Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

og som kan fortelle litt om campinglivet?

Er der hvor jeg har innmari lyst til å kjøpe hytte, men de steder jeg har sett på er steder hvor det er lite barn. De steder de er mye barn, har en prisklasse som ikke helt er i min gate. Derfor titter jeg litt på campingvogn.
Har vært og tittet på et par vogner på en camping hvor det er en del barn, bl.annet en klassevenninne til poden. Vogna ligger ganske usjenert til, noe som kler meg godt, men det er allikevel litt for folksomt etter min mening da (er visst ikke verdens mest sosiale person).

Så jeg lurer vel egentlig på om dere som har campingvogn på fast sted, eller har hatt, kan fortelle litt om campinglivet. Kanskje spesielt også siden dere og har hund/hunder. Det er en del hunder der jeg har vært og tittet, men lite gneldring, og det snakkes visst om at det skal lages treningsbane for hunder der, hva de nå måtte legge i det.

Fortell gjerne også om vedlikehold av vogn og spikertelt/isocamp.

Skrevet

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass.

Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall.
Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken.

Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren.

Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil.

Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene.

Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem.

Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt.
Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen :)

edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

  • Like 1
Skrevet

Mens dere er igang, kanskje noen har forslag til campingplasser som tilbyr faste plasser? (Og som anbefales) Eller kanskje jeg bør lage en egen tråd? :-)

Omlidstranda!! :D

Skrevet

I min familie har vi hatt campingplass siden ca 1998, altså siden jeg var 6. Helt kanon! Lite privatliv, men annet enn det må jeg si at selve campingopplevelsen er super. Ingenting jeg ville byttet ut! Det er intimt. Alle kjenner alle, og de fleste campingplasser har et par "sladrekjerringer" som kan å skape liv. Men sånn er det vel kanskje overalt?

Nå har jeg ikke vært "fast" på campingplassen siden jeg var ca 15-16, men den er fri til å benytte når som helst og det er helt superb med et fristed tilgjengelig :)

Det er mange hunder der min familie har campingplass. Men det er stort sett bare koselig! Dyra overalt blir vant til hverandre, og støy fra dyr forekommer ikke så ofte som en skulle forvente. Et lite bjeff i ny og ne, men selv de mest anerkjente "gneldrerasene" er stort sett stille.

Hva det angår telt og denslags, så er det jo sesongtelt eller helårstelt. I alle år har vi hatt sesongtelt. Tas opp på våren, og ned igjen om høsten. De er designa for vår/sommer-vær. Det kjipe med det er selvfølgelig opp- og nedmontering av telt, og det at man må stappe alle teltmøbler inn i vogna ved sesongens ende og ut igjen til våren. Som kan være et h*lvete uten like, om man irriterer seg over sånt. Dette året har vi fått opp helsårstelt, som igjen vil si at telt og møbler står fast hele året, og vi trenger egentlig ikke bry oss noe videre : ) helårstelt tåler ca 1-1,5 meter snø på taket før det risikerer å ta noen skade.

Jeg vet ikke helt hvordan det er med nyere eller mye eldre vognmodeller. Vi har selv en hobby deluxe easy fra 2005, tror jeg. Der gjelder det å fylle på vann i vannbeholderen, samt en sånn snasen "porta potti" WC-duppedings som må tømmes i ny og ne, om man bruker innedoen. Utvendig stell: skyld over med vann med mulig rengjøringsmiddel når vogna begynner å se skitten ut! Høyttrykksspyler gjør sikkert susen der.

Mine observasjoner er ut fra hva jeg har sett blitt gjort, så mye primærerfaring jeg ikke, da jeg alltid har vært "kidden" med på campingtur.

Skrevet

Jeg husker det ikke helt likt som andre her - men vi var 3 -5 familier som kjente hverandre fra før og hadde fast plass på samme camping fra jeg var gammel nok til å huske det. Var 3 familier som var "faste" og to som vekslet litt. Men vi hang liksom sammen vi stort sett - var lite vi hadde med andre å gjøre egentlig. Men jeg var ikke så fryktelig gammel da.

Vet vi brukte Furuholmen i flekkefjord(?), Ogna, Brusand og Ådneram (vinterstid)

Skrevet

Min farmor har hatt campingvogn på Oven i Østfold i over 20 år, og jeg har alltid trivdes supergodt der. :) Men mer om dette kan jeg ikke :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...