Gå til innhold
Hundesonen.no

Servicehund nektet adgang i sovekupéen


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/reiseliv/handikappet-ble-nektet-aa-ta-med-servicehund-paa-sovekupeen/a/10131555/

Vel om bord på toget ble de møtt av en konduktør som nektet Borg å ta med servicehunden til sovekupéen.

- Da lurte jeg på hva jeg skulle gjøre, og da mente han at jeg kunne legge «kjøteren» med assistenten jeg hadde med meg som lå fire vogner bort. Jeg trenger hjelp for blant annet å komme meg opp i sengen, og jeg spurte ham om hvordan han mente jeg skulle løse det. «Det er ikke mitt problem» sa han, og mente at jeg kunne legge igjen hunden i en annen kupé mens assistenten kunne hjelpe meg til sengs, sier Borg til VG.

Skrevet

Hva i alle dager er forskjellen på å ha en førerhund og en servicehund i en sovekupe ? Det skal neiggu ikke være lett å være gammel, handicapped eller hjelpetrengende i dette hundehatersamfunnet vårt !

Skrevet

" Det er kun førerhunder og politihunder som er godkjent på tog og offentlig transport, og assistansehunder er en prøveordning hvor ingenting er formalisert. Dermed er ikke assistansehunden til Borg godkjent til sovekupé, som han egentlig fikk høre hos kundeservice, sier hun til VG.

De beklager det som har skjedd, og skjønner at folk kan synes at det er et tungvint system.

- Men vi må følge opp og ta hensyn til gjeldende regler. Konduktøren har holdt seg til regelverket, men man kan jo spørre seg om han kunne hjulpet til på en annen måte, sier hun.

Borg får lov til å reise med Ylvis, men da må han sitte i en vogn som tillater hunder. Dette er fordi at de må ta hensyn til allergikere."

man er vell mindre allergisk mot en førerhund enn en servicehund tenker jeg, selv om begge er en labrador feks... *oppgitt* makan, servicehund er servicehund i mitt hode. Personen var avhengig av hunden sin! Her burde nok nav inn og få ordnet systemet slik at alle servicehunder får samme fordel.

Skrevet

Jeg tviler på at problemet er at man er mindre allergisk mot førerhunder eller politihunder enn man er mot servicehunder, problemet er vel mangelen på regelverk på dette med servicehunder. Det er neppe NSB sin feil, selv om konduktøren kunne oppført seg litt mindre ***. Dette er en ting NAV må ordne opp i.

Skrevet

Så lenge servicehundene ikke har samme status og regelverk rundt seg som førerhunder og politihunder så vil sånt skje. Da er ikke servicehunden mer enn Fido til naboen. Men for en idiot av en konduktør! Må da gå an å oppføre seg ordentlig vel.

Men han er ikke den første som har fått beskjed om at det er lov med hund i sovekupe, det fikk jeg og i 2007. Endte med at jeg fikk ha hundene i sovekupeen etter at min kjære mor ringte til toppledelsen i nsb. :lol:

Skrevet

Det er bra sånt kommer frem i lyset. Jeg var ikke klar over at servicehunder ikke hadde samme status som førerhunder. Det er jo strengt tatt det samme, eneste forskjellen er hva slags handicap det er snakk om. Jeg håper at det at det blir fokus på episoder som dette vil presse frem en endring i lovverket.

Skrevet

Det er et problem i USA at "servicehunder" har blitt et utbredt og misbrukt hjelpemiddel dessverre. Veldig mange skaffer seg servicehunder (via de vanlige, offentlige kanalene) på ganske tynt grunnlag og misbruker det rett og slett for å få lov til å ha med hunden sin "overalt".

Jeg ser fort dette komme i Norge også etterhvert, når NAV får på plass dette regelverket som gir dem samme rettigheter som førerhunder. Dessverre.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er et problem i USA at "servicehunder" har blitt et utbredt og misbrukt hjelpemiddel dessverre. Veldig mange skaffer seg servicehunder (via de vanlige, offentlige kanalene) på ganske tynt grunnlag og misbruker det rett og slett for å få lov til å ha med hunden sin "overalt".

Jeg ser fort dette komme i Norge også etterhvert, når NAV får på plass dette regelverket som gir dem samme rettigheter som førerhunder. Dessverre.

Men da må man heller være strengere på hvem som faktisk får servicehund og opptreninga av disse så hundene ikke blir ett problem.

Guest Belgerpia
Skrevet

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid......

Skrevet

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid...

Jepp... En amerikansk bekjent av meg hentet en liten terrierblanding på ett shelter, og det gikk ikke mange ukene før hunden var registrert som servicedog for å hjelpe henne med angst. Synes kanskje den type godkjenning blir litt feil, hvor det ikke stilles noe krav til trening av hunden eller hva den konkret hjelper til med...

Skrevet

Men det må jo gå greit å regulere. Det som i første omgang må godkjennes er at eier har rett til å bruke servicehund, med alle de goder dette innebærer (som mulighet til å ta de med overalt), også må man ha en sertifisert servicehund i tillegg. Så det som må fremlegges f.eks. for å få hunden med i sovevogn er et dokument som sier at Fido er sertificert servicehund med tilknytning til Ola Nordmann, og så må Ola vise ID.

Altså at antallet servicehunder blir regulert av hvor mange som har rett til å bruke dem, ikke hvor mange hunder som klarer å nå kravene.

  • Like 3
Skrevet

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid...

Jepp... En amerikansk bekjent av meg hentet en liten terrierblanding på ett shelter, og det gikk ikke mange ukene før hunden var registrert som servicedog for å hjelpe henne med angst. Synes kanskje den type godkjenning blir litt feil, hvor det ikke stilles noe krav til trening av hunden eller hva den konkret hjelper til med...

Jeg er litt sånn både og. Sånn for personer nettopp med angst, depresjoner o.l. så trenger ikke hunden for deres del noe videre utdanning eller trening for å være til hjelp (I would know, hadde jeg bodd i USA så hadde vel Odin fort vekk hatt det papiret tenker jeg). På en annen side så mener jeg at hunder som skal ha lov til å være med overalt må ha et visst minimum av oppdragelse og for eksempel være absolutt stueren, ikke stjele mat og hoppe på bord, kunne takle litt stressende situasjoner rundt folk osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...