Gå til innhold
Hundesonen.no

Servicehund nektet adgang i sovekupéen


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/reiseliv/handikappet-ble-nektet-aa-ta-med-servicehund-paa-sovekupeen/a/10131555/

Vel om bord på toget ble de møtt av en konduktør som nektet Borg å ta med servicehunden til sovekupéen.

- Da lurte jeg på hva jeg skulle gjøre, og da mente han at jeg kunne legge «kjøteren» med assistenten jeg hadde med meg som lå fire vogner bort. Jeg trenger hjelp for blant annet å komme meg opp i sengen, og jeg spurte ham om hvordan han mente jeg skulle løse det. «Det er ikke mitt problem» sa han, og mente at jeg kunne legge igjen hunden i en annen kupé mens assistenten kunne hjelpe meg til sengs, sier Borg til VG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Det er kun førerhunder og politihunder som er godkjent på tog og offentlig transport, og assistansehunder er en prøveordning hvor ingenting er formalisert. Dermed er ikke assistansehunden til Borg godkjent til sovekupé, som han egentlig fikk høre hos kundeservice, sier hun til VG.

De beklager det som har skjedd, og skjønner at folk kan synes at det er et tungvint system.

- Men vi må følge opp og ta hensyn til gjeldende regler. Konduktøren har holdt seg til regelverket, men man kan jo spørre seg om han kunne hjulpet til på en annen måte, sier hun.

Borg får lov til å reise med Ylvis, men da må han sitte i en vogn som tillater hunder. Dette er fordi at de må ta hensyn til allergikere."

man er vell mindre allergisk mot en førerhund enn en servicehund tenker jeg, selv om begge er en labrador feks... *oppgitt* makan, servicehund er servicehund i mitt hode. Personen var avhengig av hunden sin! Her burde nok nav inn og få ordnet systemet slik at alle servicehunder får samme fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler på at problemet er at man er mindre allergisk mot førerhunder eller politihunder enn man er mot servicehunder, problemet er vel mangelen på regelverk på dette med servicehunder. Det er neppe NSB sin feil, selv om konduktøren kunne oppført seg litt mindre ***. Dette er en ting NAV må ordne opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge servicehundene ikke har samme status og regelverk rundt seg som førerhunder og politihunder så vil sånt skje. Da er ikke servicehunden mer enn Fido til naboen. Men for en idiot av en konduktør! Må da gå an å oppføre seg ordentlig vel.

Men han er ikke den første som har fått beskjed om at det er lov med hund i sovekupe, det fikk jeg og i 2007. Endte med at jeg fikk ha hundene i sovekupeen etter at min kjære mor ringte til toppledelsen i nsb. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra sånt kommer frem i lyset. Jeg var ikke klar over at servicehunder ikke hadde samme status som førerhunder. Det er jo strengt tatt det samme, eneste forskjellen er hva slags handicap det er snakk om. Jeg håper at det at det blir fokus på episoder som dette vil presse frem en endring i lovverket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et problem i USA at "servicehunder" har blitt et utbredt og misbrukt hjelpemiddel dessverre. Veldig mange skaffer seg servicehunder (via de vanlige, offentlige kanalene) på ganske tynt grunnlag og misbruker det rett og slett for å få lov til å ha med hunden sin "overalt".

Jeg ser fort dette komme i Norge også etterhvert, når NAV får på plass dette regelverket som gir dem samme rettigheter som førerhunder. Dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er et problem i USA at "servicehunder" har blitt et utbredt og misbrukt hjelpemiddel dessverre. Veldig mange skaffer seg servicehunder (via de vanlige, offentlige kanalene) på ganske tynt grunnlag og misbruker det rett og slett for å få lov til å ha med hunden sin "overalt".

Jeg ser fort dette komme i Norge også etterhvert, når NAV får på plass dette regelverket som gir dem samme rettigheter som førerhunder. Dessverre.

Men da må man heller være strengere på hvem som faktisk får servicehund og opptreninga av disse så hundene ikke blir ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid...

Jepp... En amerikansk bekjent av meg hentet en liten terrierblanding på ett shelter, og det gikk ikke mange ukene før hunden var registrert som servicedog for å hjelpe henne med angst. Synes kanskje den type godkjenning blir litt feil, hvor det ikke stilles noe krav til trening av hunden eller hva den konkret hjelper til med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det må jo gå greit å regulere. Det som i første omgang må godkjennes er at eier har rett til å bruke servicehund, med alle de goder dette innebærer (som mulighet til å ta de med overalt), også må man ha en sertifisert servicehund i tillegg. Så det som må fremlegges f.eks. for å få hunden med i sovevogn er et dokument som sier at Fido er sertificert servicehund med tilknytning til Ola Nordmann, og så må Ola vise ID.

Altså at antallet servicehunder blir regulert av hvor mange som har rett til å bruke dem, ikke hvor mange hunder som klarer å nå kravene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA får du jo kjøpt "servicehundtittelen" på valper omtrent, så ei med belger som hadde servicehund som var 7 måneder eller? Det tar vel generelt litt lenger tid...

Jepp... En amerikansk bekjent av meg hentet en liten terrierblanding på ett shelter, og det gikk ikke mange ukene før hunden var registrert som servicedog for å hjelpe henne med angst. Synes kanskje den type godkjenning blir litt feil, hvor det ikke stilles noe krav til trening av hunden eller hva den konkret hjelper til med...

Jeg er litt sånn både og. Sånn for personer nettopp med angst, depresjoner o.l. så trenger ikke hunden for deres del noe videre utdanning eller trening for å være til hjelp (I would know, hadde jeg bodd i USA så hadde vel Odin fort vekk hatt det papiret tenker jeg). På en annen side så mener jeg at hunder som skal ha lov til å være med overalt må ha et visst minimum av oppdragelse og for eksempel være absolutt stueren, ikke stjele mat og hoppe på bord, kunne takle litt stressende situasjoner rundt folk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...