Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du andre gå på tur med hunden?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg lar andre gå tur med Venus. Hun er så ukomplisert og arrogant i forhold til andre hunder at jeg bekymrer meg ikke hvis jeg låner henne bort. Cujo derimot er en annen historie. Han er enormt sterk, midt i den mentale kjønnsmodningen og han trenger klare beskjeder innimellom. I tillegg har han ekstremt dårlig koordinasjon, så jeg tar ingen sjanser med ham enda. Med mindre det er veldig nære personer som virkelig er vant til diger hund, da kan jeg vurdere det. Men foreløpig ønsker jeg å ha ham under min kontroll med unntak av @Alvira og én annen venninne, som kjenner ham inn og ut. Fremmede får ikke gå tur med noen av mine uansett. Det er tross alt hunder - store og sterke - så det er viktig at de kjenner bikkjene littegranne og har en viss peilig hva de går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig er det greit at barn går tur med hunder, jeg passet hunder fra jeg var sånn ca 8 år og oppover, men så skjer det ett eller annet når det er snakk om mine egne bikkjer..... Nei da skal du

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Jeg har hatt venner til å lufte rotta når jeg har lange dager på jobb, med strikt guideline om null hilsing på hverken folk eller hunder. Er litt forskjell da, hvis han skulle slå seg vrang så er ikke 6 kg så vanskelig å holde igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Nå leste jeg ikke hele den andre tråden, men det kommer jo an på hunden og barnet. Jeg kjenner 10-12 åringer som går tur med familiens lille rolige hund etter skolen, og det ser jeg ikke noe problem med. Selv om det selvfølgelig finnes en bitteliten sjangs for at hunden blir angrepet av en gal løs hund. Det hadde jo vært tragisk for både hund og barn, men sannsynligheten er liten, og ansvaret for hunden gir vel kanskje mer? Det er ganske stor forskjell på ansvarlige unger som lufter familiens snille, rolige lille hund som de kjenner, og fremmede unger som kommer og vil gå tur med mine store, krevende hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Heldige meg! *ler*

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Det er nok mange av de samme, men diskusjonen går ikke på barn og hund nå ;) Tror ingen vil slippe ut sin hund med ett tilfeldig barn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stabeistet mitt er omtrent ikke til å få med seg når andre enn meg prøver å gå med han :P Men ingen problemer med at andre i familien prøver (min far eller bror/svigerinne).

Hadde ikke sendt han ut med naboungene, men nevøen min på 12 år har fått lov å dra han med seg på tur et par ganger. Vi bor rett ved skogen og kjenner til de få personene som vi kan møte der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ei jente på 13-14 som gikk mye tur med en av chihuahuaene vi hadde :) barnebarn av naboen over oss. Gikk kjempegreit. Ansvarsfull og flink jente. Mer skeptisk til å la noen gå med wachtelhunden vi har nå. Hun går ikke så fint i bånd og er ganske sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den. Jeg ha gikk mye tur med hunder jeg kjente da jeg var barn, det gikk helt fint og jeg følte aldri at jeg ikke hadde kontroll. Gikk hovedsaklig tur med en setter, leonberger og en liten mix. Jeg var 12 da jeg fikk min første hund, så var jo egentlig et barn da også, har alltid gått bra. Man må jo vite barnets/egne grenser. Vi (familien) hadde en hoffe en liten periode, og den fikk jeg ikke gå tur med.

(dette ble vel litt OT)

Ja, jeg lar andre gå tur med hunden min. Har aldri fått forespørsel fra barn om de kan gå tur med henne, men så kjenner jeg ikke så mange barn. De som kjenner hunden og har vært med på tur med oss før, slik at de vet hvordan man skal reagere i vanlige situasjoner, kan veldig gjerne gå tur med henne om de vil. De eneste som har gått tur med henne utenom familien er de som passet henne når vi har vært på ferie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke latt fremmede gå tur med Foxy, verken voksne eller barn. Hun var 6 år gammel da hun kom hit, og jeg føler ikke jeg kjenner henne godt nok til å stole på at det går bra når ikke jeg er der. Hun er ikke typen til å bråke med andre hunder, hun er mer reservert mot både mennesker og hunder, men alikevel.. Det er noe med at det er fryktelig skummelt å ikke vite. Hadde jeg hatt henne fra hun var valp, og jeg visste hvordan hun reagerer i så og si alle situasjoner hadde det nok vært annerledes, men fremdeles hadde det jo vært uaktuelt med fremmede.
Den eneste som har gått tur med henne er faren min (som er den som passet henne i ferien i fjor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mange unger på døra her som ville lufte Balder når han var valp, fram til han ble 5 måneder. Tror de ga opp rett og slett og fant en annen hund å lufte etter masse nei fra meg. Veldig greit da han knapt nok blir luftet av mamma og pappa og lillesøstra mi har luftet han et par ganger, men stoler ikke på noen når det kommer til lufting av han, alle rundt her vi bor er av den oppfatningen av at hundene MÅ hilse ? Lufta selv alle hundene her oppe fra jeg var 8 år (blitt mye mindre etter Balder kom i hus, men henter et par av dem fortsatt pga utrolig snille og rolige hunder med et fantastisk språk) og hadde nøkkel til flere av husene og henta hunder når jeg måtte ønske, men etter å ha snakka med ene jeg lufta hund til ikke lenge før jeg fikk Balder og hun hadde funnet hunden bundet utenfor butikken mens ungen som luftet den var inne og handla blei det med en gang bestemt at ingen andre en familie fikk lufte Balder. Her har vi også et problem med unger som hiver seg over han mens vi sykler i skogen for å hilse, og de har de prøvd å rive han til seg ved å ta tak i bånde hans, det må være noe av det værste jeg har opplevd sammen med de ungene som prøver å rive båndet ut av henda på deg under tur. Utrolig frekke og uopdragne unger her oppe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...