Gå til innhold
Hundesonen.no

Sagaen om whippeten som skulle være alene


Recommended Posts

Skrevet

Er også negativ til at slikt "normaliseres". Ikke bra, og ikke en whippet jeg ønsker meg!

Helt enig. Dog tror jeg mange kanskje overdriver litt. Vi har hatt våre tørner med k*kete oppførsel, men jevnt over har vi en svært enkel hund som er med på alt og snill med alle (minus de minste hundene som han liker å jakte på). Innendørs – når han ikke er alene – sover han, kikker ut av vinduet eller tygger på lekene sine. Jeg tror slike utsagn kommer av at når en whippet er på, så er den PÅ – men tilgjengjeld er den AV når den er av :)

Edit pga. at jeg glemte hvordan man skriver forståelig norsk

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider h

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde

De gangene jeg har slitet pi ut før jeg dro fra hun har hun derimot herjet og vært enda mer bajas, enn om jeg har sittet rolig hjemme og de har vært avslappet og rolig. Derimot stresser jeg meg opp så

Skrevet

Whippet skal naturligvis ha mye energi, noe annet ville jo vært fullstendig galt. Men jeg syns da at de skal ha en av-knapp også (noe de fleste har, av de jeg kjenner, og ofte bedre av-knapp enn veldig mange andre hundetyper jeg har vært borti) og ikke være destruktive.

Jeg håper uansett dere finner ut av det. Det er ikke noe kjekt. Jobber som sagt med noe av det samme med salukien, som kom til oss med seperasjonsangst. Han er ikke destruktiv (han har skrapt på dører/karmer), men uler/bråker om han er alene. Har heldigvis trygghet og selskap i whippeten, så det har ikke blitt noe problem for oss, men det er veldig kjedelig og vanskelig å snu.

Skrevet

Whippet skal naturligvis ha mye energi, noe annet ville jo vært fullstendig galt. Men jeg syns da at de skal ha en av-knapp også (noe de fleste har, av de jeg kjenner, og ofte bedre av-knapp enn veldig mange andre hundetyper jeg har vært borti) og ikke være destruktive.

Jeg håper uansett dere finner ut av det. Det er ikke noe kjekt. Jobber som sagt med noe av det samme med salukien, som kom til oss med seperasjonsangst. Han er ikke destruktiv (han har skrapt på dører/karmer), men uler/bråker om han er alene. Har heldigvis trygghet og selskap i whippeten, så det har ikke blitt noe problem for oss, men det er veldig kjedelig og vanskelig å snu.

Jeg er helt enig med deg. Destruktivitet er vel ikke ønsket hos noen raser (ikke at du har påstått det, altså). Meesha er min første hund og jeg lærer på veien, og etter det jeg har lest på Sonen (som stort sett er der jeg suger til meg kunnskap med en dæsj "kildekritikk" på toppen) er det relativt vanlig at unghunder kan bli noe kreative. Men ønskelig, nei, absolutt ikke. Jeg både håper – og tror – det går over. Men det er kjipt når det står på.

Takk, jeg håper dere finner en løsning med salukien også. Heldigvis slipper vi bråking her, noe som er veldig kjekt, da vi bor i blokk. Separasjonsangst er ikke trivelige greier, jeg håper dere finner en ordning som fungerer godt for de på både to og fire :)

Skrevet

Ang det med filming, så har vi prøvd tjenesten ustream. Satte opp eine pcen med webkamera i retning teppet/plassens hans i gangen, og satte opp live stream. Med passord, så ikkje alle kan kikke. Veldig greit, også kan du få venner/familie til å logge på og kikke innimellom om du er på jobb :)

Vi har brukt det, og andre ganger berre filma han også sett filmen i ff når vi kjem heim, ofte berre en liten tass som ligg på teppet sitt og sleika skinkeost/ett eller anna godt. men vi er ikkje i mål tidsmessig enda då.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det konsekvent når han er alene,uansett tidsrom? For det er "alene" som gjør det? Mine har hatt noen skikkelig ræva perioder fra 10 mnd til 24 omtrendt der det har gått hardt ut over inventaret om jeg ikke bare har kunnet åpne døra når det boblet over. Ikke i sammenheng med alene men det kom noen rykk/raptuser med jevne mellomrom og om de da ikke fikk ut steam gjennom å løpeløpeløpe akkurat i det det stod på (hjalp ikke hva de hadde gjort i forkant) så kunne de godt dra litt tapet eller forstørre hullet i sofaen. Håper det bare er unghundhyss og ikke seperasjonsangst hos din,det siste er kipe greier :( Dere har ikke mulighet for å ha ham med dere? Kan han feks være i bilen alene?

Skrevet

Er det konsekvent når han er alene,uansett tidsrom? For det er "alene" som gjør det? Mine har hatt noen skikkelig ræva perioder fra 10 mnd til 24 omtrendt der det har gått hardt ut over inventaret om jeg ikke bare har kunnet åpne døra når det boblet over. Ikke i sammenheng med alene men det kom noen rykk/raptuser med jevne mellomrom og om de da ikke fikk ut steam gjennom å løpeløpeløpe akkurat i det det stod på (hjalp ikke hva de hadde gjort i forkant) så kunne de godt dra litt tapet eller forstørre hullet i sofaen. Håper det bare er unghundhyss og ikke seperasjonsangst hos din,det siste er kipe greier :( Dere har ikke mulighet for å ha ham med dere? Kan han feks være i bilen alene?

Nei, altså – noen ganger kan han være alene i 15 min. eller 6 timer og det er ingen problemer. Andre ganger kan han være alene i 15 min. eller 6 timer og han spiser seg gjennom veggen. Det siste hender oftere enn det første, men han KAN være alene uten at det er problematisk. Jeg finner bare ingen logikk i når det går fint og når det ikke går fint. Jeg holder en knapp på hyss! :)

Jeg jobber i klesbutikk og min samboer jobber i kollektivtrafikk som sjåfør, så vi kan ikke ha han med på jobb. Vi har ikke egen bil, men låner iblant min svigermors og da er han med, med mindre bilden MÅ stå sånn at det blir for varmt :)

Takk for at du deler dine erfaringer!

Skrevet

Talli var en unghund som kjedet seg for alene hjemme. Jeg brukte hunderom, med radio og det dukket stadig opp ting hun fikk lov til å ødelegge (selv om det var ett ******* å rydde for meg når jeg kom hjem). Det var gjerne pappesker, aviser o.l. Vanskelige-frossene godbitballer som brukte lang tid på å ting før det fungerte. Flasker som laget masse bråk med godbiter/maten hennes i som hun brukte tid på.

Hun LIKTE rassere. Og vokste det av seg :)

God idé! Jeg tror Tidi også er glad i å rive ting i stykker, så hun sluttet å rive ting som hun ikke skulle rive i stykker når jeg gav henne ting hun fikk lov til å rive :P Dorullhylser er en favoritt her i huset, og gamle hullete sokker :P

Skrevet

Frøkena her ødla også det meste og ble værre da ble 8 mnd. Satt også på sofaen tok ned bilder av seg selv som ble ødelagt! og det meste untatt sofaen og hundesenga. Ga henne papp osv jeg også,var spennende komme hjem se hva som var ødelagt. Vokste det av seg men,holdt på lenge ja! I en alder av straks 8 flyttet jeg fremdeles fjernkontroll og små ting fra stuabordet! Ikke sikkert tar det men,greit være på den sikere siden :)

Skrevet

Frøkena her ødla også det meste og ble værre da ble 8 mnd. Satt også på sofaen tok ned bilder av seg selv som ble ødelagt! og det meste untatt sofaen og hundesenga. Ga henne papp osv jeg også,var spennende komme hjem se hva som var ødelagt. Vokste det av seg men,holdt på lenge ja! I en alder av straks 8 flyttet jeg fremdeles fjernkontroll og små ting fra stuabordet! Ikke sikkert tar det men,greit være på den sikere siden :)

Haha, bedre føre var! :)

---

Vi har nå laget en høy liggeplass i stua (altså ikke hevet buret, men laget egen plass), den syntes Meesha bare var ekkel (men vi fikk oss et til "bord" da, siden han ikke ville ha den :P). Kanskje han blir vant til den etterhvert, men den var ikke umiddelbart kul og koselig.

Utover det er nå vann- og matskål plassert inni buret til enhver tid, så kanskje han forbinder buret med mat fremover også. At vi kan gjøre det litt hyggeligere slik. Eller, ikke bur = mat nødvendigvis, men heller mat = bur (for jeg står utenfor med skåla og kommanderer han inn = han får maten).

Så får vi se da, når jeg skal på jobb på tirsdag :P Da skal jeg filme. Om ønskelig kan jeg oppdatere her når jeg har fått sett han på film.

Og tusen takk Sonen, for mange kloke ord :flowers:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...