, det var faktisk ikke retta til deg. Jeg visste heller ikke hva smyringomyelia var før Raksha fikk det på sin griffon.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...