Småbarn og dyre ferier, dagens VG

[ida]

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var heldige som kunne det, da), lånte min kusines leilighet i Oslo noen dager (det var superstas) og var hjemme, men dro på stranda, turer i skogen og andre kreative, hyggelige og gratis sommerferieting. Eldstebarnet var faktisk voksen før vi hadde råd til noen sydentur. Hun har sagt at hennes barndoms somre ikke kunne vært bedre. Jeg tror det er de voksne som forventer å ha råd til alt mulig med èn gang, jeg. Barna koser seg med det vi finner på, så lenge vi tar oss tid til dem og finner på ting vi ikke gjør til hverdags.

Hva vil denne "fattige" mora egentlig med dette? At noen skal synes synd på henne og spandere sydentur på dem? Hun har helt sikkert en tante, en kusine eller en barndomsvenn de kan besøke noen dager, låne hytta til, låne teltet til. Hvorfor ikke sette seg på sykkelen og dra opp i heia og telte noen dager. Bruk fantasien og slutt å klage. Det er ikke farlig å ikke ha råd til å dra på sydentur. Det farlige er å sette seg på rævva og klage!

[simira]

For min del så går det litt under samme kategorien som de som må ta ungene ut av skolen fordi de ikke har råd til å reise til syden i skoleferiene. Det er ingen menneskerett å reise til Syden.

Som barn vokste jeg opp med campingferier i Norge, og visst var jeg misunnelig på alle som var lengre avgårde (selv om jeg tror slett ikke det var så mange). Selv i dag kunne jeg kanskje ønsket at vi kunne reist til Syden en gang eller to i stedet for. Men vi hadde mye moro, og har ikke blitt noe dårligere mennesker av den grunn.

Hun påpeker jo i tillegg at dette gjelder "mange" barn, og det er jo dermed slett ingen som er helt utenfor angående dette. Jeg blir litt kvalm av at telttur i Oslomarka fremstilles som mye dårligere ferieminner enn badeland og sandstrand på Gran Canaria.

[xxx12345]

Jeg leste og tenkte mye som deg. Hvis barna har fine dager og opplevelser så er det det de husker - ikke alt de ikke opplevde. Med mindre man som forelder uttrykker overfor barnet at det de skal være med på er mindreverdig så er det ikke det.

[Artemis]

Det jeg har satt absolutt mest pris på av ferier i oppveksten er de hvor vi var på teltur på fjellet eller på hytten til mine besteforeldre på fjellet. Å være hjemme i feriene og å dra på sykkelturer i nærområdet var også helt strålende. Jeg synes ikke at barndommen blir noe fattigere av å ikke reise på ferieturer til varme strøk. Det viktige er jo at man er sammen og skaper kjekke minner, ikke hvor man er.

[yurij]

Vi reiste mye når jeg var liten,3 uker utenlands (ikke syden men typ alper og britiske øyer etc) og 10 dager på fjellet hver sommer (lektorforeldre) og det var faktisk dritkipt for meg som barn når alle mine venner var hjemme og hadde fri = tid til å leke og være på sjøen. Høres litt utakknemlig ut og jeg fikk jo opplevd masse men bare sammen med voksne og ikke noe tid med vennene var ikke så gøy Så dyre ferier er kanskje ikke så viktig for barna alltid?

[Guest 2ne]

Jeg syns det er greit å kjøre en debatt om dette jeg da. Vi hadde en diskusjon om dette i høst, der et flertall av sonisene svarte at de ville dratt på sydenferie uansett, selv om rektor ikke hadde innvilget fri utenom skoleferie. I den debatten fremsto sydenferier som en menneskerett, noe alle gjorde, noe alle burde. Så jo. Vi bør debattere det. Særlig nå, der alle sosiale forskjeller smøres utover absolutt alt som er av sosiale media.

[ida]

Jeg syns det er greit å kjøre en debatt om dette jeg da. Vi hadde en diskusjon om dette i høst, der et flertall av sonisene svarte at de ville dratt på sydenferie uansett, selv om rektor ikke hadde innvilget fri utenom skoleferie. I den debatten fremsto sydenferier som en menneskerett, noe alle gjorde, noe alle burde. Så jo. Vi bør debattere det. Særlig nå, der alle sosiale forskjeller smøres utover absolutt alt som er av sosiale media.

Jeg tror jeg var på skolens side i den debatten også, jeg. Er det medisinske grunner til å reise utenom skoleferiene, så selvfølgelig. Da gir skolen fri, også. Har barna leddgikt eller astma, vil de jo kunne søke fire ukers opphold aldeles gratis og ledsager betaler en symbolsk sum. Vi reiste jo også i julen for et par år siden. Ia var fremdeles utslitt etter kyssesyken sommeren før og jeg hadde en kranglete leddgikt og ferie jeg måtte ta ut. Men det blir en helt annen historie. Vi hadde råd. Hadde vi ikke hatt råd, hadde vi latt det være. Sånn er livet. Jeg tror mye av den såkalte fattigdommen (nei, ikke alle, noen) kunne vært eliminert, hvis folk hadde nogenlunde styring på pengene sine. Du har en sum hver måned som skal rekke til husleie, lån, strøm, telefon, mat, månedskort (eller bil) og forsikringer. Trekk fra det og se hva som er igjen. De pengene skal rekke til uforutsette utgifter som lege, tannlege, bursdagspresanger etc. Er det noe igjen da, kan du kjøpe klær og sko til deg selv og dine barn. Er det ikke noe igjen, må du se om du kan knipe igjen på noe annet. Det kan lønne seg å følge med på tilbudsannonser i avisen. Lage opp store porsjoner med grønnsakssuppe og fryse ned. Variere med å putte oppi pølsebiter, kjøtt eller å lage pannekaker til. Sorry, jeg vandrer litt ut på vidda her, kjenner jeg

[Malamuten]

Vi hadde antagelig råd til sydenferie da jeg vokste opp, men vi reiste ikke dit. Vi var der en gang da jeg var et par år gammel eller noe (da hadde morfar og mormor leilighet der nede så vi besøkte dem), men det husker jeg ikke noe av. Så første gang jeg var i syden var i 8. klasse og det var kjempestas, så hadde vi en tur til før jeg flyttet hjemmefra. Jeg husker jeg var litt missunnelig på de som dro til syden vært år, spesielt før man hadde vært der selv (som man kunne huske) når man så alle de fine bildene osv, men vi var på ferie vi også og vi hadde det alltid fint der vi var, så å gå glipp av syden var ikke verre enn at det gikk helt fint..

Vi var på bilturer i Norge, Sverige og Danmark, bodde på campingplasser (noen ganger i telt, andre ganger leide vi hytte) var på tivoli, fornøyelsesparker og på stranda. Vi var hjemme og da dro vi på stranda og koste oss litt ekstra, vi dro til fjells å overnattet i telt, fisket, plukket bær osv, og vi var på hytta ved sjøen, hvor vi kunne bade, fiske, plukke blåbær å lage syltetøy og være ute hele dagen.

Det sagt så er det vell stort sett dyrere og feriere hvor som helst i skandinavia enn det er å dra til syden, inkl i sommerferien, viss man bare dropper og se på 5 stjerners spa hotell med all inclusive, så om man vil så burde man få det til, uansett hvordan økonomi man har..

Edit: Jeg tenker egentlig motsatt av denne personen jeg, istedet for at andre skal glede seg mindre over sin ferie eller andre ting så er det vell viktigere at foreldre som henne er flinkere til og være stolt av og fornøyd med det de har. Være kreativ og få mest mulig utav lite. Barn er ofte ikke så vanskelige og glede så jeg tror evt negative holdninger og "skam" smitter fra foreldrene som føler at ferien ikke var dyr nok eller at man reiste til en plass som var eksotisk nok. Barna bryr seg lite så lenge de har det gøy.

[soelvd]

Jeg har reist mye fra jeg var liten. Vi har kjørt Europa på kryss og tvers og opplevd masse. Men allikevel husker jeg den ferien der vi lånte leiligheten til et vennepar i Oslo like godt. Eller den sommeren på en hytte på sørlandet. Selv om det naturligvis har vært stas å se mye av utlandet også så er det ikke det som er viktig, det som har vært viktig er å finne på ting sammen, hele familien på utflukt. Kortspill, spise is, bade, etc. At det skal være et sånt press på at man skal ta de med til utlandet er bare trist..

[Ganzie]

I følge den moren har tydeligvis jeg hatt en traumatisk barndom da Vi var omtrent kun på båtferie hele oppveksten, samt på hytta på fjellet. (liten hjemmesnekret båt og en bitteliten hytte uten strøm og toalett og innlagt vann) Jeg elsket det Verdens beste barndom og oppvekst, og vi stortrivdes i hverandres selskap. Mamma og pappa lærte oss å lage bål, fiske og sløye fisken, plukke bær og utnytte det naturen gir

Vi var på vår første "sydentur" da jeg var 16, og i fjor var jeg på min andre "sydentur" (28 år gammel ) Så nei, det er ingen menneskerett å ha flotte ferier, jeg synes heller foreldrene bør være flinkere til å kose seg sammen med barna, og heller få teltturen i marka til å bli verdens fineste ferietur.

[Enits]

Kjenner jeg blir litt provosert egentlig jeg. Av hele greien. Ja det er store utfordringer iforhold til ferie. Jeg ser det godt på min egen datter som maser om sydentur fordi "alle de andre" skal jo ut å reise så hvorfor kan ikke vi. Men vi har ikke råd. Det blir en oslotur til hennes Mormor og thats it. Og det er helt greit for oss og hun også synes det blir kjekt.

Det jeg kjenner irriterer meg litt er hvor enkelt mange fremstiller det. Man trenger ikke dra til utlandet men nesten alle løsningene her innebærer å faktisk ha ressurser. Ikke alle har telt, eller sykkel, eller familie som kan låne dem leilighet/hytte osv osv. Det er mange som ikke har muligheten, det er mange som lever så fattig at de ikke har råd til alle måltidene pr dag.

Så selv om majoriteten i Norge har råd til en eller annen type ferie, enten det nå er utlandet eller norge, så er det fortsatt mange som ikke har noen muligheter.

Så, jeg synes det er fint å påpeke dette og kjøre debatter på det. Kanskje det åpner øynene til flere? Kanskje vi kan bli flinkere til å inkludere de rundt oss som ikke er like heldig som oss?

Jeg vet alt om å leve trangt med 10 000 utbetalt i mnd og husleie på 8000, men jeg var heldig som ikke hadde ansvar for et barn i tillegg til meg selv den gang. Nå har jeg en samboer med full inntekt så vi klarer oss. Men alle er ikke like heldig!

[Symra&Pippin]

Enig Ida. Dette er enda et utslag av et forbrukersamfunn som er helt ute av kontroll. Mine somrer ble stort sett tilbrakt her på Hundhammeren sammen venner (vi var heldige som bodde nært en strand da), eller på turer i skogen og fjellet sammen foreldrene mine. Den alenemoren burde få et spark bak og en liste over alle de flotte tingene man kan gjøre sammen barn og som koster lite eller ingenting.

Edit for å svare Enits. Jo, det er ikke enkelt, men jeg tror det er mulig. Tipper det er mulig å finne gratis telt og fiskestenger på FINN hvis man følger med der, da har man stort sett det man trenger til en ferietur til nærmeste naturområde, en ferie som ungene garantert aldri vil glemme.

Jeg kan jo også fortelle om den gangen ungene var sju og tre år. Jeg var fattig student. Jeg skrapet sammen penger til flybillett, leide bort studentleiligheten og dro til Portugal. Der bodde vi nesten gratis i en liten fiskerlandsby ved stranda i tre måneder. Siden det var så billig å leve der, tjente vi inn flybilletten mange ganger. Ikke for å fortelle om hvor flink jeg var, men for å vise at det finnes haugevis av muligheter hvis man bruker litt fantasi.

[Raksha]

Jeg tror faktisk ikke vi kan sammenligne med når "vi" var små (vi over 25). Nordmenns reisevaner og evner har endret seg drastisk siden den gang. Og jeg ser ikke bort i fra at noen barn faktisk syns det er kjipt å fortelle at de "bare var en tur på hytta/oslo/whatever" når skoleferien er over og alle spør og "alle" de andre har vært i syden. Faktisk.

Men jeg tror ikke opplevelsene og minnene til barn som "bare har vært på hytta/oslo/whatever" er noe dårligere enn de som var 3 uker i thailand. Det er ikke destinasjonen som betinger hvor god ferien blir, heldigvis. Men å komme år etter år og se at andre reiser verden over, gjerne med start før skoleferien (åååh så misunnelig jeg var på de som fikk dra på ferie en uke før feriestart Var aldri noen som sa at de reiste fordi det var billigere da) det kan jeg faktisk se for meg. Da er det vår jobb som voksne, lærere, venner, foreldre å passe på å spørre like mye om ferien til de som var på hytta som til de som var i thailand. Vi må vise at det er like bra å være en helg/uke på sørlandet som å være 3 uker i thailand.

[simira]

Om man ikke har telt, så er det vel utolig få som er så fattige at de ikke har råd til et medlemsskap i DNT, og dermed tilgang på en haug med hytter, helt gratis. Eller sove under åpen himmel da!

Jeg synes mye av dette reflekterer foreldrenes syn på hva som er viktig og ikke. Og jeg tror oppriktig ikke at "alle andre" er på sydenferie heller (ifølge artikkelen gjelder jo dette så veldig mange barn), men det er kanskje de man misunner og hører noe om. Mange vil uansett alltid misunne de som har mer.

Innen jeg eventuelt får barn håper jeg det har tippet over så det er skikkelig hot å feriere ved å overleve på minst mulig langt uti villmarka elns.

[Enits]

Om man ikke har telt, så er det vel utolig få som er så fattige at de ikke har råd til et medlemsskap i DNT, og dermed tilgang på en haug med hytter, helt gratis. Eller sove under åpen himmel da!

Jeg synes mye av dette reflekterer foreldrenes syn på hva som er viktig og ikke. Og jeg tror oppriktig ikke at "alle andre" er på sydenferie heller (ifølge artikkelen gjelder jo dette så veldig mange barn), men det er kanskje de man misunner og hører noe om. Mange vil uansett alltid misunne de som har mer.

Innen jeg eventuelt får barn håper jeg det har tippet over så det er skikkelig hot å feriere ved å overleve på minst mulig langt uti villmarka elns.

Hva er DNT?

Jeg også håper at ting vil endre seg slik at det ikke er så voldsomt fokus på dette med utenlandsreiser osv. Men, uansett hvor mye vi foreldre jobber for at turen i skogen eller ved vannet eller hva nå det er skal oppleves like bra som en sydenferie så tror jeg ikke det vil hjelpe nevneverdig fordi det er så stort fokus på dette i skolen! Vi kan ikke veie opp for det 10-20 andre barn skal ved å bare være positiv selv.

[Artemis]

Hva er DNT?

Den norske turistforening.

http://www.turistforeningen.no/

De har masse tilbud til barn (Barnas Turlag) og barn får bo gratis på selvbetjente/ubetjente hytter.

[Guest Snusmumrikk]

Men er det faktisk riktig at alle andre unger er på sydenferie? Jeg jobber på barneskole (med grei gjennomsnittlig inntekt hos foreldrene vil jeg tro), og når jeg spør ungene hva de har gjort i ferien forteller de aller fleste om hyttetur, besøk til besteforeldre andre steder i landet, dyreparken i Kristiansand, Åre rett over svenskegrensa, hva se har gjort med kompiser osv. Selvfølgelig maser de som ikke har vært i syden, det er jo veldig spennende med det man aldri har prøvd. Men jeg tror det er litt overdrevet at alle andre er i Syden (hvor enn Syden er) i ferien.

[Symra&Pippin]

Mange kommuner har utlånssentral der hvem som helst kan låne sportsutstyr, blant annet telt og kanoer. Og det er gratis!

[Malinka]

Min første sydentur skjedde når jeg var i 30-årene med begge ungene mine og det har skjedd en gang senere, men det er vel 6-7 år siden. Det er ikke noe vi kan gjøre hvert år, men jeg håper jeg får muligheten til en ny tur om noen år igjen. Mine gutter er oppvokst med ferieturer til min fars hus i Sunnfjord og turer til østlandet til familie der. Det har aldri vært snakk om at de har hatt det verre enn kompiser, eneste klagene jeg har fått var at de var for mye hjemmefra De ville heller være hjemme og være med kompiser.

Det er litt mye fokus på at det skal skje så mye i feriene, men ungene har ofte så mange fritidsaktiviteter at de også trenger at det skjer mindre i feriene. Alle trenger roligere perioder der de ikke trenger å skulle yte så mye.

[Symra&Pippin]

Jeg tror at det mange ikke forstår er at ressurssterke foreldre ikke er foreldre som har råd til ferieturer til eksotiske steder. Ressurssterke foreldre er foreldre som ser muligheter, lærer ungene sine å ha det flott uten å bruke masse penger, og i tillegg gir dem trygghet og bein i nesa så de ikke lar seg mobbe av de som gjør ting på en annen måte.

[tm100021]

Jeg synes egentlig dette med at alle er på sydenturer virker litt overdrevent. Jeg tror dog det er veldig lett å fokusere på det man selv ikke får tatt med barnet sitt på og hvor sårt det er og at man selv blir redd for at barnet føler seg utenfor- Istedenfor å fokusere på alle opplevelsene man kan gi barnet sitt.

Jeg husker forresten en tråd her på sonen om hvordan hundehold går utover barna, og der sydenferier ble nevnt og hvordan det burde være en barnerett å dra på sydenferier nærmest For å være helt ærlig tror jeg at barna mine har det like bra om ikke bedre på våre hytteturer, fjellturer og dagsturer i skogen som å være på sydentur, jeg tenker at det er ikke STEDET som lager minnene, det er jo hva vi gjør. At vi reiser til syden i ny og ned senere skjer nok, men at vi reiser hvert år kommer aldri til å skje.

I år er eneste ferien ungene får 2 dagers turen vår i Kristiandsand og en ukes tur til besteforeldrene i nord. Dette ser jeg for meg kommer til å være vår "vaneferie" i mange år fremover, og at bilturer og campingturer blir vi å foretrekke fremfor sydenturer. Vi har mange hunder og vi er glad i Norge som feriested. Mange vakre plasser å se her

[Gjest]

Jeg synes det blir for passivt fra foreldrene side. Det er helt gratis å bruke energien på å finne løsninger som kan være hyggelig og morsomt for barna. Ikke minst så kan innstillingen til de voksne være smittsom for de små, tror jeg. Det burde være mye mer viktig å lære barna å være kreative, tenke positivt og sette pris på det en har, fremfor å klage over det en ikke kan få. Det er fullt mulig å skape positive assosiasjoner til ferier, selv om en ikke skal på langtur. Det å ha en god tid sammen, er ikke ensbetydende med å reise til eksotiske reisemål.

[isbister]

Har all lest samme artikkel? Jeg synes ikke hun damen klager egentlig. Hun sier jo til og med at det må være greit å ha ferie i Norge.

[Guest Snusmumrikk]

Men dette sitatet fra artikkelen:

"I Røde Kors ser vi at flere av dem kan slite med psykiske problemer, skolearbeid, sosial ekskludering og manglende voksenkontakt, sier hun."

Det har da ingen ting med økonomi som hindrer sydenturer å gjøre? Det er snakk om foreldre som ikke evner å være der for barna sine. De blir ikke bedre fulgt opp i skolearbeidet eller får bedre voksenkontakt av å dra til syden et par ganger i året?

[isbister]

Men dette sitatet fra artikkelen:

"I Røde Kors ser vi at flere av dem kan slite med psykiske problemer, skolearbeid, sosial ekskludering og manglende voksenkontakt, sier hun."

Det har da ingen ting med økonomi som hindrer sydenturer å gjøre? Det er snakk om foreldre som ikke evner å være der for barna sine. De blir ikke bedre fulgt opp i skolearbeidet eller får bedre voksenkontakt av å dra til syden et par ganger i året?

Nei, selvølgelig ikke. Men er man for eksempel enslig forelder med dårlig økonomi så kan det være vanskelig å 'gjøre noe annet' sammen med barna i skoleferiene enn det man gjør ellers. Heller ikke alle har nettverk eller familie som man kan la barna være sammen med.