Gå til innhold
Hundesonen.no

Louis Theroux: Et hundeliv i LA


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Noen som så dette? Mye amerikansk tull men klippet med den hvite gjeteren ( schäferen ) var jo verdt å se. Sier meg en hel del om avlivningsgalskapen fremfor rehabilitering i dag.

32 minutter uti for de som måtte være interessert.

http://tv.nrk.no/program/koid21008414/louis-theroux-et-hundeliv-i-la

Br. dokumentar. Bortskjemte vofser, hjemløse hunder og store vaktbikkjer, hundelivet i Los Angeles er mangfoldig. Louis Theroux møter de som temmer og hjelper de mange firbente innbyggerne i byen. (Louis Theroux : LA Stories - City of Dogs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Denne dokumentaren var ingen høydare nei, orket ikke se på hele heller for fikk helt vondt inni meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Theroux amerikansk tull? Syns stort sett hans serier er ok å se på. Ikke sett denne enda, men tenkte jeg skulle se det.

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Ja det var stort sett gærne amerikanere jeg har sett før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

Skriver under på denne. Var en trist, men interessant dokumentar. Jeg liker Louis veldig godt også.

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn. Også syns jeg det var greit med de som avlivde Casper og skaffet seg en hund som passet dem bedre, den hunden hadde det ikke godt i hodet sitt, og en død hund lider ikke. Det var en god fremstilling at det faktisk er greit å innse at man kan gi opp også, og det skal være en glede å ha hund - og hunden skal kunne være glad og trygg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne?

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn.

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Tror det var et svar til de andre som har skrevet i tråden her, med at de ikke likte den/syns det var tull etc.

Neida, men jeg ser en forskjell mellom schäferen og Casper. Jeg føler jeg kunne håndtert begge (ville dog ikke hatt det ansvaret), men de hadde litt forskjellig kroppspråk. Casper hadde lært at å bryte hud var en effektiv metode for å komme unna alt den ikke ville, en slik hund er potensiell til å gjøre det i hvilken som helst situasjon igjen selv om den hadde blitt bedre. Det er det som er med levende vesner, de er uforutsigbare. Shit happens, men shit happens oftere med en hund som har lært at bitt er effektivt og det er en høy risikofaktor i et liv. Forstår veldig godt at de ikke ville ha den mer, det var et slitsomt liv både for hunden og eierne.

Dama som hadde schäferen var for..svak. Misforstå meg rett, men hun hadde svært lite selvtillit, og lett for en fryktaggressiv (evt aggressiv no matter what) hund å kue.

Har selv hatt, og har problemhunder som har blitt bedre. Den ene tispa vår var ei FORJÆVLIG møkkabikkje om jeg kan få si det rett ut. Men hun ble bedre med omsorg og at vi krevde at hun ikke gjorde noe tull. Vi forventet og krevde at hun skulle oppføre seg som ei normal bikkje, og hun var av den typen at det funka. Strenge regimer men også tillit fra oss funka. Vi viste at hun ikke trengte å være redd eller sint, vi var de som skulle passe på og bestemme i flokken, uten å undertrykke henne eller noen av de andre. Nå har vi en hannhund som hadde lav terskel for å bli kjempemuggen, han bet meg "helt uprovosert" (han så at jeg tok på hoften hans for å flytte han rundt, ergo skvatt han ikke, han bare syns ikke noe om at jeg skulle bestemme), men har blitt en tillitsfull hund som vi nå kan "gjøre som vi vil" med. At det har funka på disse, betyr ikke at det funker på alle. Vi har måttet avlive en hund pga lynnet, det er aldri, aldri koselig. Men, en død hund lider ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...