Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor viktig er det å ha alenetid med eieren når hunden er voksen og man har flere hunder?

Med valper er det jo veldig viktig fordi de bør oppleve noe på egenhånd sånn at de ikke blir avhengig av de voksne og bli selvstendig og å miljøtrene og sosialisere alene.

Men hva med voksne hunder som alt er "ferdig miljøtrent" "ferdig sosialisert" osv. ? Hundene blir jo aldri "ferdig" med noe siden det er viktig å fortsette dette med gjevne mellomrom men jeg satt bare "ferdig" i anførselstegn satt på spissen.

Hva gjør dere? Tenkte på om jeg skal ta med en av de voksne på alenetur på stranda selv om jeg får dårlig samvittighet ovenfor de andre tre men samtidig er det jo hyggelig for hunden kanskje å få all oppmerksomhet helt alene.

Hvor ofte bør man evt. ha alenetid med en hund sånn ca. ?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det er viktig fordi jeg ser hvor glade de blir av å bare være oss to. Lydighet og og brukstrening blir jo med en og en, men de setter begge veldig pris på å få en alenetur med meg i skogen innimellom. Jeg går jo ikke mange timer uten å ta med den andre, men en halvtime-time kan jeg spandere på dem hver for seg innimellom.

Skrevet

Jeg har ikke vært så mye ute hver for seg med de to jeg hadde før, og de gangene vi var alene merket jeg ingen forskjell fra vanlig. Men jeg vil tro hunder er forskjellige på det punktet også, jeg vil ikke si at det er noe man må gjøre, så lenge man passer på at alle får sin dose oppmerksomhet, men noen setter sikkert litt ekstra pris på det.

Guest Gråtass
Skrevet

Her er det sjeldent de får noen som helst alene tid som voksne, med unntak av når vi trener.

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg aldri tenker at "nå må jeg gi dem litt alenetid". De fleste turer foregår med begge to, men vi er flere i husholdningen, så det hender gjerne at noen løper med den ene mens noen andre tar den andre på tur f.eks. Det er dog stort sett bare fordi det noen ganger er praktisk å bare ha med seg én hund, ikke fordi vi prioriterer alenetid med hundene.

Skrevet

Akkurat nå har jeg bare en, men kan jo svare utifra da jeg hadde to(eller den gang jeg hadde fire). Eneste grunn til at jeg hadde "alenetid" med hundene mine, var fordi det var veldig behagelig for meg å gå en tur hvor jeg bare hadde en hund å tenke på om gangen :P

Skrevet

Nå har jeg bare hatt 4 hunder så langt i mitt liv, og to av dem er fremdeles unge, men jeg ser at de har forskjellige behov også på det området. Jeg har og har hatt hunder som lever på "jo flere, jo bedre" regelen, og noen som setter ekstremt stor pris på å få min fulle og hele oppmerksomhet uten å måtte dele.

Sånn som jeg ser det så handler det om å kjenne hundene sine, og legge til rette for at deres individuelle ønsker og behov skal dekkes når det er mulig. Jeg vet i allefall at ingenting gjør meg så glad som når jeg kan gjøre noe ekstra for hundene mine.

Guest lijenta
Skrevet

Mine her i grunnen lev tetter jo fler jo bedre og når jeg har turet løse så har en vært nær og en lengere unna, har stortsett hatt to og ahr da to hender til å klappe og ose med. Så da hender det dem fikk kos på likt. Tneker ikke over noe spesielt med alene tid med meg.Harhvist hatt flokk dyr

Skrevet

Hundene mine er egentlig fornøyd med uansett hva slags oppmerksomhet jeg gir dem, alene eller sammen. De synes forresten det er dritkjedelig å bli dratt på tur helt alene med meg :P

Guest Jonna
Skrevet

Egentlig kun når det faller seg naturlig: trening, stevner en som må ha annen fysisk trim enn den andre.

Mine virker ikke avhengig av hverandre eller "savner" den andre i situasjoner.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Skrevet

Jeg elsker å ha alenetid med hver hund. Det blir noe helt annet å bare være meg og hunden, en annen type kontakt. Jeg pleier å ha med en hund på tur i blant. Litt lengere fjelltur for eksempel. Noen turer er bare pes å ha med to hunder (som fjelltur), så da foretrekker jeg en. Og jeg prøver å variere med hvem jeg tar med. Også trening /hundetreff da tar jeg også bare med en.

Samme her :)

Spesielt Emma-dyret (terrierblanding på 7år for de som ikke vet) setter veldig pris på slike alene-turer. Man ser at hele hunden "lyser" og er på et annet vis enn når hun er sammen med hele flokken... Med hele flokken er hun liksom litt på "jobb" hele tiden mens alene er hun bare seg selv som tusler på tur. ^__^

Er ganske sikker på at slike ting kommer veldig an på personligheten til hunden. Noen hunder knytter seg veldig til eieren sin, mens andre har utrolig sterke bånd til hundene i familien.. Andre igjen har veldig forskjellige, men sterke bånd, til begge to :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...