Gå til innhold
Hundesonen.no

finsk lapphund?


minnie28
 Share

Recommended Posts

  • 4 weeks later...
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ingen raser i verden fungerer med 1-2 turer i uka på 1-2 timer, med mindre du tjener mye lydighet, agility eller annen hundesport hvor hunden får aktivisert seg!

@Aslan dette hørtes bra ut! Skal planlegge å dra til Spongdal 6. juli å se på hundene åå jeg hadde gjerne kunne møtt din nydelige Thorvald, så om du har muligheten hadde dette vært fantastisk! Ha

Den så ut som en normal lapphund med sommerpels! Noen har lite, noen har mye! Her er min med vinterpels liksom Veldig god og fluffy! Men alle hans forfedre og mødre har "lite" pels, så sånn er det ba

Er Finsk Lapphund veldig sosiale? Må dei gå lange turer kvar dag for å bli tilfredsstilt, eller er det nok med ein lang tur 1-2 ganger i uka? Tenker da på 1-2 timer. Funker ein 10-15 minutts gåtur om morgenen, ein midt på dagen og ein på kvelden?

Er dei venlige mot andre raser? Lette å trene, f.eks gi labb, rull rundt o.l?

Blei ein god del spørsmål, men eg lurer på så mykje. Kunne sikkert ha googlet fram ein god del, men er kjekt å høyre personlige tips/anbefalinger!

Takker for alle svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lapphund må ha tur hver dag. Han tåler å ha et par liggedager om jeg blir syk eller det skjer noe spesielt.

Men når det er sagt så må faktisk alle hunder ha skikkelig tur hver dag.

Han er kjempesosial, men en rolig krabat innomhus. Trives best ute når det er skikkelig kaldt og godt.

Han er stort sett snill med alt og alle, men noen store hanner har han knurret litt til.

Han er ganske lettlært men må jobbes med og motiveres skikkelig. Han jobber ikke for fôrkuler gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formidla spørsmålet litt feil. Det eg eigentlig meinte var;

Er det nok å gå ein tur på 15 - 25 minutter om morgenen, ettermiddagen og kveld, samt 1-2 turer på 1-3 timer kvar uke?

Takker for svar!

PS: Har snakket litt med familien og Finsk Lapphund er det soleklare valget for øyeblikket. Tar i mot alt av tips med eit stort takk. Me har aldri hatt hund, men har hatt 2 katter (Den eine har me fortsatt). Korleis vil hund og katt gå i lag, da katten vår er inne heile tiden, samt litt redd av seg..? Det er eigentlig det som står i vegen for å få oss ein hund...

Takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du må belage deg på en lengre "hoved"tur på ettermiddagen enn 15-25 minutter. Jeg synes alle hunder burde få minst 1 time sammenhengende fysisk aktivitet om dagen, så får de dagene det er mindre være unntaket :) kanskje er det annerledes hvis man har større hage og holder på med noe sammens med hunden der, lek, trening eller noe. Finsk Lapphund er ikke etter mitt inntrykk en lav-aktivitets hund, noe jeg kanskje synes du skisserer her at det egentlig er det dere ønsker. Men det er mange hunder som lever med 3-4 korte turer om dagen og fungerer fint, men jeg synes ikke det er innafor, spesielt hvis man skaffer seg en aktiv rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me har ein stor hage som den kan boltre seg i. Tenker sånn; Tur om morgenen, ettermiddag og kveld. Samt leik i hagen.

Me har aldri hatt hund som eg nemnte over og er derfor usikker på det meste. Den får sannsynligvis ein kort tur om morgenen (berre for å lufte seg). Neste tur kan bli alt fra 15.00 og utover til 18.00. Etter det kan den være ute og boltre seg i hagen (hagen er ganske stor, bur på landet). Ein kveldstur på 20 - 40 minutt går fint. Høyres dette fair ut? Etter klokka 15.00 kan den være ute så lenge den vil...:)

Er Finsk Lapphund enkel å lære kommandoer osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min blanding av BC og finsk lapphund kan fint få et par dager på rad med tre turer på rundt 20 minutter om dagen, så jeg ser ikke helt hvorfor ikke en ren finsk lapphund skal tåle det. Men personlig synes jeg det er bedre å ha to kortere turer på morgen og kveld - ti minutter - og i alle fall ha tre kvarter-time som hovedtur. Men, nå er jo ikke tur tur heller. Det er kjempeforskjell på å jogge 20 minutter, gå raskt i 20 minutter i krevende terreng, og rusle 20 minutter i nabolaget. Sistnevnte bør være hovedkur kun som unntak synes jeg. Det er jo også mye man kan gjøre for aktivisering utenom tur, hjernetrim, godbitsøk, spor, lydighet og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier vel ikke at de ikke TÅLER det, men hvis hovedregelen er at en hund får under en time sammenhengende tur så synes jeg det er for lite. Enten det er rask gange eller jogging i 20 min. Synes det er viktig at de får utfolde seg fysisk, men det er det jeg synes da :) kanskje jeg er prega av å bo i et område hvor hunder står i hage, hundegård eller bånd mesteparten av tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korleis trur dere at Finsk Lapphund går sammen med ein innekatt som er litt redd av seg?

Vi hadde katten før vi fikk lapphunden, null problem, de ble fort bestevenner og er veldig knyttet til hverandre. Lapphunden tror også at andre katter er like glad i han som hun han bir med så han blir litt frustrert når de freser mot han eller løper vekk. Kjenner flere med lapphunder ig katter :)

Bare pass på at katten har mulighet til å komm seg unna valpen når den måtte ønske det.

Angående tur så synes jeg personlig at hunder skal ha minst en tur på 1 time om dagen, i tillegg til lufteturer, lek i hagen og mental trening, i hvertfall som normalen, de klarer seg fint uten av og til om noe tilsier at man ikke rekker, men til hverdags og normalt synes jeg de fortjener at vi faktisk setter av god tid til å lufte dem skikkelig i løpet dagen :)

Angående trening er min er sta fyr med egne meninger, må passe på å ikke ta for mamge repitisjoner av en øvelse, da melder han av, han trenger også at jeg er 100% med i treningen. Men han lærer det meste fort og kan mye rart, bøde nyttig og mindre nyttig, noen ting bruker han lengre tid på å lære og han gir fort opp om han ikke skjønner greia nokså fort. Søstera hand er stikk motsatt, lærer raskt, elsker å jobbe og finne ut av hva man ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare å søke rundt og høre med folk :) Jeg har en hund jeg hentet 3 timer unna, og en jeg strengt tatt kan gå til oppdretter på under en time, og bruker 5 minutter maks å kjøre :) Men jeg skulle også egentlig hente en hund i Sverige, 8 timer kjøretur hver vei ;) Heldigvis bor du i sørnorge og man bruker jo ikke mange timene fra øst til vest :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me planlegger ein tur til Molde. I Lijenta sin link står det at det er oppdrettere i Møre og Romsdal, men kvar? Research er ikkje min sterkeste side :P Hadde vært perfekt hvis det var oppdrettere i Møre og Romsdal!

Ta kontakt med dem :) anbefaler deg å bruke litt tid på å finne rett oppdretter for dere og ikke bare velge den som er mest lettvint for dere, dere skal tross alt ha hunden i mange år og den skal være en del av familien :) de fleste oppdrettere som er seriøse har også gjerne ventelister og bruker selv tid på å plukke ut valpekjøpere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Me planlegger ein tur til Molde. I Lijenta sin link står det at det er oppdrettere i Møre og Romsdal, men kvar? Research er ikkje min sterkeste side :P Hadde vært perfekt hvis det var oppdrettere i Møre og Romsdal!

klikk på møre og romsdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært veldig fint å høyrt erfaringer fra den plassen..

Jeg bor i Molde men hakke peil på finsk lapphund og har ikke møtt dem :) Men her er tråden til hun som har valp derfra. Du kan sikkert sende en pm.

hundesonen.no/forum/topic/70530-snoefnuggets-sam/?fromsearch=1

@GryAnettN

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasemiljøet er lite og ihverfall jeg syns ikke noe om å gi offentlige "råd" på oppdrettere med pluss og minus, ikke minst siden mye avhenger av kjemi etc. Men generelt - se etter oppdrettere som oppfyller kravene til raseklubben (kontakt avlsrådet, ikke alle som oppfyller kravene annonserer på nettsida), oppfyller de ikke kravene, glem de med en gang. Kravene er egentlig lave (=lette å oppfylle) og gidder de ikke det er de ikke verdt titten.

Avlsdyrene skal være fri for HD, altså A eller B-hofter. C-hofter på ene parten godkjennes om hunden ellers har bra å bidra med.

Avlsdyrene skal være øyelyst, attesten bør som hovedregel ikke være eldre enn 12 mnd. Det er enkelte anmerkninger som godtas i avl, så det må ikke være uten anmerkning for å være godkjent. Her forholder klubben seg til råd fra veterinærforeningen.

På rasen har vi to sykdommer en kan genteste for. Ene er prcd-PRA, som er en øyesykdom hunden kan bli blind av. Dette er en sykdom man har relativt god kontroll på nå i dag da vi har hatt gentesten i mange år. Men enkelt fortalt kan en hund kun bli syk om den får et gen fra både mor og far. Ergo kan du se begrep som bærer av prcd-PRA, dette er ok i avl så lenge partner er fri for genet. Affiserte/syke finnes knapt på rasen lengre. Vi har også noe som heter pompes sykdom, dette er en absolutt dødelig sykdom som en nå kartlegger forekomsten av - den ser per nå ut til å være lav. Syke hunder dør gjerne før de er 2 år og er alvorlig syke. Denne nedarves på samme måte som prcd-PRA, slik at hunden må få genet fra både mor og far.

Hvis du spør en oppdretter om dette og den sier "hæ?", så let videre :P Ellers er det også endel som røntger albuer og sjekker knær, dette er et fint bonus og disse bør være uten anmerkning. Var et stygt eksempel i Sverige hvor en oppdretter parret to hunder med albueanmerkninger med hverandre og snakket det bort med at det var en skade på begge to. Det kan godt være, men skal ikke skje :P

Ellers, prat med flere oppdretter. Spør og grav om hundene. En rasetypisk lapphund er stødig i miljøer, stabil, sosial og trivelig mot folk og andre hunder. Det merkes i rasemiljøet noe mer aggresjon blant hanner - det ønskes ikke. Samme med endel hunder som har noe sosial usikkerhet - styr unna.

Beklager litt rotete post, men skriver fra mobil på dårlig Internett :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...