Gå til innhold
Hundesonen.no

Louis Theroux: Et hundeliv i LA


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Noen som så dette? Mye amerikansk tull men klippet med den hvite gjeteren ( schäferen ) var jo verdt å se. Sier meg en hel del om avlivningsgalskapen fremfor rehabilitering i dag.

32 minutter uti for de som måtte være interessert.

http://tv.nrk.no/program/koid21008414/louis-theroux-et-hundeliv-i-la

Br. dokumentar. Bortskjemte vofser, hjemløse hunder og store vaktbikkjer, hundelivet i Los Angeles er mangfoldig. Louis Theroux møter de som temmer og hjelper de mange firbente innbyggerne i byen. (Louis Theroux : LA Stories - City of Dogs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Denne dokumentaren var ingen høydare nei, orket ikke se på hele heller for fikk helt vondt inni meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Theroux amerikansk tull? Syns stort sett hans serier er ok å se på. Ikke sett denne enda, men tenkte jeg skulle se det.

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Ja det var stort sett gærne amerikanere jeg har sett før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

Skriver under på denne. Var en trist, men interessant dokumentar. Jeg liker Louis veldig godt også.

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn. Også syns jeg det var greit med de som avlivde Casper og skaffet seg en hund som passet dem bedre, den hunden hadde det ikke godt i hodet sitt, og en død hund lider ikke. Det var en god fremstilling at det faktisk er greit å innse at man kan gi opp også, og det skal være en glede å ha hund - og hunden skal kunne være glad og trygg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne?

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn.

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Tror det var et svar til de andre som har skrevet i tråden her, med at de ikke likte den/syns det var tull etc.

Neida, men jeg ser en forskjell mellom schäferen og Casper. Jeg føler jeg kunne håndtert begge (ville dog ikke hatt det ansvaret), men de hadde litt forskjellig kroppspråk. Casper hadde lært at å bryte hud var en effektiv metode for å komme unna alt den ikke ville, en slik hund er potensiell til å gjøre det i hvilken som helst situasjon igjen selv om den hadde blitt bedre. Det er det som er med levende vesner, de er uforutsigbare. Shit happens, men shit happens oftere med en hund som har lært at bitt er effektivt og det er en høy risikofaktor i et liv. Forstår veldig godt at de ikke ville ha den mer, det var et slitsomt liv både for hunden og eierne.

Dama som hadde schäferen var for..svak. Misforstå meg rett, men hun hadde svært lite selvtillit, og lett for en fryktaggressiv (evt aggressiv no matter what) hund å kue.

Har selv hatt, og har problemhunder som har blitt bedre. Den ene tispa vår var ei FORJÆVLIG møkkabikkje om jeg kan få si det rett ut. Men hun ble bedre med omsorg og at vi krevde at hun ikke gjorde noe tull. Vi forventet og krevde at hun skulle oppføre seg som ei normal bikkje, og hun var av den typen at det funka. Strenge regimer men også tillit fra oss funka. Vi viste at hun ikke trengte å være redd eller sint, vi var de som skulle passe på og bestemme i flokken, uten å undertrykke henne eller noen av de andre. Nå har vi en hannhund som hadde lav terskel for å bli kjempemuggen, han bet meg "helt uprovosert" (han så at jeg tok på hoften hans for å flytte han rundt, ergo skvatt han ikke, han bare syns ikke noe om at jeg skulle bestemme), men har blitt en tillitsfull hund som vi nå kan "gjøre som vi vil" med. At det har funka på disse, betyr ikke at det funker på alle. Vi har måttet avlive en hund pga lynnet, det er aldri, aldri koselig. Men, en død hund lider ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...