Gå til innhold
Hundesonen.no

Louis Theroux: Et hundeliv i LA


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Noen som så dette? Mye amerikansk tull men klippet med den hvite gjeteren ( schäferen ) var jo verdt å se. Sier meg en hel del om avlivningsgalskapen fremfor rehabilitering i dag.

32 minutter uti for de som måtte være interessert.

http://tv.nrk.no/program/koid21008414/louis-theroux-et-hundeliv-i-la

Br. dokumentar. Bortskjemte vofser, hjemløse hunder og store vaktbikkjer, hundelivet i Los Angeles er mangfoldig. Louis Theroux møter de som temmer og hjelper de mange firbente innbyggerne i byen. (Louis Theroux : LA Stories - City of Dogs)

Skrevet

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Skrevet

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Denne dokumentaren var ingen høydare nei, orket ikke se på hele heller for fikk helt vondt inni meg.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Theroux amerikansk tull? Syns stort sett hans serier er ok å se på. Ikke sett denne enda, men tenkte jeg skulle se det.

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

Skrevet

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Ja det var stort sett gærne amerikanere jeg har sett før.

Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

  • Like 1
Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

Skriver under på denne. Var en trist, men interessant dokumentar. Jeg liker Louis veldig godt også.

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn. Også syns jeg det var greit med de som avlivde Casper og skaffet seg en hund som passet dem bedre, den hunden hadde det ikke godt i hodet sitt, og en død hund lider ikke. Det var en god fremstilling at det faktisk er greit å innse at man kan gi opp også, og det skal være en glede å ha hund - og hunden skal kunne være glad og trygg selv.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne?

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn.

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Skrevet

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Tror det var et svar til de andre som har skrevet i tråden her, med at de ikke likte den/syns det var tull etc.

Neida, men jeg ser en forskjell mellom schäferen og Casper. Jeg føler jeg kunne håndtert begge (ville dog ikke hatt det ansvaret), men de hadde litt forskjellig kroppspråk. Casper hadde lært at å bryte hud var en effektiv metode for å komme unna alt den ikke ville, en slik hund er potensiell til å gjøre det i hvilken som helst situasjon igjen selv om den hadde blitt bedre. Det er det som er med levende vesner, de er uforutsigbare. Shit happens, men shit happens oftere med en hund som har lært at bitt er effektivt og det er en høy risikofaktor i et liv. Forstår veldig godt at de ikke ville ha den mer, det var et slitsomt liv både for hunden og eierne.

Dama som hadde schäferen var for..svak. Misforstå meg rett, men hun hadde svært lite selvtillit, og lett for en fryktaggressiv (evt aggressiv no matter what) hund å kue.

Har selv hatt, og har problemhunder som har blitt bedre. Den ene tispa vår var ei FORJÆVLIG møkkabikkje om jeg kan få si det rett ut. Men hun ble bedre med omsorg og at vi krevde at hun ikke gjorde noe tull. Vi forventet og krevde at hun skulle oppføre seg som ei normal bikkje, og hun var av den typen at det funka. Strenge regimer men også tillit fra oss funka. Vi viste at hun ikke trengte å være redd eller sint, vi var de som skulle passe på og bestemme i flokken, uten å undertrykke henne eller noen av de andre. Nå har vi en hannhund som hadde lav terskel for å bli kjempemuggen, han bet meg "helt uprovosert" (han så at jeg tok på hoften hans for å flytte han rundt, ergo skvatt han ikke, han bare syns ikke noe om at jeg skulle bestemme), men har blitt en tillitsfull hund som vi nå kan "gjøre som vi vil" med. At det har funka på disse, betyr ikke at det funker på alle. Vi har måttet avlive en hund pga lynnet, det er aldri, aldri koselig. Men, en død hund lider ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...