Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn angrepet av hund i Drammen


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Men flukt er fryktatferd. Jada, man kan sikkert få ned bitestatistikken ved å lære barn som ikke er redd for hunder hvordan man skal oppføre seg, men et lite barn som er redd for hunder VIL i 99% av tilfellene flykte for livet hvis det kommer en stor løshund etter det, uansett hva de har lært. Selvfølgelig!

"Alle" vet at man ikke skal flykte fra bjørner, hvor mange tror du legger seg ned og spiller død hvis det kommer en stor bjørn etter de?

Ville du gjort det?

Frykt er frykt! Man handler etter instinkt.

Slike situasjoner unngåes hvis man passer bedre på bikkjene sine eller unngår å holde hunder som ser på barn som potensielt bytte - IKKE ved å belære småbarn om hvordan de skal oppføre seg når de har panikk.

99,9 % av alle ungene vil neppe tenke rasjonelt når det de frykter mest kommer rasende mot de.

Og det vil neppe du gjøre heller, like lite som jeg klarer å oppføre meg som om grønne gresshopper ikke er kjøttetende monstre hver gang jeg støter på en - selv om jeg VET at det er irrasjonelt.

Jeg blir grunnleggende provosert over at man kan prøve å legge noe som helst ansvar over på oppførselen til et vettskremt barn.

Eh, nei, alle barn vil ikke gjøre det, jo eldre de blir jo mer mottakelig for læring er de. Jeg har da selv lært barn opp, og vi har hatt flere halvskumle episoder med såkalte tøffer hunder. Har du sett hvilken stålkontroll juniorhandlere kan ha på ukjente hunder i ringen? Generelt så er mange barn svært mye flinkere til å ta imot instrukser/læring enn enkelte voksne. Handler man etter instinkt kan man bli bitt, og det er det lurt å lære dem. Dette krever selvfølgelig at man må ha øving i å omgås dyr man kan finne skumle, det holder ikke å si at man må stå i ro om en stor hund løper mot deg.

Du kommer med så håpløse eksempler her, jeg gidder ikke å kommentere verken gresshopper eller veps. Jeg legger ikke ansvaret på barnet selv, men på 1) hundeeieren, 2) omsorgspersonene til barnet og 3) hunden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, nei, alle barn vil ikke gjøre det, jo eldre de blir jo mer mottakelig for læring er de. Jeg har dav lært barn opp, og vi har hatt flere halvskumle episoder med såkalte tøffer hunder. Har du sett hvilken stålkontroll juniorhandlere kan ha på ukjente hunder i ringen? Generelt så er mange barn svært mye flinkere til å ta imot instrukser/læring enn enkelte voksne. Handler man etter instinkt kan man bli bitt, og det er det lurt å lære dem. Dette krever selvfølgelig at man må ha øving i å omgås dyr man kan finne skumle, det holder ikke å si at man må stå i ro om en stor hund løper mot deg.

Du kommer med så håpløse eksempler her, jeg gidder ikke å kommentere verken gresshopper eller veps. Jeg legger ikke ansvaret på barnet selv, men på 1) hundeeieren, 2) omsorgspersonene til barnet og 3) hunden selv.

Juniorhandlere er ikke redd for hunder...

Jeg har hatt en del skremmende opplevelser med hester i min barndom, men jeg har aldri vært redd for hester.

Vet du : hvis min sønn opplever det samme som dette barnet når han blir eldre, så kan jeg faktisk ikke garantere at han ikke løper heller og han er godt vant med dyr og godt oppdratt rundt dyr.

Dette er et barn som sannsynligvis har foreldre som heller ikke er komfortabel med hunder - naturlig nok.

Hunder ER potensielt livsfarlige i en helt annen skala i mange andre land.

De burde ikke trenge å drasse med seg ungen rundt til hunder for å lære den hvordan den skal oppføre seg hvis det kommer en stor sint løshund som kan bite barn.

Det er ikke en menneskerettighet å holde hund og i hvertfall ikke en hund som punkterer lungene til en unge fordi den løper. Det er ene og alene eiers ansvar. Barn har rett til å ferdes fritt rundt i sitt eget nabolag uten å trenge kurs i hvordan man håndterer farlige løshunder faktisk.

Og et kurs hadde som sagt neppe hjulpet på et barn som er oppriktig redd.

Jeg synes fortsatt du viser litt vel liten forståelse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men flukt er fryktatferd. Jada, man kan sikkert få ned bitestatistikken ved å lære barn som ikke er redd for hunder hvordan man skal oppføre seg, men et lite barn som er redd for hunder VIL i 99% av tilfellene flykte for livet hvis det kommer en stor løshund etter det, uansett hva de har lært. Selvfølgelig!

"Alle" vet at man ikke skal flykte fra bjørner, hvor mange tror du legger seg ned og spiller død hvis det kommer en stor bjørn etter de?

Ville du gjort det?

Frykt er frykt! Man handler etter instinkt.

Slike situasjoner unngåes hvis man passer bedre på bikkjene sine eller unngår å holde hunder som ser på barn som potensielt bytte - IKKE ved å belære småbarn om hvordan de skal oppføre seg når de har panikk.

99,9 % av alle ungene vil neppe tenke rasjonelt når det de frykter mest kommer rasende mot de.

Og det vil neppe du gjøre heller, like lite som jeg klarer å oppføre meg som om grønne gresshopper ikke er kjøttetende monstre hver gang jeg støter på en - selv om jeg VET at det er irrasjonelt.

Jeg blir grunnleggende provosert over at man kan prøve å legge noe som helst ansvar over på oppførselen til et vettskremt barn.

Ååhhh, Mud, du skriver nøyaktig det jeg tenker...

Folk må passe bedre på hundene sine, punktum! Dette er ikke barnets feil, punktum! Skjønner ikke hvorfor ansvaret skal legges over på offeret... Jeg forventer ikke at folk som velger å IKKE eie dyr, å ha kunnskap om dyr. Jeg kan for eksempel ingenting om hester, har ingen interesse for hester, har ingen ønsker om å kunne noe om hester, og det er IKKE min feil om en hest på ville veier sparker meg, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere denne hesten som hadde stukket av...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Juniorhandlere er ikke redd for hunder...

Jeg har hatt en del skremmende opplevelser med hester i min barndom, men jeg har aldri vært redd for hester.

Vet du : hvis min sønn opplever det samme som dette barnet når han blir eldre, så kan jeg faktisk ikke garantere at han ikke løper heller og han er godt vant med dyr og godt oppdratt rundt dyr.

Dette er et barn som sannsynligvis har foreldre som heller ikke er komfortabel med hunder - naturlig nok.

Hunder ER potensielt livsfarlige i en helt annen skala i mange andre land.

De burde ikke trenge å drasse med seg ungen rundt til hunder for å lære den hvordan den skal oppføre seg hvis det kommer en stor sint løshund som kan bite barn.

Det er ikke en menneskerettighet å holde hund og i hvertfall ikke en hund som punkterer lungene til en unge fordi den løper. Det er ene og alene eiers ansvar. Barn har rett til å ferdes fritt rundt i sitt eget nabolag uten å trenge kurs i hvordan man håndterer farlige løshunder faktisk.

Og et kurs hadde som sagt neppe hjulpet på et barn som er oppriktig redd.

Jeg synes fortsatt du viser litt vel liten forståelse.

Nå viser altså all internasjonal forskning (som undervisningen bygger på) og ikke minst erfaring fra mange store prosjekter at dette nytter. Det er jo veldig rart at disse barna i Canada skulle kunne evne å lære dette, men de gjør altså ikke det her og alle andre steder? Selvfølgelig evner alle å lære om man får god undervisning og ikke minst øving.

Hva som blir skadeutfallet når en hund biter kan være så mangt, dogo canario er stor og i en konfliktsituasjon med et barn skal man være svært glad at det ikke ble hjerneskader eller enda verre; med døden til følge.

Jeg vil påstå at med din generalisering og uvitenhet om helt grunnleggende etologi og dyrekommunikasjon er du med på å spre den samme holdningen videre, og alt det kan føre til.

Jeg er helt enig at man ikke burde trenge slik (offentlig) kursing, jeg anser det som helt grunnleggende kunnskap som burde læres fra mor og far, akkurat som man lærer å lage mat på egenhånd. Dessverre så er det mange som ikke er det ansvaret bevisst, og med over 500 000 hunder i dette landet er det helt åpenbart at det vil bli mange konfliktsituasjoner, spesielt i familier med fremmedkulturell bakgrunn og stor frykt for ukjente dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ååhhh, Mud, du skriver nøyaktig det jeg tenker...

Folk må passe bedre på hundene sine, punktum! Dette er ikke barnets feil, punktum! Skjønner ikke hvorfor ansvaret skal legges over på offeret... Jeg forventer ikke at folk som velger å IKKE eie dyr, å ha kunnskap om dyr. Jeg kan for eksempel ingenting om hester, har ingen interesse for hester, har ingen ønsker om å kunne noe om hester, og det er IKKE min feil om en hest på ville veier sparker meg, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere denne hesten som hadde stukket av...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil.

Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)?

Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil.

Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)?

Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.

Så om man vokser opp et sted med lite hunder, og så tilfeldigvis går et sted hvor det kommer en løs hund og reagerer "feil", så er det hundens skyld, men hvis du vokser opp med hunder i nærheten og ikke lærer å stå helt stille når en hund som er større enn deg kommer løpende mot deg så er det din skyld at den biter?

Sorry mac. De skal komme med en særdeles god unnskyldning for at jeg skal mene at denne hunden har noe som helst rett til å leve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil. Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)? Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.
Ja vi har hester her jeg bor, men jeg ser på det som eiers ansvar å passe på at disse hestene ikke angriper meg... Jeg vaks opp med hester som sto på beite rett utenfor der vi bodde.... Er også hunder i gata vi bor, men eierne må passe på de slik at ungene kan gå trygt til og fra skolen. Hvis en av disse hundene en dag angriper en av mine unger, er det ingen tvil om hva jeg synes om det, eller hva jeg vil kreve av eieren... Og ja, jeg har lært ungene mine å vise respekt for dyr, de får ikke hilse på fremmede hunder og de får ikke terge dyr.... Jeg lærer barna mine respekt for dyr, og dyreeiere må lære hundene å ha respekt for barn...hvis ikke hundene har respekt for unger, så må de holdes fast eller holdes borte fra unger.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bodde dette barnet på Fjell i Drammen, jeg tror ikke det er tett av hunder der liksom. Nå er det riktignok en del år siden jeg har vært der, men på den tiden var stedet stort sett befolket av kulturer som IKKE er oppvokst med Lassie..

De årene jeg bodde på Tøyen med stor hund hadde jeg full respekt for at andre var redd for hunden min. JEG velger å ha hund. DE velger ikke å måtte forholde seg til at jeg har hund.

Det er noe jeg påtvang de hver gang vi møttes i heisen , møttes på smalt fortau osv..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Bølla. Vi skjønner hva du prøver å si. Alt hadde vært mye enklere om alle ble til saltstøtter i møte med hunder, men slik er ikke virkeligheten.

Nei, men det betyr jo ikke at vi ikke trenger å sette fokus på opplæring og videreføring av kunnskap? All kunnskap er bra kunnskap, å gå gjennom livet med skyggelapper er sjelden lurt.

Så om man vokser opp et sted med lite hunder, og så tilfeldigvis går et sted hvor det kommer en løs hund og reagerer "feil", så er det hundens skyld, men hvis du vokser opp med hunder i nærheten og ikke lærer å stå helt stille når en hund som er større enn deg kommer løpende mot deg så er det din skyld at den biter?

Sorry mac. De skal komme med en særdeles god unnskyldning for at jeg skal mene at denne hunden har noe som helst rett til å leve.

Som sagt så mener jeg at det først og fremst er hundeierens skyld. Hunden selv kommer tertiært. Men som jeg har nevnt tidligere så viser all forskning og fagkunnskap til at man ikke skal løpe fra aggressive dyr, ei heller gå i en konfliktposisjon hvor man evt fremprovoserer en reaksjon (som f eks å søke øyekontakt).

Ang hundens rett til å leve eller ei har jeg faktisk ikke uttalt meg om.

Ja vi har hester her jeg bor, men jeg ser på det som eiers ansvar å passe på at disse hestene ikke angriper meg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Selvfølgelig er det det, men om hestebitt utbredt hadde du kanskje gjort ditt for å unngå det dersom dette skulle skje? Det finnes jo ville dyr her i verden, vi er ikke det eneste som har plass her på planeten. En bilsjåfør har et ansvar for å følge med på trafikkbildet og kjøre rolig i områder med barn og gangfelt, men det betyr ikke at jeg på mine fire ben (eller barn) løper ut i veien uten å se meg for og vise tydelige signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke ville hunder i Norge, og behøver ikke lære oss å forholde oss til ville hunder. Vi har tamme hunder som eierne må passe på. Hvis jeg bodde i jungelen blandt aper ville jeg lært meg om aper, bodde jeg i Mexico med ville gatehunder, ville jeg lært å forholde meg til ville gatehunder... Jeg kan trafikkreglene fordi vi har biler her i Norge...men ingen villhunder...heldigvis..

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi har ikke ville hunder i Norge, og behøver ikke lære oss å forholde oss til ville hunder. Vi har tamme hunder som eierne må passe på. Hvis jeg bodde i jungelen blandt aper ville jeg lært meg om aper, bodde jeg i Mexico med ville gatehunder, ville jeg lært å forholde meg til ville gatehunder... Jeg kan trafikkreglene fordi vi har biler her i Norge...men ingen villhunder...heldigvis...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Vi har tamme hunder ja, men likevel blir altså tusenvis av mennesker bitt av hunder hvert eneste år. Skal man bare godta det eller skal man forsøke å gjøre noe med det så statistikken blir bedre? I Canada klarte de nemlig det, men vi nordmenn liker jo å prøve å finne opp kruttet selv så. Vi får gjøre som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det at barn generelt bør bli gitt mer kunnskap om hvordan håndtere hunder (og dyr). At man ikke går bort til fremmede hunder uten å spørre om lov, at man ikke skal hyle og vifte med armene foran en hund man ikke kjenner (eller hund i det hele tatt) osv.

Men selvsagt løper barn når det kommer en løs hund etter. Voksne og.

Mitt aller første hundeminne er fra da jeg var 3-4 år gammel, husker at jeg satt bak på sykkelen til pappa, mens han tråkket for harde livet på havna i københavn mens det kom en doberman jagende bak... da var vi redde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fortelle et barn x antall ganger hva det skal og ikke skal for at det ikke skal havne i fare, men du kan banne på at barn likevel havner i fare.

Hadde det holdt å lære barn slikt, og vips ble det sånn for alltid, hadde det vært superenkelt å være mor.

Så neste avsløring: så enkelt er det ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du kan fortelle et barn x antall ganger hva det skal og ikke skal for at det ikke skal havne i fare, men du kan banne på at barn likevel havner i fare.

Hadde det holdt å lære barn slikt, og vips ble det sånn for alltid, hadde det vært superenkelt å være mor.

Så neste avsløring: så enkelt er det ikke :D

Igjen, dette har blitt forsøkt i Canada over flere år med stort hell. Det fungerer beviselig. At noen barn velger å gjøre noe annet enn det de blir lært er som forventet, men metodisk undervisning og trening vil føre til at bitestatistikken går ned. Jeg kan ikke helt se hvorfor ikke det skal være et ønsket mål, det gagner jo først og fremst barna. At 200 barn blir bitt er fortsatt enormt mye bedre enn 2000 barn.

Livet er en farlig ting og vi skal alle dø, men det skader ikke å bruke hodet og den tilgjengelige kunnskapen man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Igjen, dette har blitt forsøkt i Canada over flere år med stort hell. Det fungerer beviselig. At noen barn velger å gjøre noe annet enn det de blir lært er som forventet, men metodisk undervisning og trening vil føre til at bitestatistikken går ned. Jeg kan ikke helt se hvorfor ikke det skal være et ønsket mål, det gagner jo først og fremst barna. At 200 barn blir bitt er fortsatt enormt mye bedre enn 2000 barn. 

 

Livet er en farlig ting og vi skal alle dø, men det skader ikke å bruke hodet og den tilgjengelige kunnskapen man har. 

Ja er enig i det, og mine barn som vokser opp med hest og hund lærer mye, men det betyr ikke at de klarer å styre sine impulshandlinger alltid, det må man ikke glemme. Og årsaken er biologisk, for impulssenteret styrer flere handlinger hos barn kontra voksne.

Men jo flere ganger man sier noe, jo større sjanse er det at kunnskapen sitter.

Men tilogmed barn som lever med hunder, og kjenner disse, kan utføre impulshandlinger som å løfte hendene om hunden blir vill. Enda det blir fortalt at da hopper hunden mer. Reflekshandlingen er sterk, og er en mekanisme som er laget for å beskytte, selv om den kan trigge en del hamdlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man burde lære et barn hvordan det skal oppføre seg rundt dyr. Nei, man kan ikke alltid forvente at barnet handler rasjonelt selv om det har lært hvordan det bør handle.

Ja, man burde legge ansvar over på eieren. Nei, man burde ikke forvente at hunder skal angripe.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et undervisnings-opplegg som Hunden Blå man ønsker seg?

Vi veit ikke hvorfor bikkja beit denne ungen. Vi gjetter på at det var fordi den løp, fordi det passer inn med en jaktinstinkt-forklaring, men vi veit ikke om det er derfor den beit, og vi veit ikke om den ville ha bitt om ungen ble stående rolig. Å bli stående rolig og vente på en så stor og aggressiv hund, kan være minst like farlig som å løpe. Å delvis plassere ansvaret på offeret er bare feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...