Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyet spratt ut og fikk ikke hjelp pga hun ikke hadde penger


mushi
 Share

Recommended Posts

En veterinær kan jo ikke pr telefon avgjøre hva behandlingen vil koste - de må jo sjekke dyret først. Da må de jo tenke verst tenkelige scenario når de skal oppgi pris, for tenk den huskestua det ville blitt om de hadde sagt en tusenlapp og det viste deg å bli mye mer omfattende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke prisen som er problemet her, det er jo at hundeeieren ikke kunne få faktura, men måtte betale på stedet?

Vet ikke hvordan det er ved akuttilfeller, men ingen av mine tidligere og nåværende veterinærer godtar noe annet enn betaling på stedet.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er ved akuttilfeller, men ingen av mine tidligere og nåværende veterinærer godtar noe annet enn betaling på stedet.

Ved våre to akuttilfeller (operasjon ene gangen, kun blodprøver ol. andre gangen - to forskjellige veterinærkontorer) har jeg ikke måttet betale noe på stedet. Men jeg har forsikring da, så da har de fikset med forsikringsselskapet førstkommende virkedag også har jeg fått faktura i posten.

Men på veterinærenes svar, så høres det ikke ut som det er helt det som skjedde

Nei, det blir jo ord mot ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær gir faktura...sist jeg var funket ikke kredittkortet mitt, og da tilbød veterinæren å skrive ut faktura.... Har også fått faktura på akuttbehandling på kveldstid...... Varierer nok fra ett kontor til ett annet..

Stakkar voffsen da.... :(

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får faktura, men så har både jeg og min mor brukt samme veterinærkontor i sikkert 15år. (aner ikke når vi var der med kattene for første gang) Og har alltid betalt på stedet eller innenfor fakturaens frist/avtalt dato.

EDIT: Nå har jeg ikke lest artikkelen, men er ikke dyreleger pliktige til å hjelpe i akuttsituasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er pliktige jo.


Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner, personlig eller ved stedfortreder, når det etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell.

For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver, kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten for nødvendig hjelp.

Kilde: Lov om dyrevelferd (www.lovdata.no)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke en veterinær dekket til avliving om klienten ikke gjør opp for seg? Mener det har vært noen saker om det. At de ikke nødvendigvis får dekket full behandling, men bare det mest nødvendige. Det mest nødvendige er rimeligste løsning, hvilket vil si avliving om det kreves mer enn enkel behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...