Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en hund for min far?


pelifix
 Share

Recommended Posts

Så. Min far bor på en typisk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-plass. Han er nylig pensjonert. Han er stort sett "hjemme" men dette innebærer en hel del aktivitet - han flytter og styrer og bærer og pusser opp og ordner og handler og og og, i det hele tatt er han "på farten" mye av dagen uten at det innebærer lange tilbakelagte distanser.

Han har hatt hunder i ungdommen, og ønsket seg hund siden han selv ble far (40 år siden) men latt være pga omstendigheter.

Nå. Ja han bor idyllisk til. Det er min fars "tun" (fem hus med stor tomt som ikke er inngjerdet), og en gård med sauer og hester. Her bor noen mennesker, og to arbeidshunder (bc, begge tisper). Min hund fungerer utmerket i dette miljøet. Han (hunden) går ut og inn som en katt. Koser seg med sauer og hester. Er "underdanig" ovenfor gårdshundene som jobber mye av tiden. Fint turterreng (litt usikker på hvor mye "tur" det blir da min far holder seg mye på gården, men han er "interessert " i å gå mer tur). Min hund blir "naturlig" med på det bøndene driver med fordi han er utrolig nysgjerrig og vil alltid være der det skjer, og det får han lov til med sitt milde vesen. Og det faktum at han stort sett fungerer som en katt som styrer seg selv og er med der det skjer, er helt utmerket for pappas bruk.

Min fars aller største drøm er en afghansk mynde. Han regelrett elsker dem. Han vet, og jeg vet, at en slik hund er uforenelig med behov/bruk. Så har han siktet seg inn på Japansk Spisshund. Uten at jeg vet helt hvorfor, men han liker dem. Så har han tenkt puddel. Han digger dem og kjenner til dem, men selv er jeg usikker på om han fikser pelsstell og det som følger med.

Han er veldig belest og erfaren i at dyr trenger å brukes men jeg er ikke sikker på at hunden vil bli "pushet" fysisk, pappa vil nok heller ha en hund han kan "slite ut" psykisk og som er med ham rundt som en kompis.

Det blir kaldt der han bor om vinteren. og vintrene er lange.

Finnes det en hund med god pels, (som ikke må stelles så mye), som fungerer som gårdshund, uten gjeting (lette tendenser kan vel avlæres), som ikke har for mye vokt (det kommer og går perifer familie og "folk", spedbarn til gåstol), som er fornøyd med den mentale utfordringen det er å være familiehund, som får seg en god tur innimellom? Min far vil helst ha en unghund, jeg mener han bør få en voksen (3 år pluss). Egentlig tenker jeg han bør ha en av de selvstendige spisshundene men da må den vel stå mye i løpestreng, og ikke oppfylle rollen som "rævadilter".

Min hund, som min far digger og passer innimellom, er en Jack Russell/Heeler blanding som med temperament og personlighet passer perfekt. Samtidig var min far den eneste som ga tilstrekkelig aktivitet til min forrige hund, en boxer, slik at denne roet seg på "ferie" fra meg. Jeg tror pappa er klar for en utfordring, uten at det betyr hver eneste dag, hele døgnet.

Finnes det en rase som får et godt liv som kompis, gårdshund, og spontan turkompis, med en "gammel" mann som bestevenn og oppfinnsom aktiviserer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Jeg regner med det var en "ikke" inni der. ;)

Ellers ville jeg faktisk tatt en titt på dansk/svensk gårdshund. De har jo jaktinstinkt (og min jager definitivt sauer om han får lov), men en valp som er oppvokst på gård vil sannsynligvis fungere fint med det.

Jeg ville sett på de tradisjonelle gårdshundrasene eller selskapshundraser uten noe særlig jakt og gjeting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen av de med finsk lapphund kan lese her og se om de tror det kan være noe? Med forbehold om at de kan ha jakt, men det er visst veldig individuelt @Aslan ?

Ellers kan dere jo titte litt på eurasier, den rette eurasieren kunne vært den perfekte hunden til det livet der, så fremt han er forberedt på å trene mye på innkalling/at den må holde seg i nærheten når den er ung. Fjotten min her hadde digget et sånt liv! Han er veldig fin å ha løs, går sjelden ut av syne, tar ofte kontakt osv, men det har jo krevd en del arbeid, og jeg hadde han omtrent ikke løs i det hele tatt før han fylte to. Ellers har han omtrent null jaktinstinkt, elsker å være ute uten at det nødvendigvis må skje så mye, og synes snø og vinter er det beste i hele verden. Eurasiere er kjent for å ha godt hundespråk og bråker sjelden med andre hunder.

Men jeg må jo si at det første som falt meg inn her var collie, de må jo være perfekt eller..? @ ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-)

Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden Retriever synes jeg høres ut som et godt valg (en vanlig golden, ikke den moteriktige jakt-goldenen :P ). Omgjengelige hunder, som ikke må ligge oppi eieren hele tiden, men som likevel er førerorienterte, og fornøyd med det de får. Tenker at det må jo være en ypperlig rase til hans bruk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden/Labrador eller collie syns jeg også kunne passe. Vår golden var så hjemme kjær at han rømte når vi var på besøk, det viste seg jo at han løp hjem å lå alltid på trappa å venta på oss, hehe.

De er vel alle 3 raser som er med på det som skjer men tåler å ta det rolig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han ikke være fôrvert for den collietispa til @Kensington Gate , da? Perfekt!

Koselig at du husker på oss :)

Bare for å gjøre det klart, så er mine hunder allerede "tunhunder" på småbruket mitt og for akkurat DENNE tispa så passer det ikke så bra. Hun vil nok stikke av en del på oppdagelsesferd og hun jager hester som springer. Jeg ser etter noen som driver aktivt med type LP eller AG e.l. til henne. MEN - etter å ha lest det opprinnelige innlegget her, så vil jeg si at collie vil være et kjempebra valg for faren til Pelifix. Mine andre collies hadde passet ypperlig inn hos han (men for tiden har jeg ingen til overs). De har en moderat pels som trives godt i kulda og de trenger ikke mye stell utenom røyteperiodene (bare å passe på floker bak ørene og mellom beina). De stikker ikke av og tar akkurat det de får av aktivitet. Dessuten er de faktisk litt myndete med sine lange snuter og litt kongelige vesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden som poppet opp i mitt hodet var også collie, som også en del andre har nevnt. Dansk-Svensk gårdshund kan også passe, men min trenger dekken om vinteren når det er kulegrader, bare så det er sagt (kan jo være litt individuelt). Men viss han ikke ser på det som noen stopper så synes jeg både collie og dansk-svensk gårdshund kan passe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

He he, der kan du se, jeg har kanskje vært borti de verste ;) vær glad for at du har din flinke hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Neida, blander ikke med JRT, er godt kjent med den rasen ;)

De jeg snakker om bor ikke på gården, de er på stallen i mens eier er hos hesten.

Skarpe er kanskje ikke rette ordet, men de kan fint finne på å nappe i klærne til barn, har også gjort det på et par voksene.

Dersom noen skal skynde seg og stresser litt fra et sted til et annet så er den ene mester i å bjeffe på personen, og hunden går imot og napper i klær, kjempe upraktisk dersom det er barn.

Det er snakk om bare fire hunder med forskjellige eiere, kan være at de har vært max uheldige?

To av eierene er kjempe flinke med hunder, har til og med hatt privat timer med instruktør, så de prøver i alle fall.

Hadde det vært min hund som var sånn så hadde hun ikke fått lov til å gå løs på gården.

Det er farlig om de begynner å jage hestene.

Et par av oppstallørene har faktisk sagt i fra at om deres hester blir skadet pga jagingen så må eieren betale for dyrlege regingen.

Jeg håper det neste blir at de ikke får lov til å gå løse på gården, ikke for tidlig i alle fall.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer.

Og som sagt så kjenner jeg ikke mange, men de har så mye felles trekk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...