Gå til innhold
Hundesonen.no

Burtilvenning


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har søkt, men fant bare en tråd som handlet om burtilvenning og den var driiitlang og mest orientert rundt "du er kjip som bruker bur" og "du er kjip som synes de som bruker bur er kjipe", så da starter jeg en ny :)

Meesha skal i en periode være i bur når han er alene hjemme. Jeg har satt buret der soveplassen hans var i stua, og lagt sovetingene hans inni buret. Det er såpass stort at han kan ligge utstrakt, stå oppreist og snu seg, med god plass "til overs". Jeg satte det opp nå i kveld først, og har selvfølgelig ikke tenkt at han skal venne seg til å være der innen vi legger oss :P

Jeg lurer på hvordan jeg på en enkel, effektiv og hyggelig måte kan venne han til å være i buret. Han vil være der mellom 1 og 8 timer i døgnet, i – som nevnt – en periode nå mens han er unghund og "kreativ". Foreløpig har jeg satt matskålen hans inni det, og lokket han inn med godbiter. Han er litt skeptisk, men kom seg inn etterhvert og fikk masse snacks. Da han gikk helt inn la han seg rett ned. Jeg lukket døren, gikk på do med åpen dør (slik at han så meg), og da stod han oppreist. Jeg kom tilbake, han la seg, han fikk godbit, jeg åpnet døren, han ventet på frisignal slik han gjør i bilburet og så gikk han ut. Null lyd, ingen tegn til stress annet enn at han var litt "på vakt" i blikket.

Jeg har søkt opp crate games på det o store internett, og det er noe vi skal bruke. Jeg har en uke med eksamenslesing hvor jeg kan være mye hjemme og venne han til å være i buret.

Hva tenker Sonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Falcon var det egentlig ganske enkelt.

1. Lokket i buret med godbiter.

2. Lukket døren i to minutter mens jeg satt i sofaen fem meter unna.

3. Da han la seg åpnet jeg buret.

4. Fortsatte med å la han være i buret mens jeg gikk på do.

5. Da han la seg etter jeg kom tilbake åpnet jeg buret.

6. Øket gradvis.

7. Med økningen startet han å pipe. Da gikk vi ett steg tilbake, men slapp han ikke ut før han lå.

8. Når han kunne være i buret i en time mens jeg svinset rundt i huset, begynte jeg å gå ut.

9. Hadde han tatt av i buret mens jeg gikk ut hadde jeg igjen tatt det ett steg tilbake igjen.

Etter å ha klart en time, klarte han "alt" mer eller mindre. Hvis han er i buret i...la oss si tre timer, ligger han og slapper av når jeg kommer hjem.

Nå er det ikke noe leker eller overvekt av godis i buret mens han er der. Han vet at han skal inn, og han vet at han ikke slipper ut før han er rolig. "Dulling" gjorde det bare vanskeligere for min iallefall :) Ikke drikker han når jeg ikke er hjemme heller, men han har tilgang på vann. Ellers er det kun to tepper i buret og kanskje et griseøre, men det gidder'n sjeldent røre hvis ikke jeg er tilstede.

Tror cluet er å ta det gradvis og bare tenke at "der skal du være når vi ikke er hjemme". Prøv deg frem og se hva som skjer!

*Forøvrig har jeg også brukt buret til å få han rolig i de mest hypre tilfellene hvor han mest sannsynlig har vært overtrøtt. Spesielt i perioden da han kunne gå to dager før han la seg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjorde var å ta hunden i buret, lukke døra og slippe han ut når han sovnet (mens han var valp, de sovner jo lett :P). Med voksen hund ville jeg ventet til hunden feks la seg, så slippe den ut, så vente til den så tydelig avslappet ut, så slippe den ut og så vente til den sovnet før jeg slapp den ut slik at bur = slappe av/sove :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvordan jeg gjorde det, men tror jeg bare ba han gå inn, og så gjorde han det :P Uten så mye dill liksom :)

Haha, kjekt :lol: Meesha er vant til at et knips med hånda + "gå inn" betyr at han skal hoppe inn i bilburet, kanskje det fungerer innendørs også :) Ser liksom ikke helt hvorfor det ikke skal fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller krøll opp teppet slipp ned godbiter og lahan gå på oppdagelsesferd inni buret

Lurt tips! Takk :) Det skal vi kose oss med i morgen. Får han snacks for å gjøre noe går han gjennom ild og vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med basenjien min gjorde jeg omvendt. La allverdens godsaker inni buret, stengte døra og lot henne gå og glo på herlighetene hele dagen.. så fikk hun lov å komme i buret som belønning når hun hadde vært veldig flink med annen trening. Da var det veldig stas å gå i buret. Jeg pleide å lukke døra mens hun koste seg, og i førsten, slapp jeg henne ut når hun var ferdig. Etterhvert fikk hun et nytt grise øre eller et nytt tyggeben når hun var ferdig med det hun hadde fått (mengden godsaker i buret ble jo redusert etterghvert), og så måtte hun vente lenger på å få den ekstra godsaken osv. Hun elsket bur hun, men fikk sjeldent ligge i det.. kun når vi hadde besøk som hun ikke fikset e.l. Men buret var alltid gigastas! Hundene her har jeg egentlig ikke vendt til bur.. vet ikke om jeg ville brukt samme metoden på dem. Shy elsker å ligge i bur helt av seg selv hun, mens Strider kan sikkert være en verre nøtt å knekke, muligens

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fan av burleker :) Jeg har klikkertrent det inn med begge mine. Først bare se på buret, klikk og godbit, deretter snuse på det, så en fot inni, to føtter, alle føttene, bli stående inni buret og tilslutt legge seg inni buret. Blondie syns burleker er super morsomt! Hun stormer inn og legger seg rett ned. Tidi har jeg såvidt trent litt med, men på utstillingen i helgen lå hun helt fin i buret mens jeg gikk rundt på utstillingsplassen. Jeg er så vandt med å kunne gjøre det med Blondie at jeg tenkte ikke på at Tidi ikke var vandt med det :P Heldigvis lå hun helt fint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noe problem med å bare putte en hund i bur, og vips så er de "burtilvendt" :P Om det er i bilen, eller i huset for noen timer en gang i mellom - av nødvendige årsaker.... Kan ikke egentlig huske at noen har protestert på det, eller hatt problemer med å roe seg når døra lukker bak dem. Det enkle er ofte det greieste?? :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...