Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsproblemet bjeffing


anna120
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Å bjeffe når noen kommer på tomten eller ringer på er ganske naturlig for omtrent hvilken som helst hund, men regner med at det er litt mer enn ett par bjeff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bjeffe når noen kommer på tomten eller ringer på er ganske naturlig for omtrent hvilken som helst hund, men regner med at det er litt mer enn ett par bjeff?

Ja, det kan bli nokså irrierende... Om jeg ikke lar hundene få hilse på de som kommer, så er det umulig å høre hva besøket sier :no:

Du har japaner, "den vandrende innbruddsalarmen"? Lykke til! :D

Hehe ja, har Japanere. Men uansett rase må det vell kunne gå an å avvennes? :) Noen gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Når det ringer på døren, så går du til kjøkkenet. Åpner godteskuffen eller kjøleskapet og gir de det beste i verden som de kanskje bruker litt tid med: ett frossent margbein som du kan ta fra de igjen feks.

Drit i bjeffing, reis deg gå på kjøkkenet rop på de, ta fram margbein/hva de nå er veldig opptatt av, gi det til de og så går du stille og rolig til døren og tar inn folk.

Om de er litt matfikserte så ender du med hunde som løper på kjøkkenet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, har Japanere. Men uansett rase må det vell kunne gå an å avvennes? :) Noen gode tips?

Nei, det er faktisk ikke sånn at alle kan avvennes - og du har en rase som lett bjeffer. :) Prøv det Jeanette sier, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det ringer på døren, så går du til kjøkkenet. Åpner godteskuffen eller kjøleskapet og gir de det beste i verden som de kanskje bruker litt tid med: ett frossent margbein som du kan ta fra de igjen feks.

Drit i bjeffing, reis deg gå på kjøkkenet rop på de, ta fram margbein/hva de nå er veldig opptatt av, gi det til de og så går du stille og rolig til døren og tar inn folk.

Om de er litt matfikserte så ender du med hunde som løper på kjøkkenet.. :P

Nei, det er faktisk ikke sånn at alle kan avvennes - og du har en rase som lett bjeffer. :) Prøv det Jeanette sier, lykke til!

hmm, da får jeg prøve det Jeanette sier :) Så lenge det ikke blir som en belønning for bjeffinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

hmm, da får jeg prøve det Jeanette sier :) Så lenge det ikke blir som en belønning for bjeffinga.

Første du (desverre) må innfinne deg med er at du har en rase som varsler. Så du vil aldri få det helt bort, men du kan dempe det og forkorte bjeffetiden. Mat er dempende.

Det du gjør er å "omskolære" atferden de gjør ved ringerklokken, at det betyr noe helt annet. Og du må nok gjøre det over mange uker og 100% konsekvent før du vil se noe resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første du (desverre) må innfinne deg med er at du har en rase som varsler. Så du vil aldri få det helt bort, men du kan dempe det og forkorte bjeffetiden. Mat er dempende.

Det du gjør er å "omskolære" atferden de gjør ved ringerklokken, at det betyr noe helt annet. Og du må nok gjøre det over mange uker og 100% konsekvent før du vil se noe resultat.

Okei, takk for hjelpen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for hjelpen! :)

'

Et tips kan da være å henge en lapp på døra hvor det står "Trener hunder, kan ta litt tid før jeg åpner" eller noe sånt, da er det lettere å være konsekvent fordi du ikke trenger å skynde deg til døra. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de helt ekstreme? For varsling på ringeklokka/inntrengere er jo å forvente hos så og si alle raser. Er jo ganske greit å ha en hund som sier i fra om inntrengere også! Min nåværende kommer ikke med et pip, og jeg må si jeg følte meg tryggere med min forrige. Mindre husredd, siden hunden alltid ville oppfatte en eventuell trussel før meg. Selv når det knirket i vegger og gulv, så kunne jeg slappe godt av, vel vitende om at hunden min ville høre og lukte skumlinger lenge før jeg ville merke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de helt ekstreme? For varsling på ringeklokka/inntrengere er jo å forvente hos så og si alle raser. Er jo ganske greit å ha en hund som sier i fra om inntrengere også! Min nåværende kommer ikke med et pip, og jeg må si jeg følte meg tryggere med min forrige. Mindre husredd, siden hunden alltid ville oppfatte en eventuell trussel før meg. Selv når det knirket i vegger og gulv, så kunne jeg slappe godt av, vel vitende om at hunden min ville høre og lukte skumlinger lenge før jeg ville merke noe.

Ja, de kan bli litt ekstreme... Men du har rett, jeg tør ikke være alene hjemme om natta, om jeg ikke har mine to hunder der... For jeg vet jo at de hører og lukter skumlinger lenge før jeg ville merket noe. Men det blir jo litt mye bjeffing også... hehe, men jeg får prøve noen av tipsene jeg har fått og bare leve med det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...