Gå til innhold
Hundesonen.no

Sagaen om whippeten som skulle være alene


Gjest
 Share

Recommended Posts

Kjære Ingvild. Du har fått unghunden fra helvette, du har min dypeste medfølelse :) Sånn jeg husker så hadde han ingen problemer med å være alene før, så dermed er han bare dust for tiden. Fortsett med det du gjør, ha han i bur så han ikke ødelegger seg selv. Det jeg også ville gjort er å ha han litt i bur også når dere er hjemme, med åpen dør. Hjernevask ham på at bur er gøy, men enda mer på at dette er plassen for å slappe av/sove. Blønn han rolig med godbit når han ligger rolig buret.

Arthur ligger jo også i bur når han er alene, av samme grunner som Meesha. Han er skikkelig hjernevaska på at buret er verdens beste soveplass, så han sover der også om ettermiddagen på eget iniativ.

Det tar gjerne litt tid for ham å bli vant til buret, men jeg tror nok det skal gå bra! Bit tennene sammen og hold ut.

Jeg VET hvor flink du er med han, så du gjør ikke noe feil, han er bare ungund. Det gir seg nok om noen månder :) Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har dere noe mulighet til å "spionere" på han og avslutte uønsket adferd med "krigsrop og hælvetes spetakkel" idet den påbegynnes? Klikkertiden er over, nu jäklar.....

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider h

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde

Jeg kjenner igjen problemet ditt og jeg føler med deg.

Jeg har alltid hatt ett rom tilgjengelig for hundene, og i begynnelsen gikk alt bra. Etterhvert fant hun ut at madrassene var fine aktiviseringsleker mens jeg var borte, og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har komt hjem til et rom fullt av skumgummi.. Det endte med at jeg sperret av rommet med kompostgrinder, slik at hun fikk litt mindre plass og forhåpentligvis fant roen, men det resulterte bare i at hun gikk løs på veggene. Jeg hadde ikke blitt overrasket om hunden hadde tygget seg gjennom kledningen innen jeg kom hjem..

Hun kan nå ligge alene med både madrasser og dundyner uten å ødelegge. Hun er fremdeles destruktiv, men jeg løste problemet med å legge igjen noen klær (som du ikke er redd for) som var mye brukt av meg og ikke vasket. Sokker med hull i og singletter brukt på lange fjellturer har løst det ;)

Edit: Jeg tror ikke det er sep.angst her heller, men hun kjeder seg fort. Det gjør hun når jeg er hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lese startinnlegget, kanskje? :P Hunden ødelegger og har aktivisering/kos tilgjengelig.

Jeg leste start innlegget, men tydeligvis ikke godt nok :P Jeg tror at den vil bli bedre med alderen uansett. Min hund var like vanskelig om ikke verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg være sånn "mosjon løser alt" og "alle hunder må løpe maraton hver dag"... Men enkelte trenger ganske mye for å finne roen. Ser det veldig på støverdyret. Selv om vi har tre mål inngjerdet og de løper og tuller hele dagen, så tror jeg hun hadde blitt dust å ha i hus uten å få kjøreturer (tilsv. sykkeltur) på 1 ++ mil flere ganger i uka. (ja da, jeg vet jeg lager mosjonsjunkier, men heller det enn tullinger inne :icon_redface: ) Anyways - selv om bikkjene har stålkondis, så tåler de rolige dager (og til nød uker) uten å bli mongo. En kjekk balansegang det der...

Dersom vi må opp i 5 timer fysisk aktivitet + hjernetrim (for vi har vært oppe i 4...), så gir jeg heller bort hunden! :lol:

Det er ikke noe mer "juks" å bruke Anxiety Wrap enn å bruke bur. Remedie schmeredie. Hva med å starte hjemme alene-treningen på nytt? Museskritt - gå ut og kom inn igjen - godbit for å ligge i ro. Aller helst uten kommando, men bli-kommando kan brukes. Øk tiden du forlater han, men målet skal være at han ligger på samme plassen når du kommer tilbake. Hvis han reiser seg, er du for sen. Han skal lære at det lønner seg å ligge rolig, for da får han kylling/leverpostei/det diggeste i verden. Denne metoden fungerte i perioder veldig godt på min sep.angst hund. Hvis han er vant til å trene positivt og skjønner tegninga "jo lenger du ligger jo bedre er det" så kan det hende dette er en rask metode.

Hvis ikke: hundepass. Jeg kan godt ta han med på fjellet noen timer i blant, fram til første juli i alle fall :)

Når vi trener hjemme, uansett hva det er på omtrent, er han "helt med". Sitt og bli i et helt minutt mens jeg står i et annet rom med lukket dør? Null problem. Og så videre. Nei, jeg er helt sikker på at han merker når vi er ute av leiligheten, også blir det kjedelig etterhvert (gjerne etter han har sovet). Jeg skjønner ikke helt hvordan det å begynne med hjemme-alene-treningen på nytt skal hjelpe. Han er jo hverken redd eller stresset, han bare kjeder seg.

Hvordan har dere tatt hjemme alene-treningen?

Helt etter boka.

Har dere noe mulighet til å "spionere" på han og avslutte uønsket adferd med "krigsrop og hælvetes spetakkel" idet den påbegynnes? Klikkertiden er over, nu jäklar.... :devil::shifty:

Jeg kan gjemme meg på verandaen og hoppe inn på han når han prøver seg? :fear: Dette er ikke ei bikkje man kommer langt med å dille og dalle med, så kanskje krigsrop er velfungerende :rofl:

Min hund roer seg bare når jeg har dørene åpne slik at hun kan vær i stua og på soverommet. Det er de plassene hun oppholder seg mest. Du kunne jo prøvd med noen leker og tyggebein? Viss ikke du alt har gjort det :)

Åpne dører mellom stue (og kjøkken, åpen løsning) og soverom = fest i hele leiligheten og dobbelt så mange ødeleggelser som dersom han bare er på ett rom. Leker og tyggebein har han alltid tilgjengelig. Å bli "forlatt" bringer ALLTID med seg snacks og gode ting.

Kjære Ingvild. Du har fått unghunden fra helvette, du har min dypeste medfølelse :) Sånn jeg husker så hadde han ingen problemer med å være alene før, så dermed er han bare dust for tiden. Fortsett med det du gjør, ha han i bur så han ikke ødelegger seg selv. Det jeg også ville gjort er å ha han litt i bur også når dere er hjemme, med åpen dør. Hjernevask ham på at bur er gøy, men enda mer på at dette er plassen for å slappe av/sove. Blønn han rolig med godbit når han ligger rolig buret.

Arthur ligger jo også i bur når han er alene, av samme grunner som Meesha. Han er skikkelig hjernevaska på at buret er verdens beste soveplass, så han sover der også om ettermiddagen på eget iniativ.

Det tar gjerne litt tid for ham å bli vant til buret, men jeg tror nok det skal gå bra! Bit tennene sammen og hold ut.

Jeg VET hvor flink du er med han, så du gjør ikke noe feil, han er bare ungund. Det gir seg nok om noen månder :) Lykke til! :)

:heart: Ja, det du skriver er kanskje et viktig poeng – han HAR vært helt problemfri å ha alene hjemme. Da han bikket 8 mnd. ble det utfordrende. Før det var det null problem. Takk for gode tips og peptalk!

Jeg kjenner igjen problemet ditt og jeg føler med deg.

Jeg har alltid hatt ett rom tilgjengelig for hundene, og i begynnelsen gikk alt bra. Etterhvert fant hun ut at madrassene var fine aktiviseringsleker mens jeg var borte, og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har komt hjem til et rom fullt av skumgummi.. Det endte med at jeg sperret av rommet med kompostgrinder, slik at hun fikk litt mindre plass og forhåpentligvis fant roen, men det resulterte bare i at hun gikk løs på veggene. Jeg hadde ikke blitt overrasket om hunden hadde tygget seg gjennom kledningen innen jeg kom hjem..

Hun kan nå ligge alene med både madrasser og dundyner uten å ødelegge. Hun er fremdeles destruktiv, men jeg løste problemet med å legge igjen noen klær (som du ikke er redd for) som var mye brukt av meg og ikke vasket. Sokker med hull i og singletter brukt på lange fjellturer har løst det ;)

Edit: Jeg tror ikke det er sep.angst her heller, men hun kjeder seg fort. Det gjør hun når jeg er hjemme også.

Jeg har ikke klær som kan ødelegges. Men om man ser bort fra det er det sikkert en lur idé :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi trener hjemme, uansett hva det er på omtrent, er han "helt med". Sitt og bli i et helt minutt mens jeg står i et annet rom med lukket dør? Null problem. Og så videre. Nei, jeg er helt sikker på at han merker når vi er ute av leiligheten, også blir det kjedelig etterhvert (gjerne etter han har sovet). Jeg skjønner ikke helt hvordan det å begynne med hjemme-alene-treningen på nytt skal hjelpe. Han er jo hverken redd eller stresset, han bare kjeder seg.

Jeg mente ikke nødvendigvis at dere skal starte på null, men at denne metoden å lære seg å vente/ligge i ro over lenger tid kanskje kan være en god idé. Begynn med å gå ut av døra og vær ute i 10 min, da. Eller gå på butikken og kom tilbake. Ikke la det gå flere timer, liksom! Kom tilbake før han begynner å kjede seg, og legg opp treningen slik at han forstår at det er meningen at han skal ligge stille og vente. Oppgaven hans blir å ligge stille, så kan han konsentrere seg om det - hvis belønningen er mega og han forstår oppgaven, bør det være greit å øke kravene gradvis. Jeg har hørt at når de klarer en time, kan du øke med en halvtime. Da går det fort! Du kan eventuelt ha kamera på han og følge han fra mobilen og se hvor lang tid han klarer å være i ro. Så kan du time det slik at du kommer tilbake fØr han begynner med makulering og slikt.

Og forhåpentligvis er dette en phase som går over :) :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke nødvendigvis at dere skal starte på null, men at denne metoden å lære seg å vente/ligge i ro over lenger tid kanskje kan være en god idé. Begynn med å gå ut av døra og vær ute i 10 min, da. Eller gå på butikken og kom tilbake. Ikke la det gå flere timer, liksom! Kom tilbake før han begynner å kjede seg, og legg opp treningen slik at han forstår at det er meningen at han skal ligge stille og vente. Oppgaven hans blir å ligge stille, så kan han konsentrere seg om det - hvis belønningen er mega og han forstår oppgaven, bør det være greit å øke kravene gradvis. Jeg har hørt at når de klarer en time, kan du øke med en halvtime. Da går det fort! Du kan eventuelt ha kamera på han og følge han fra mobilen og se hvor lang tid han klarer å være i ro. Så kan du time det slik at du kommer tilbake fØr han begynner med makulering og slikt.

Og forhåpentligvis er dette en phase som går over :) :) :)

Ah, da skjønner jeg hva du mente :) Kanskje det hjelper, det er jo verdt et forsøk, selv om det ikke er noen kontinuitet i hvor lang tid det må gå før han begynner å kjede seg.

Jeg satser også på at det er en fase. Kullsøsknene hans oppfører seg omtrent på samme måte :P Gleder meg til han blir voksen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig fan av å skulle slite ut hunden før den er hjemme alene.

Har du prøvd å ta det andre veien, at dere er rolig i timene før han skal være alene? Slik at han ikke er giret (de er jo umulige å slite ut)

Om det ikke funker med bur, kan du sperre av kjøkken og sørge for at han ikke har noe å ødelegge der? Forutsetter at han ikke går på veggen/skap/gulvet etc

Og som andre nevner, ta ting gradvis.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har slitet pi ut før jeg dro fra hun har hun derimot herjet og vært enda mer bajas, enn om jeg har sittet rolig hjemme og de har vært avslappet og rolig. Derimot stresser jeg meg opp så girer de seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, interessant idé om å ikke slite ut, men heller bare være rolig. Vi har gjort det noen ganger også, og jeg kan ikke huske noen særlige forskjeller. Men det er verdt et forsøk det også :)

@MonicaT Det blir vanskelig å sperre av kjøkken da vi har åpen løsning og veldig liten leilighet med mye møbler i. Det er generelt ikke noen muligheter til å sperre av noe her inne med mindre vi har halvannen meter høy kompostgrind som uansett ikke vil utgjøre større plass enn et bur :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom vi må opp i 5 timer fysisk aktivitet + hjernetrim (for vi har vært oppe i 4...), så gir jeg heller bort hunden! :lol:

:lol::lol: Jeg tenker mer på hva tiden består i, ikke hvor lenge det varer. Sykler man rolig, så blir det i hvertfall en mil på en time (4 timer - 4 mil, og da burde bikkja sove etterpå - men det er uansett litt overkill for en unghund)

Egentlig enig med de som sier at "slite ut" rett før alenetid kan gjøre vondt værre. Rett etter langtur er de ofte høye nok. Jeg tenker mer på å øke mengden og intensiteten på fysisk mosjon sånn all over, for å ta toppen av loppene som gjerne svirrer i en unghundkropp... Ser det i hvertfall godt på mine at de er mer harmoniske i hverdagen, når de får solid mosjon fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MonicaT Det blir vanskelig å sperre av kjøkken da vi har åpen løsning og veldig liten leilighet med mye møbler i. Det er generelt ikke noen muligheter til å sperre av noe her inne med mindre vi har halvannen meter høy kompostgrind som uansett ikke vil utgjøre større plass enn et bur :/

Da er det ikke så lett å sperre av nei, jeg leste bare at dere hadde sperret av kjøkken og stue. Men ser den med åpen løsning. Da ville jeg heller gått for stort bur

Vet ikke om det hjelper, men vi har en fast rutine når vi går hver morgen/hundene skal være alene

De får en dentastix og så går jeg rolig ut. Ikke sikkert det har en noen betydning, men jeg liker å tro at de skjønner at nå skal jeg være alene noen timer og vips er matmor tilbake igjen. Da er det en trygg ramme rundt og det blir en fast rutine (så trenger man ikke å nevne at å ha fire hunder og dermed gi fire dentastix hver dag koster skjorta :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol::lol: Jeg tenker mer på hva tiden består i, ikke hvor lenge det varer. Sykler man rolig, så blir det i hvertfall en mil på en time (4 timer - 4 mil, og da burde bikkja sove etterpå - men det er uansett litt overkill for en unghund)

Egentlig enig med de som sier at "slite ut" rett før alenetid kan gjøre vondt værre. Rett etter langtur er de ofte høye nok. Jeg tenker mer på å øke mengden og intensiteten på fysisk mosjon sånn all over, for å ta toppen av loppene som gjerne svirrer i en unghundkropp... Ser det i hvertfall godt på mine at de er mer harmoniske i hverdagen, når de får solid mosjon fast.

:D Vi prøver!

Jeg har aldri tenkt over at rett etter "mye mosjon" er de gjerne høye og kan ha vanskelig med å bare legge seg. "Har du prøvd å slite den ut" er jo liksom standardspm man får når man plages med å ha hunden alene :lol: Når vi er hjemme legger han seg ned omtrent rett etter tur og sover. Men jeg kan ha det i bakhodet at vi tar mye aktivitet tidlig på dagen heller enn rett før han skal være alene hjemme dersom det er ettermiddagen/kvelden han skal være alene.

Da er det ikke så lett å sperre av nei, jeg leste bare at dere hadde sperret av kjøkken og stue. Men ser den med åpen løsning. Da ville jeg heller gått for stort bur

Vet ikke om det hjelper, men vi har en fast rutine når vi går hver morgen/hundene skal være alene

De får en dentastix og så går jeg rolig ut. Ikke sikkert det har en noen betydning, men jeg liker å tro at de skjønner at nå skal jeg være alene noen timer og vips er matmor tilbake igjen. Da er det en trygg ramme rundt og det blir en fast rutine (så trenger man ikke å nevne at å ha fire hunder og dermed gi fire dentastix hver dag koster skjorta :P ).

Når vi går får han alltid en eller annen snacks, enten dentastix, griseøre ol., fylt kong, to håndfuller godbiter som strøs rundt i buret etc. Så han er blid og glad når vi går, men på et eller annet tidspunkt mens vi er ute blir livet dritkjipt tydeligvis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satser også på at det er en fase. Kullsøsknene hans oppfører seg omtrent på samme måte :P Gleder meg til han blir voksen, jeg!

Jeg syns vel det høres litt beklagelig ut at alle oppfører seg slik. At hunden har unghundfakter er vel greit, men at den er destruktiv og ikke takler å være alene?

Jeg har ikke noen spesielle råd, men jeg ville nok begynt med alene hjemme-trening helt fra start igjen i den grad det lar seg gjøre. Eventuelt skaffe en hund nummer to, men det er vel mindre aktuelt. Salukien kom hit med separasjonsangst, og har det fortsatt, men viser ikke utrygghet når han er sammen med whippeten, så det går på en måte greit. Jeg vil ikke ta det for gitt at det forsvinner av seg selv. Jeg vil heller ikke ta det for gitt at det forsvinner i det hele tatt hvis atferden er etablert og har vart lenge.

Kanskje et lite tips: Drit i alt dilldallet, mat og godbiter. Men, la han få en skitten og brukt t-skjorte dere ikke er redd for, med deres kroppslukt på. La han ligge på denne, enten det er i buret eller hva det måtte være. Den eneste gangen Hermes har vært destruktiv når han var alene, var etter operasjon og med mangel på stimuli (fikk ikke gå turer). Jeg la fra meg en brukt t-skjorte på teppet hans, og det gikk seg raskt til igjen uten at vi gjorde noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel det høres litt beklagelig ut at alle oppfører seg slik. At hunden har unghundfakter er vel greit, men at den er destruktiv og ikke takler å være alene?

Jeg har ikke noen spesielle råd, men jeg ville nok begynt med alene hjemme-trening helt fra start igjen i den grad det lar seg gjøre. Eventuelt skaffe en hund nummer to, men det er vel mindre aktuelt. Salukien kom hit med separasjonsangst, og har det fortsatt, men viser ikke utrygghet når han er sammen med whippeten, så det går på en måte greit. Jeg vil ikke ta det for gitt at det forsvinner av seg selv. Jeg vil heller ikke ta det for gitt at det forsvinner i det hele tatt hvis atferden er etablert og har vart lenge.

Kanskje et lite tips: Drit i alt dilldallet, mat og godbiter. Men, la han få en skitten og brukt t-skjorte dere ikke er redd for, med deres kroppslukt på. La han ligge på denne, enten det er i buret eller hva det måtte være. Den eneste gangen Hermes har vært destruktiv når han var alene, var etter operasjon og med mangel på stimuli (fikk ikke gå turer). Jeg la fra meg en brukt t-skjorte på teppet hans, og det gikk seg raskt til igjen uten at vi gjorde noe annet.

At unghunder tidvis kjeder seg anser ikke jeg som særlig beklagelig, ei heller at de kan finne på å ødelegge noe. Vår er nok ekstra ille.

Å ta hjemme-alene-treningen fra start igjen ser jeg ikke på som noen løsning, for det er – som nevnt – svært uforutsigbart når han ødelegger, hva han gjør, om han faktisk sover osv. Det er, som jeg har skrevet, ingen kontinuitet i det. Jeg har veldig lyst på en til hund, men det må nok vente litt :)

En gammel t-skjorte skal vi klare å oppdrive, mulig jeg endelig kan få sambo med på å kvitte seg med noen av sine klær :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Talli var en unghund som kjedet seg for alene hjemme. Jeg brukte hunderom, med radio og det dukket stadig opp ting hun fikk lov til å ødelegge (selv om det var ett ******* å rydde for meg når jeg kom hjem). Det var gjerne pappesker, aviser o.l. Vanskelige-frossene godbitballer som brukte lang tid på å ting før det fungerte. Flasker som laget masse bråk med godbiter/maten hennes i som hun brukte tid på.

Hun LIKTE rassere. Og vokste det av seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli var en unghund som kjedet seg for alene hjemme. Jeg brukte hunderom, med radio og det dukket stadig opp ting hun fikk lov til å ødelegge (selv om det var ett ******* å rydde for meg når jeg kom hjem). Det var gjerne pappesker, aviser o.l.

Hun LIKTE rassere. Og vokste det av seg :)

Jeg ønsker meg veldig, veldig et eget hunderom! Men det nærmeste vi kommer er terassen, men den er i 5. etasje og ikke innglasset, så det tør jeg ikke :P Kanskje han skal få noe som er lovlig å ødelegge når vi drar? En liten eske eller noe? Så kan han kose seg med raseringen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg ønsker meg veldig, veldig et eget hunderom! Men det nærmeste vi kommer er terassen, men den er i 5. etasje og ikke innglasset, så det tør jeg ikke :P Kanskje han skal få noe som er lovlig å ødelegge når vi drar? En liten eske eller noe? Så kan han kose seg med raseringen :lol:

Altså Talli ble faktisk fornøyd med det. La til litt andre ideer også, men flasker er kanskje ikke noe særlig å la han surfe rundt på i 5 etg hvor folk bor under :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, da skjønner jeg hva du mente :) Kanskje det hjelper, det er jo verdt et forsøk, selv om det ikke er noen kontinuitet i hvor lang tid det må gå før han begynner å kjede seg.

Jeg satser også på at det er en fase. Kullsøsknene hans oppfører seg omtrent på samme måte :P Gleder meg til han blir voksen, jeg!

-Stryke Whippet av listen for hvilken neste rase jeg skal ha -> CHECK!!!! :P

Talli var en unghund som kjedet seg for alene hjemme. Jeg brukte hunderom, med radio og det dukket stadig opp ting hun fikk lov til å ødelegge (selv om det var ett ******* å rydde for meg når jeg kom hjem). Det var gjerne pappesker, aviser o.l. Vanskelige-frossene godbitballer som brukte lang tid på å ting før det fungerte. Flasker som laget masse bråk med godbiter/maten hennes i som hun brukte tid på.

Hun LIKTE rassere. Og vokste det av seg :)

:|:|:|:|:| Og dette avler du på :P:P:P:P:P

Neida, elsker å høre om Tallis morsomme påfunn og se bilder av morsomme uttrykk :wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Stryke Whippet av listen for hvilken neste rase jeg skal ha -> CHECK!! :P

:lol: De aller fleste whippeteiere jeg har snakket med sier bare "åå, hehe, da har dere det vel kjekt nå da!" i ironisk toneleie når jeg forteller hvor gammel fisen er. Det skal visstnok skje noe magisk når de bikker året :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: De aller fleste whippeteiere jeg har snakket med sier bare "åå, hehe, da har dere det vel kjekt nå da!" i ironisk toneleie når jeg forteller hvor gammel fisen er. Det skal visstnok skje noe magisk når de bikker året :aww:

Ja, har jo hørt at Whippetene kan være en håndfull når de er ungdommer, håper det magiske skjer når han runder året, så får dere bite tennene sammen frem til det ;)

Chicka var "unghund" frem til hun var 3år, hun ble faktisk voksen og roligere nesten på dagen da hun ble 3år, skikkelig snålt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:|:|:|:|:| Og dette avler du på :P:P:P:P:P

Neida, elsker å høre om Tallis morsomme påfunn og se bilder av morsomme uttrykk :wub::wub::wub:

Ja altså, det er jo det jeg liker og utnytter i andre deler av livet hennes. Hennes evige lyst til å finne på NOE og være kreativ :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem, ødelegge er det morsomste i hele verden.

Var også som det imot bur, men det var bedre for sikkerheten til Mocca og økonomien min.

Hun kan heller ikke ha teppe/madrass inne i buret. Det ødelegger hun bare.

Nå er hun snart to og har roet seg endel, så det spørs om vi ikke kan prøve uten bur snart igjen.

Var ikke så mye til hjelp, men håper dere finner noe som fungerer etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du har fått gode råd frem til nå, men du vet fortsatt ikke når han kjeder seg. Hva med å installere et webkamera som streamer til telefon/pc, så du virkelig kan se hva det er som trigger kjedsomheten?

Jeg vil tro det er veldig lurt å holde seg til én fremgangsmåte for å kunne se bedring. Hvis dere går for stort bur, så kan dere legge lovlige tyggegjenstander inne i det, og dekk det til (men se til at én av sidene på buret er åpent så det ikke blir tett der inne). Vet ikke om han liker å ligge på ting som er mykt, eller om han helst liker å ligge hardt? Valpen her trigger på myke tepper og puter, som kastes rundt, og om natten sover han helst rett på burgulvet, og dytter alt annet vekk.. Så kanskje tenk litt på hva han har inne i buret, som han kan finne på å tygge ihjel når han begynner å kjede seg? Bare en tanke dette altså.

Jeg er enig i at dette ser ut som en fase. Det er jo ikke så lett å være hormontroll heller :P

Lykke til i alle fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du har fått gode råd frem til nå, men du vet fortsatt ikke når han kjeder seg. Hva med å installere et webkamera som streamer til telefon/pc, så du virkelig kan se hva det er som trigger kjedsomheten?

Jeg vil tro det er veldig lurt å holde seg til én fremgangsmåte for å kunne se bedring. Hvis dere går for stort bur, så kan dere legge lovlige tyggegjenstander inne i det, og dekk det til (men se til at én av sidene på buret er åpent så det ikke blir tett der inne). Vet ikke om han liker å ligge på ting som er mykt, eller om han helst liker å ligge hardt? Valpen her trigger på myke tepper og puter, som kastes rundt, og om natten sover han helst rett på burgulvet, og dytter alt annet vekk.. Så kanskje tenk litt på hva han har inne i buret, som han kan finne på å tygge ihjel når han begynner å kjede seg? Bare en tanke dette altså.

Jeg er enig i at dette ser ut som en fase. Det er jo ikke så lett å være hormontroll heller :P

Lykke til i alle fall! :)

Takk! Kan absolutt gjøre et forsøk, selv om vi ikke har særlige muligheter for å sjekke noen film når vi er ute. Det er mest i forbindelse med jobb vi er ute av leiligheten og på jobb kan vi ikke ha PC eller telefon oppe :) Men når vi kan, skal vi gjøre det, det er lurt!

Det virker ikke som om det er noen forskjell om buret er dekket til eller ikke. Han liker å ligge mykt, men da ødelegger han det han ligger på når han er alene. Nå har han et gammelt dynetrekk + en t-skjorte i buret. Så får vi se hvordan det går med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: De aller fleste whippeteiere jeg har snakket med sier bare "åå, hehe, da har dere det vel kjekt nå da!" i ironisk toneleie når jeg forteller hvor gammel fisen er. Det skal visstnok skje noe magisk når de bikker året :aww:

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider har unge whippets kunne hatt litt ekstra overskudd, men dette høres jo noe ekstremt ut, for å si det mildt. Det er ikke den rasen jeg en gang falt for, det er helt sikkert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...