Gå til innhold
Hundesonen.no

Dorset vs Frenchie


Konnestra
 Share

Recommended Posts

Jeg lagde et innlegg for en stund siden om rasevalg, siden jeg skal ha en valp sent i sommer 2015 eller høst. Nå begynner det å nærme seg en bestemt rase, men jeg og min mor er litt uenig i hvilken rase som kommer i hus.

Jeg ønsker veldig Dorset old tyme buldoggen, og har snakket lenge med begge oppdretterene, og blitt satt på kommende valpeliste hos dem begge. Begynte å reasearche rasen for nesten ett år siden , så jeg er godt forberedt på hva som kommer i hus med denne rasen.

Moren min derimot, er redd for store hunder. Dorsetten er ikke stor, men er bred og muskuløs. Har prøvd å fortelle henne at disse hundene ble avlet for å være rolige familiehunder som godt kan tåle en dag på sofaen, eller fjellet. Noe som passer for meg og helsen min (hjerteproblemer etc;)

Hun vil ha en fransk bulldog kun på grunn av utseendet. Jeg har forklart henne at disse hundene er sta, har flere helse problemer enn en DOTB, og at jeg helst vil utelukke en flat nese-rase. Om noen uker skal jeg hjem til bursdagen min, og ha en seriøs prat med henne, for jeg har gjort såpass reasearch for å finne den beste rasen for meg, og ikke basere alt på utseendet.

Det kommer til å bli jeg som må punge ut 15.000 for valpen, + utstyr og kurs, noe som jeg sparer til akkuratt nå ved å freelance. Det er jeg som kommer til å trene hunden, å gå tur med den. Jeg skal bo hos min mor i 1-2 år fra sommeren 2015, og flytter ut igjen når jeg har råd. Det er jeg som skal omgås denne hunden så lenge den lever, og jeg vil ikke ha en dyr hund som kan bli syk, der jeg må betale et ******* i dyrlege regninger. Hvis ikke DOTB blir en mulighet, har jeg tenkt på Bull Terrier, men de har også en del problemer så vidt jeg vet, og kan være ganske hyperaktive...

Noen meninger eller tips om dette? (Rasevalget blir antakeligvis 100% bestemt 13 juni da jeg skal reise hjem og snakke med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en liten kommentar på å utelukke flatnesehunder, DOTB er ikke akkurat langnesa de heller? Vil påstå at de går under termen brachycephalic de og, og de helseplager det kan medføre.

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som

Jeg har sendt en ny mail til begge oppdretterene om det er mulig å se foreldrene til planlagt kull + om hundene deres har blitt testet for HD/AD. Spurte også om de har kontroll på hvem de selger valpe

Dorset er ikke sykdomsfri den heller, selv om oppdretterne liker å fremstille det sånn...

Ja alle raser har jo problemer, men dorsetten er friskere enn den engelske bulldoggen ihvertfall. Vet du hvilke problemer den kan få? Har hørt at de hvite hundene kan lettere få eksem/kreft...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Får du med godkjent stamtavle når rasen ikke er FCI-godkjent? Veldig viktig.

Du bør ha spart opp en god del sum før et slikt kjøp pluss ha god forsikring (om man i det hele tatt får det med spesielt utsatte raser). Usikker på hvor frisk Dorset'en er iforhold, men ser jo bare ut som en høyere utgave av vanlig bulldog, så har mine sterke tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det skal være din hund så er det ditt valg, tenker jeg. Dersom du virkelig vil ha dotb ville jeg i verste fall utsatt et par år til du slipper å bo hjemme. Det er ingen god deal og gå med på et kompromiss man ikke er enig i. Det virker som du har gjort god research og vet hva du vil ha ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du med godkjent stamtavle når rasen ikke er FCI-godkjent? Veldig viktig.

Du bør ha spart opp en god del sum før et slikt kjøp pluss ha god forsikring (om man i det hele tatt får det med spesielt utsatte raser). Usikker på hvor frisk Dorset'en er iforhold, men ser jo bare ut som en høyere utgave av vanlig bulldog, så har mine sterke tvil.

Jeg får med stamtavle, de er registrert i England :) Forsikring skal de ha. Helsen er generelt mye bedre enn den engelske buldoggen, men eksem/allergi kan visst forekomme. Oppdretteren snakket også om at unge hunder lett kan få brist i beinet om de hopper fra sofaen ofte, men slik er det vel med større hunder enn de små rasene. DOTB høres ganske frisk ut i forhold til andre rasene jeg har sett på til nå, og virker ganske rolige innendørs. De lever også til å bli over 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare helt på siden, men når det gjelder redsel for store hunder, så vil nok ikke det bli et problem for din mor så lenge hun er i valpens liv fra starten av.

Min mor var redd hunder generelt den gang familien fikk hund. Hun ofret seg for et sykt barn ved å ta en hund i hus. Dette var da en boxer, som hun synes så dritskummel ut i tillegg til å være stor. Det har i ettertid kommet frem at mens vi gikk rundt å ventet med stor glede på å få den lille valpen hjem, så gikk hun rundt å var redd for at den kom til å legge henne for hat og at hun i de neste 10+ år kom til å føle seg utrygg i eget hjem. Så kom valpen i hus, 8 uker gammel. Den var ikke stor av størrelse, og det var jo bare en liten baby! Den fikk en plass i hennes hjerte fra dag 1.

Ellers kan du jo fortelle din mor at prisen på fransk bulldog (fra seriøse oppdrettere, som er ekstra viktig hvis man kjøper en rase med såpass store helseutfordringer) er rundt 20.000. Og at årlig forsikring på rasen ligger på...jeg vet ikke. 4.500, kanskje? Går dorsetten som blanding hos forsikringsselskapene? I såfall vil den være billigere der også. Altså, man må ha god råd for å ha hund uansett, men hvis dette kan være med på å gjøre din mor mindre ivrig på den franske bulldogen så kan det være lurt å trekke frem. Da kan det være lurt å "glemme" at den franske sitt mat- og utstyrs budsjett vil være betraktelig lavere. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange innlegg å sitere nå så jeg bare slår alt isammen. Tror at moren min kommer til å forbedre skrekken ved å ha en liten valp i huset. Har nevt til henne alt om fransk bulldog, at de er dyre og slikt, men hun vil ikke høre. Siden jeg skal på hjemme i kanskje 2 år, føles hun at hun SKAL bestemme rasen, noe som irriterer meg noe grundig siden det er jeg som skal ha hunden, og betale absolutt alt. Hun har bare tatt "jeg er sjefen i huset" ganske seriøst de siste årene.

Ja, noen DOTB har ganske flat nese, helt til de får den fleske-biten over nesen. Det har jeg nevnt til oppdrettere at jeg ikke ønsker. De har flere hunder med betydelig lengre snute.

Her er noen eksempler fra én av oppdretterene, den første med ganske kort snute:

Chester_1.jpg

Og litt lengre snute uten nese-flesket:

Nala_Profil.jpg

Så det kommer an på foreldrene og hvilke raser som har blitt avlet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er det jo faktisk moren din sitt hus da. Om du ikke vil ta hensyn til hennes ønsker er det jo bare å flytte? Så lenge du bor hos henne syns jeg det er rimelig å ta hensyn til hva hun ønsker å bo sammen med jeg.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din mor eier huset, det er hun som bestemmer. Enkelt og greit :)

Enten får du flytte ut, justere valget etter hennes krav, eller vente med å få hund. Jeg er helt enig i at det ikke er noe poeng å skaffe seg en annen hund enn den man har lyst på, og det virker som at du har veldig lyst på dorseten :)

Prøv å få henne med på valpebesøk, kanskje hun endrer mening. Hvis ikke må du nok bare smøre deg med tålmodighet :P

Hun vil ha en fransk bulldog kun på grunn av utseendet. Jeg har forklart henne at disse hundene er sta, har flere helse problemer enn en DOTB, og at jeg helst vil utelukke en flat nese-rase.


Dorseten er også en "flat nese-rase"... Just sayin'.. Selv om det er variasjoner innenfor rasen.

Jeg får med stamtavle, de er registrert i England :) Forsikring skal de ha. Helsen er generelt mye bedre enn den engelske buldoggen, men eksem/allergi kan visst forekomme. Oppdretteren snakket også om at unge hunder lett kan få brist i beinet om de hopper fra sofaen ofte, men slik er det vel med større hunder enn de små rasene. DOTB høres ganske frisk ut i forhold til andre rasene jeg har sett på til nå, og virker ganske rolige innendørs. De lever også til å bli over 10 år.


De er ikke godkjent rase i England (The Kennel Club), men selve rasen har kanskje en større raseklubb der? Det er greit å være klar over at hunden man kjøper ikke er en offisielt godkjent rase. Det er ikke sjeldent at oppdrettere av uregistrerte raser legger det frem som at rasen er godkjent i et annet land, når de egentlig bare har en litt større raseklubb eller et større miljø der.

At unge hunder lett kan få brist i beinet dersom de hopper ned fra sofaen ofte høres veldig merkelig ut. Er du sikker på at du forsto henne rett her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo faktisk moren din sitt hus da. Om du ikke vil ta hensyn til hennes ønsker er det jo bare å flytte? Så lenge du bor hos henne syns jeg det er rimelig å ta hensyn til hva hun ønsker å bo sammen med jeg.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Jovisst men ingen her vet "livs historien" vår, så det er mange ting som et tatt ut av context. Tingen er at hun vil 100% bestemme rasen selv bare basert på utseende, og tar ikke inn info som jeg gir henne om sykdommer og pris, hun overser meg og vil ikke høre noe annet, selv har hun aldri vært borti hund slik som jeg har.

Pga helse problemer kan jeg ikke komme meg ut i fast jobb, og må dermed bo hjemme en stund for å skaffe meg nok penger. Det var meningen at jeg skulle skaffe meg en hund som kunne hjelpe med å forbedre den mentale helsen min, å gi meg litt mer livsglede, så det er litt frustrerende at det skal bli så mye oppstyr over dette, men vi skal nok komme til enighet snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg får med stamtavle, de er registrert i England :) Forsikring skal de ha. Helsen er generelt mye bedre enn den engelske buldoggen, men eksem/allergi kan visst forekomme. Oppdretteren snakket også om at unge hunder lett kan få brist i beinet om de hopper fra sofaen ofte, men slik er det vel med større hunder enn de små rasene. DOTB høres ganske frisk ut i forhold til andre rasene jeg har sett på til nå, og virker ganske rolige innendørs. De lever også til å bli over 10 år.

Nå har jeg bare hatt hunder på ca 30 kg, men denne skjønte ejg ingen ting av.

Og enig med de andre her, så lenge du skal bo hos din mor og hun er redd for hunden så vent. Noen kan redselen gå over på men andre så går det ikke over på. Og da blir det ikke godt hverken for hvalpen, din mor eller deg.

Men en ting kan du i hvertfall gjøre, ta med med din mor så hun får hilse på og oppleve hunderasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt hunder på ca 30 kg, men denne skjønte ejg ingen ting av.

Og enig med de andre her, så lenge du skal bo hos din mor og hun er redd for hunden så vent. Noen kan redselen gå over på men andre så går det ikke over på. Og da blir det ikke godt hverken for hvalpen, din mor eller deg.

Men en ting kan du i hvertfall gjøre, ta med med din mor så hun får hilse på og oppleve hunderasen

Han jeg snakket med på telefonen sa noe om at denne rasen får lettere skader i beina om den hopper rundt/går ned trapper eller legger stor vekt på beina fra når den er i vokseperioden, burde ha skrevet det litt bedre!

Jeg kommer ikke til å presse på henne dette, men som sagt ingen her vet hvordan vårt personlige liv er så det er lett for andre å si seg enig med en side. Jeg spurte henne om hun kunne tenke seg å hilse på andre hunder rundt omkring men hun gidder faktisk ikke. Jeg kan bare reise hjem et par ganger i året , å jeg prøver så godt jeg kan med å få henne litt mer vant til dette, men da må hun også ta et initiativ og ikke legge alt på meg utenom rasevalg, noe som er kritisk for hele familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tro meg, det er ikke koselig å være rundt noen som ikke virkelig ønsker hunden i hjemmet og som kun synes at hund, og hvertfall valpestreker, ikke er morsomt, men bare til bry.

Det har jeg ikke tro på at vil bedre din situasjon på noen måte, selvom jeg forstår inderlig godt at du ønsker deg vennskap i en hund.

Hvis jeg var deg ville jeg bodd hjemme og spart opp penger slik som du tenker nå noen år til, til du kan flytte hjemmefra og anskaffe deg drømmehunden/valpen da. Og i mellomtiden kunne du ha passet en mindre og voksen hund på fast basis, om det hadde vært noe moren din kunne satt bedre pris på?

Det vet jeg at det er mange hundeeiere som kunne trengt/tenkt seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg snakket med på telefonen sa noe om at denne rasen får lettere skader i beina om den hopper rundt/går ned trapper eller legger stor vekt på beina fra når den er i vokseperioden, burde ha skrevet det litt bedre!

Jeg kommer ikke til å presse på henne dette, men som sagt ingen her vet hvordan vårt personlige liv er så det er lett for andre å si seg enig med en side. Jeg spurte henne om hun kunne tenke seg å hilse på andre hunder rundt omkring men hun gidder faktisk ikke. Jeg kan bare reise hjem et par ganger i året , å jeg prøver så godt jeg kan med å få henne litt mer vant til dette, men da må hun også ta et initiativ og ikke legge alt på meg utenom rasevalg, noe som er kritisk for hele familien.

Akkurat det skjønte jeg men hvorfor er dem såpass skjøre? Det er den jeg ikke skjønner.

Lett og lett. Jeg er voksen og har ønsket meg hund siden jeg var et sted mellom 10 og 15 og jeg fikk lov til å ringe på en labradorval som kostet 2000. Ja det er lenge siden. Jeg ahdde pengene til hund og leker og kurs. Fikk ikke lov til å få valpen dette hang som noe sårt og var skuffet over foreldrene mine helt til jeg ble tja 30. Da begynte ejg å tenke over hvilket liv denne hunden skulle ha opplevd. Fant ut at hverken hunden, min mor, eller min far eller min bror hadde fått det noe godt og at det faktisk var bra at jeg hadde ventet med hund til jeg var voksen.

Jeg har også stått på den andre siden og vært foreldren i huset hvor barnet skulle velge hund og rase. Så erfaring på godt og vondt har jeg. Jeg ahr selv hatt hunder i over 20 år så ja det er grunner jeg ser som du ikke ser som gjør at jeg andbefaler at du venter til du kan bo for deg selv. Og det spesielt når mor din ikke er interessert i å bli kjent med rasen, det bare kommer nei i forhold til store raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, det er ikke koselig å være rundt noen som ikke virkelig ønsker hunden i hjemmet og som kun synes at hund, og hvertfall valpestreker, ikke er morsomt, men bare til bry.

Det har jeg ikke tro på at vil bedre din situasjon på noen måte, selvom jeg forstår inderlig godt at du ønsker deg vennskap i en hund.

Hvis jeg var deg ville jeg bodd hjemme og spart opp penger slik som du tenker nå noen år til, til du kan flytte hjemmefra og anskaffe deg drømmehunden/valpen da. Og i mellomtiden kunne du ha passet en mindre og voksen hund på fast basis, om det hadde vært noe moren din kunne satt bedre pris på?

Det vet jeg at det er mange som trenger eller hadde satt pris på. :)

Det er en god idé, men jeg og moren min er bestemt på å få oss en hund, vi må bare krangle oss til en rase begge vil ha :) Hun ønsker Pomeranian,Chihuaua og andre "hollywood frue" hunder bare for å vise dem frem. Hun tenker ikke på temperament på små hunder, eller at enkelte raser kan bli ganske dyre. Hvis størrelsen blir et så stort problem for henne har jeg nevnt Bull Terrier. Så jeg får se hva hun sier når vi skal snakke om det om noen uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en god idé, men jeg og moren min er bestemt på å få oss en hund, vi må bare krangle oss til en rase begge vil ha :) Hun ønsker Pomeranian,Chihuaua og andre "hollywood frue" hunder bare for å vise dem frem. Hun tenker ikke på temperament på små hunder, eller at enkelte raser kan bli ganske dyre. Hvis størrelsen blir et så stort problem for henne har jeg nevnt Bull Terrier. Så jeg får se hva hun sier når vi skal snakke om det om noen uker.

En gjennomsnittlig bull terrier veier rundt 30kg, så det er ikke så stor forskjell på den og dotb. Og nå syns jeg du skjærer alle småraser over en kam her, det er ikke sånn at alle småttiser er hissige og vanskelige ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gjennomsnittlig bull terrier veier rundt 30kg, så det er ikke så stor forskjell på den og dotb. Og nå syns jeg du skjærer alle småraser over en kam her, det er ikke sånn at alle småttiser er hissige og vanskelige ;)

Neida ikke alle er hissige hehe, jeg bare personlig foretrekker noe litt større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Engelsk Bullterrier kan bli ganske dyr å ha den og :D. Mini Bullterrier har ofte høy valpepris og lange ventelister. Enig med de andre her jeg, spar pengene til du kan kjøpe den du har mest lyst på istedenfor å kjøpe hund bare for å kjøpe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Engelsk Bullterrier kan bli ganske dyr å ha den og :D. Mini Bullterrier har ofte høy valpepris og lange ventelister. Enig med de andre her jeg, spar pengene til du kan kjøpe den du har mest lyst på istedenfor å kjøpe hund bare for å kjøpe hund.

Jeg har råd til hund, penger er ikke problemet. Det er å bestemme en rase, helst en som ikke kommer til å bli ekstremt dyr å forsikre pga kroniske sykdommer og veterinær besøk. Jeg kjøper ikke dyr bare for å ha dem, da burde en aldri hatt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...