Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn angrepet av hund i Drammen


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Men flukt er fryktatferd. Jada, man kan sikkert få ned bitestatistikken ved å lære barn som ikke er redd for hunder hvordan man skal oppføre seg, men et lite barn som er redd for hunder VIL i 99% av tilfellene flykte for livet hvis det kommer en stor løshund etter det, uansett hva de har lært. Selvfølgelig!

"Alle" vet at man ikke skal flykte fra bjørner, hvor mange tror du legger seg ned og spiller død hvis det kommer en stor bjørn etter de?

Ville du gjort det?

Frykt er frykt! Man handler etter instinkt.

Slike situasjoner unngåes hvis man passer bedre på bikkjene sine eller unngår å holde hunder som ser på barn som potensielt bytte - IKKE ved å belære småbarn om hvordan de skal oppføre seg når de har panikk.

99,9 % av alle ungene vil neppe tenke rasjonelt når det de frykter mest kommer rasende mot de.

Og det vil neppe du gjøre heller, like lite som jeg klarer å oppføre meg som om grønne gresshopper ikke er kjøttetende monstre hver gang jeg støter på en - selv om jeg VET at det er irrasjonelt.

Jeg blir grunnleggende provosert over at man kan prøve å legge noe som helst ansvar over på oppførselen til et vettskremt barn.

Eh, nei, alle barn vil ikke gjøre det, jo eldre de blir jo mer mottakelig for læring er de. Jeg har da selv lært barn opp, og vi har hatt flere halvskumle episoder med såkalte tøffer hunder. Har du sett hvilken stålkontroll juniorhandlere kan ha på ukjente hunder i ringen? Generelt så er mange barn svært mye flinkere til å ta imot instrukser/læring enn enkelte voksne. Handler man etter instinkt kan man bli bitt, og det er det lurt å lære dem. Dette krever selvfølgelig at man må ha øving i å omgås dyr man kan finne skumle, det holder ikke å si at man må stå i ro om en stor hund løper mot deg.

Du kommer med så håpløse eksempler her, jeg gidder ikke å kommentere verken gresshopper eller veps. Jeg legger ikke ansvaret på barnet selv, men på 1) hundeeieren, 2) omsorgspersonene til barnet og 3) hunden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, nei, alle barn vil ikke gjøre det, jo eldre de blir jo mer mottakelig for læring er de. Jeg har dav lært barn opp, og vi har hatt flere halvskumle episoder med såkalte tøffer hunder. Har du sett hvilken stålkontroll juniorhandlere kan ha på ukjente hunder i ringen? Generelt så er mange barn svært mye flinkere til å ta imot instrukser/læring enn enkelte voksne. Handler man etter instinkt kan man bli bitt, og det er det lurt å lære dem. Dette krever selvfølgelig at man må ha øving i å omgås dyr man kan finne skumle, det holder ikke å si at man må stå i ro om en stor hund løper mot deg.

Du kommer med så håpløse eksempler her, jeg gidder ikke å kommentere verken gresshopper eller veps. Jeg legger ikke ansvaret på barnet selv, men på 1) hundeeieren, 2) omsorgspersonene til barnet og 3) hunden selv.

Juniorhandlere er ikke redd for hunder...

Jeg har hatt en del skremmende opplevelser med hester i min barndom, men jeg har aldri vært redd for hester.

Vet du : hvis min sønn opplever det samme som dette barnet når han blir eldre, så kan jeg faktisk ikke garantere at han ikke løper heller og han er godt vant med dyr og godt oppdratt rundt dyr.

Dette er et barn som sannsynligvis har foreldre som heller ikke er komfortabel med hunder - naturlig nok.

Hunder ER potensielt livsfarlige i en helt annen skala i mange andre land.

De burde ikke trenge å drasse med seg ungen rundt til hunder for å lære den hvordan den skal oppføre seg hvis det kommer en stor sint løshund som kan bite barn.

Det er ikke en menneskerettighet å holde hund og i hvertfall ikke en hund som punkterer lungene til en unge fordi den løper. Det er ene og alene eiers ansvar. Barn har rett til å ferdes fritt rundt i sitt eget nabolag uten å trenge kurs i hvordan man håndterer farlige løshunder faktisk.

Og et kurs hadde som sagt neppe hjulpet på et barn som er oppriktig redd.

Jeg synes fortsatt du viser litt vel liten forståelse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men flukt er fryktatferd. Jada, man kan sikkert få ned bitestatistikken ved å lære barn som ikke er redd for hunder hvordan man skal oppføre seg, men et lite barn som er redd for hunder VIL i 99% av tilfellene flykte for livet hvis det kommer en stor løshund etter det, uansett hva de har lært. Selvfølgelig!

"Alle" vet at man ikke skal flykte fra bjørner, hvor mange tror du legger seg ned og spiller død hvis det kommer en stor bjørn etter de?

Ville du gjort det?

Frykt er frykt! Man handler etter instinkt.

Slike situasjoner unngåes hvis man passer bedre på bikkjene sine eller unngår å holde hunder som ser på barn som potensielt bytte - IKKE ved å belære småbarn om hvordan de skal oppføre seg når de har panikk.

99,9 % av alle ungene vil neppe tenke rasjonelt når det de frykter mest kommer rasende mot de.

Og det vil neppe du gjøre heller, like lite som jeg klarer å oppføre meg som om grønne gresshopper ikke er kjøttetende monstre hver gang jeg støter på en - selv om jeg VET at det er irrasjonelt.

Jeg blir grunnleggende provosert over at man kan prøve å legge noe som helst ansvar over på oppførselen til et vettskremt barn.

Ååhhh, Mud, du skriver nøyaktig det jeg tenker...

Folk må passe bedre på hundene sine, punktum! Dette er ikke barnets feil, punktum! Skjønner ikke hvorfor ansvaret skal legges over på offeret... Jeg forventer ikke at folk som velger å IKKE eie dyr, å ha kunnskap om dyr. Jeg kan for eksempel ingenting om hester, har ingen interesse for hester, har ingen ønsker om å kunne noe om hester, og det er IKKE min feil om en hest på ville veier sparker meg, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere denne hesten som hadde stukket av...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Juniorhandlere er ikke redd for hunder...

Jeg har hatt en del skremmende opplevelser med hester i min barndom, men jeg har aldri vært redd for hester.

Vet du : hvis min sønn opplever det samme som dette barnet når han blir eldre, så kan jeg faktisk ikke garantere at han ikke løper heller og han er godt vant med dyr og godt oppdratt rundt dyr.

Dette er et barn som sannsynligvis har foreldre som heller ikke er komfortabel med hunder - naturlig nok.

Hunder ER potensielt livsfarlige i en helt annen skala i mange andre land.

De burde ikke trenge å drasse med seg ungen rundt til hunder for å lære den hvordan den skal oppføre seg hvis det kommer en stor sint løshund som kan bite barn.

Det er ikke en menneskerettighet å holde hund og i hvertfall ikke en hund som punkterer lungene til en unge fordi den løper. Det er ene og alene eiers ansvar. Barn har rett til å ferdes fritt rundt i sitt eget nabolag uten å trenge kurs i hvordan man håndterer farlige løshunder faktisk.

Og et kurs hadde som sagt neppe hjulpet på et barn som er oppriktig redd.

Jeg synes fortsatt du viser litt vel liten forståelse.

Nå viser altså all internasjonal forskning (som undervisningen bygger på) og ikke minst erfaring fra mange store prosjekter at dette nytter. Det er jo veldig rart at disse barna i Canada skulle kunne evne å lære dette, men de gjør altså ikke det her og alle andre steder? Selvfølgelig evner alle å lære om man får god undervisning og ikke minst øving.

Hva som blir skadeutfallet når en hund biter kan være så mangt, dogo canario er stor og i en konfliktsituasjon med et barn skal man være svært glad at det ikke ble hjerneskader eller enda verre; med døden til følge.

Jeg vil påstå at med din generalisering og uvitenhet om helt grunnleggende etologi og dyrekommunikasjon er du med på å spre den samme holdningen videre, og alt det kan føre til.

Jeg er helt enig at man ikke burde trenge slik (offentlig) kursing, jeg anser det som helt grunnleggende kunnskap som burde læres fra mor og far, akkurat som man lærer å lage mat på egenhånd. Dessverre så er det mange som ikke er det ansvaret bevisst, og med over 500 000 hunder i dette landet er det helt åpenbart at det vil bli mange konfliktsituasjoner, spesielt i familier med fremmedkulturell bakgrunn og stor frykt for ukjente dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ååhhh, Mud, du skriver nøyaktig det jeg tenker...

Folk må passe bedre på hundene sine, punktum! Dette er ikke barnets feil, punktum! Skjønner ikke hvorfor ansvaret skal legges over på offeret... Jeg forventer ikke at folk som velger å IKKE eie dyr, å ha kunnskap om dyr. Jeg kan for eksempel ingenting om hester, har ingen interesse for hester, har ingen ønsker om å kunne noe om hester, og det er IKKE min feil om en hest på ville veier sparker meg, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere denne hesten som hadde stukket av...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil.

Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)?

Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil.

Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)?

Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.

Så om man vokser opp et sted med lite hunder, og så tilfeldigvis går et sted hvor det kommer en løs hund og reagerer "feil", så er det hundens skyld, men hvis du vokser opp med hunder i nærheten og ikke lærer å stå helt stille når en hund som er større enn deg kommer løpende mot deg så er det din skyld at den biter?

Sorry mac. De skal komme med en særdeles god unnskyldning for at jeg skal mene at denne hunden har noe som helst rett til å leve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det var barnets feil. Da bor du kanskje ikke et i et område med mye hester heller? Går folk på tur med hester som kan stikke av (dvs; er det et plausibelt scenario å møte på en hest?)? Kommunikasjon og adferd med og rundt dyr er veldig enkelt, det blir for dumt å forfekte at mennesker er den eneste arten på jorden som har livets rett, klarer ikke de andre artene å lese oss skal de bøte med døden.
Ja vi har hester her jeg bor, men jeg ser på det som eiers ansvar å passe på at disse hestene ikke angriper meg... Jeg vaks opp med hester som sto på beite rett utenfor der vi bodde.... Er også hunder i gata vi bor, men eierne må passe på de slik at ungene kan gå trygt til og fra skolen. Hvis en av disse hundene en dag angriper en av mine unger, er det ingen tvil om hva jeg synes om det, eller hva jeg vil kreve av eieren... Og ja, jeg har lært ungene mine å vise respekt for dyr, de får ikke hilse på fremmede hunder og de får ikke terge dyr.... Jeg lærer barna mine respekt for dyr, og dyreeiere må lære hundene å ha respekt for barn...hvis ikke hundene har respekt for unger, så må de holdes fast eller holdes borte fra unger.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bodde dette barnet på Fjell i Drammen, jeg tror ikke det er tett av hunder der liksom. Nå er det riktignok en del år siden jeg har vært der, men på den tiden var stedet stort sett befolket av kulturer som IKKE er oppvokst med Lassie..

De årene jeg bodde på Tøyen med stor hund hadde jeg full respekt for at andre var redd for hunden min. JEG velger å ha hund. DE velger ikke å måtte forholde seg til at jeg har hund.

Det er noe jeg påtvang de hver gang vi møttes i heisen , møttes på smalt fortau osv..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Bølla. Vi skjønner hva du prøver å si. Alt hadde vært mye enklere om alle ble til saltstøtter i møte med hunder, men slik er ikke virkeligheten.

Nei, men det betyr jo ikke at vi ikke trenger å sette fokus på opplæring og videreføring av kunnskap? All kunnskap er bra kunnskap, å gå gjennom livet med skyggelapper er sjelden lurt.

Så om man vokser opp et sted med lite hunder, og så tilfeldigvis går et sted hvor det kommer en løs hund og reagerer "feil", så er det hundens skyld, men hvis du vokser opp med hunder i nærheten og ikke lærer å stå helt stille når en hund som er større enn deg kommer løpende mot deg så er det din skyld at den biter?

Sorry mac. De skal komme med en særdeles god unnskyldning for at jeg skal mene at denne hunden har noe som helst rett til å leve.

Som sagt så mener jeg at det først og fremst er hundeierens skyld. Hunden selv kommer tertiært. Men som jeg har nevnt tidligere så viser all forskning og fagkunnskap til at man ikke skal løpe fra aggressive dyr, ei heller gå i en konfliktposisjon hvor man evt fremprovoserer en reaksjon (som f eks å søke øyekontakt).

Ang hundens rett til å leve eller ei har jeg faktisk ikke uttalt meg om.

Ja vi har hester her jeg bor, men jeg ser på det som eiers ansvar å passe på at disse hestene ikke angriper meg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Selvfølgelig er det det, men om hestebitt utbredt hadde du kanskje gjort ditt for å unngå det dersom dette skulle skje? Det finnes jo ville dyr her i verden, vi er ikke det eneste som har plass her på planeten. En bilsjåfør har et ansvar for å følge med på trafikkbildet og kjøre rolig i områder med barn og gangfelt, men det betyr ikke at jeg på mine fire ben (eller barn) løper ut i veien uten å se meg for og vise tydelige signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke ville hunder i Norge, og behøver ikke lære oss å forholde oss til ville hunder. Vi har tamme hunder som eierne må passe på. Hvis jeg bodde i jungelen blandt aper ville jeg lært meg om aper, bodde jeg i Mexico med ville gatehunder, ville jeg lært å forholde meg til ville gatehunder... Jeg kan trafikkreglene fordi vi har biler her i Norge...men ingen villhunder...heldigvis..

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi har ikke ville hunder i Norge, og behøver ikke lære oss å forholde oss til ville hunder. Vi har tamme hunder som eierne må passe på. Hvis jeg bodde i jungelen blandt aper ville jeg lært meg om aper, bodde jeg i Mexico med ville gatehunder, ville jeg lært å forholde meg til ville gatehunder... Jeg kan trafikkreglene fordi vi har biler her i Norge...men ingen villhunder...heldigvis...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Vi har tamme hunder ja, men likevel blir altså tusenvis av mennesker bitt av hunder hvert eneste år. Skal man bare godta det eller skal man forsøke å gjøre noe med det så statistikken blir bedre? I Canada klarte de nemlig det, men vi nordmenn liker jo å prøve å finne opp kruttet selv så. Vi får gjøre som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det at barn generelt bør bli gitt mer kunnskap om hvordan håndtere hunder (og dyr). At man ikke går bort til fremmede hunder uten å spørre om lov, at man ikke skal hyle og vifte med armene foran en hund man ikke kjenner (eller hund i det hele tatt) osv.

Men selvsagt løper barn når det kommer en løs hund etter. Voksne og.

Mitt aller første hundeminne er fra da jeg var 3-4 år gammel, husker at jeg satt bak på sykkelen til pappa, mens han tråkket for harde livet på havna i københavn mens det kom en doberman jagende bak... da var vi redde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fortelle et barn x antall ganger hva det skal og ikke skal for at det ikke skal havne i fare, men du kan banne på at barn likevel havner i fare.

Hadde det holdt å lære barn slikt, og vips ble det sånn for alltid, hadde det vært superenkelt å være mor.

Så neste avsløring: så enkelt er det ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du kan fortelle et barn x antall ganger hva det skal og ikke skal for at det ikke skal havne i fare, men du kan banne på at barn likevel havner i fare.

Hadde det holdt å lære barn slikt, og vips ble det sånn for alltid, hadde det vært superenkelt å være mor.

Så neste avsløring: så enkelt er det ikke :D

Igjen, dette har blitt forsøkt i Canada over flere år med stort hell. Det fungerer beviselig. At noen barn velger å gjøre noe annet enn det de blir lært er som forventet, men metodisk undervisning og trening vil føre til at bitestatistikken går ned. Jeg kan ikke helt se hvorfor ikke det skal være et ønsket mål, det gagner jo først og fremst barna. At 200 barn blir bitt er fortsatt enormt mye bedre enn 2000 barn.

Livet er en farlig ting og vi skal alle dø, men det skader ikke å bruke hodet og den tilgjengelige kunnskapen man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Igjen, dette har blitt forsøkt i Canada over flere år med stort hell. Det fungerer beviselig. At noen barn velger å gjøre noe annet enn det de blir lært er som forventet, men metodisk undervisning og trening vil føre til at bitestatistikken går ned. Jeg kan ikke helt se hvorfor ikke det skal være et ønsket mål, det gagner jo først og fremst barna. At 200 barn blir bitt er fortsatt enormt mye bedre enn 2000 barn. 

 

Livet er en farlig ting og vi skal alle dø, men det skader ikke å bruke hodet og den tilgjengelige kunnskapen man har. 

Ja er enig i det, og mine barn som vokser opp med hest og hund lærer mye, men det betyr ikke at de klarer å styre sine impulshandlinger alltid, det må man ikke glemme. Og årsaken er biologisk, for impulssenteret styrer flere handlinger hos barn kontra voksne.

Men jo flere ganger man sier noe, jo større sjanse er det at kunnskapen sitter.

Men tilogmed barn som lever med hunder, og kjenner disse, kan utføre impulshandlinger som å løfte hendene om hunden blir vill. Enda det blir fortalt at da hopper hunden mer. Reflekshandlingen er sterk, og er en mekanisme som er laget for å beskytte, selv om den kan trigge en del hamdlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man burde lære et barn hvordan det skal oppføre seg rundt dyr. Nei, man kan ikke alltid forvente at barnet handler rasjonelt selv om det har lært hvordan det bør handle.

Ja, man burde legge ansvar over på eieren. Nei, man burde ikke forvente at hunder skal angripe.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et undervisnings-opplegg som Hunden Blå man ønsker seg?

Vi veit ikke hvorfor bikkja beit denne ungen. Vi gjetter på at det var fordi den løp, fordi det passer inn med en jaktinstinkt-forklaring, men vi veit ikke om det er derfor den beit, og vi veit ikke om den ville ha bitt om ungen ble stående rolig. Å bli stående rolig og vente på en så stor og aggressiv hund, kan være minst like farlig som å løpe. Å delvis plassere ansvaret på offeret er bare feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...