Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en hund for min far?


pelifix
 Share

Recommended Posts

Så. Min far bor på en typisk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-plass. Han er nylig pensjonert. Han er stort sett "hjemme" men dette innebærer en hel del aktivitet - han flytter og styrer og bærer og pusser opp og ordner og handler og og og, i det hele tatt er han "på farten" mye av dagen uten at det innebærer lange tilbakelagte distanser.

Han har hatt hunder i ungdommen, og ønsket seg hund siden han selv ble far (40 år siden) men latt være pga omstendigheter.

Nå. Ja han bor idyllisk til. Det er min fars "tun" (fem hus med stor tomt som ikke er inngjerdet), og en gård med sauer og hester. Her bor noen mennesker, og to arbeidshunder (bc, begge tisper). Min hund fungerer utmerket i dette miljøet. Han (hunden) går ut og inn som en katt. Koser seg med sauer og hester. Er "underdanig" ovenfor gårdshundene som jobber mye av tiden. Fint turterreng (litt usikker på hvor mye "tur" det blir da min far holder seg mye på gården, men han er "interessert " i å gå mer tur). Min hund blir "naturlig" med på det bøndene driver med fordi han er utrolig nysgjerrig og vil alltid være der det skjer, og det får han lov til med sitt milde vesen. Og det faktum at han stort sett fungerer som en katt som styrer seg selv og er med der det skjer, er helt utmerket for pappas bruk.

Min fars aller største drøm er en afghansk mynde. Han regelrett elsker dem. Han vet, og jeg vet, at en slik hund er uforenelig med behov/bruk. Så har han siktet seg inn på Japansk Spisshund. Uten at jeg vet helt hvorfor, men han liker dem. Så har han tenkt puddel. Han digger dem og kjenner til dem, men selv er jeg usikker på om han fikser pelsstell og det som følger med.

Han er veldig belest og erfaren i at dyr trenger å brukes men jeg er ikke sikker på at hunden vil bli "pushet" fysisk, pappa vil nok heller ha en hund han kan "slite ut" psykisk og som er med ham rundt som en kompis.

Det blir kaldt der han bor om vinteren. og vintrene er lange.

Finnes det en hund med god pels, (som ikke må stelles så mye), som fungerer som gårdshund, uten gjeting (lette tendenser kan vel avlæres), som ikke har for mye vokt (det kommer og går perifer familie og "folk", spedbarn til gåstol), som er fornøyd med den mentale utfordringen det er å være familiehund, som får seg en god tur innimellom? Min far vil helst ha en unghund, jeg mener han bør få en voksen (3 år pluss). Egentlig tenker jeg han bør ha en av de selvstendige spisshundene men da må den vel stå mye i løpestreng, og ikke oppfylle rollen som "rævadilter".

Min hund, som min far digger og passer innimellom, er en Jack Russell/Heeler blanding som med temperament og personlighet passer perfekt. Samtidig var min far den eneste som ga tilstrekkelig aktivitet til min forrige hund, en boxer, slik at denne roet seg på "ferie" fra meg. Jeg tror pappa er klar for en utfordring, uten at det betyr hver eneste dag, hele døgnet.

Finnes det en rase som får et godt liv som kompis, gårdshund, og spontan turkompis, med en "gammel" mann som bestevenn og oppfinnsom aktiviserer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Jeg regner med det var en "ikke" inni der. ;)

Ellers ville jeg faktisk tatt en titt på dansk/svensk gårdshund. De har jo jaktinstinkt (og min jager definitivt sauer om han får lov), men en valp som er oppvokst på gård vil sannsynligvis fungere fint med det.

Jeg ville sett på de tradisjonelle gårdshundrasene eller selskapshundraser uten noe særlig jakt og gjeting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen av de med finsk lapphund kan lese her og se om de tror det kan være noe? Med forbehold om at de kan ha jakt, men det er visst veldig individuelt @Aslan ?

Ellers kan dere jo titte litt på eurasier, den rette eurasieren kunne vært den perfekte hunden til det livet der, så fremt han er forberedt på å trene mye på innkalling/at den må holde seg i nærheten når den er ung. Fjotten min her hadde digget et sånt liv! Han er veldig fin å ha løs, går sjelden ut av syne, tar ofte kontakt osv, men det har jo krevd en del arbeid, og jeg hadde han omtrent ikke løs i det hele tatt før han fylte to. Ellers har han omtrent null jaktinstinkt, elsker å være ute uten at det nødvendigvis må skje så mye, og synes snø og vinter er det beste i hele verden. Eurasiere er kjent for å ha godt hundespråk og bråker sjelden med andre hunder.

Men jeg må jo si at det første som falt meg inn her var collie, de må jo være perfekt eller..? @ ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-)

Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden Retriever synes jeg høres ut som et godt valg (en vanlig golden, ikke den moteriktige jakt-goldenen :P ). Omgjengelige hunder, som ikke må ligge oppi eieren hele tiden, men som likevel er førerorienterte, og fornøyd med det de får. Tenker at det må jo være en ypperlig rase til hans bruk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden/Labrador eller collie syns jeg også kunne passe. Vår golden var så hjemme kjær at han rømte når vi var på besøk, det viste seg jo at han løp hjem å lå alltid på trappa å venta på oss, hehe.

De er vel alle 3 raser som er med på det som skjer men tåler å ta det rolig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han ikke være fôrvert for den collietispa til @Kensington Gate , da? Perfekt!

Koselig at du husker på oss :)

Bare for å gjøre det klart, så er mine hunder allerede "tunhunder" på småbruket mitt og for akkurat DENNE tispa så passer det ikke så bra. Hun vil nok stikke av en del på oppdagelsesferd og hun jager hester som springer. Jeg ser etter noen som driver aktivt med type LP eller AG e.l. til henne. MEN - etter å ha lest det opprinnelige innlegget her, så vil jeg si at collie vil være et kjempebra valg for faren til Pelifix. Mine andre collies hadde passet ypperlig inn hos han (men for tiden har jeg ingen til overs). De har en moderat pels som trives godt i kulda og de trenger ikke mye stell utenom røyteperiodene (bare å passe på floker bak ørene og mellom beina). De stikker ikke av og tar akkurat det de får av aktivitet. Dessuten er de faktisk litt myndete med sine lange snuter og litt kongelige vesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden som poppet opp i mitt hodet var også collie, som også en del andre har nevnt. Dansk-Svensk gårdshund kan også passe, men min trenger dekken om vinteren når det er kulegrader, bare så det er sagt (kan jo være litt individuelt). Men viss han ikke ser på det som noen stopper så synes jeg både collie og dansk-svensk gårdshund kan passe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

He he, der kan du se, jeg har kanskje vært borti de verste ;) vær glad for at du har din flinke hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Neida, blander ikke med JRT, er godt kjent med den rasen ;)

De jeg snakker om bor ikke på gården, de er på stallen i mens eier er hos hesten.

Skarpe er kanskje ikke rette ordet, men de kan fint finne på å nappe i klærne til barn, har også gjort det på et par voksene.

Dersom noen skal skynde seg og stresser litt fra et sted til et annet så er den ene mester i å bjeffe på personen, og hunden går imot og napper i klær, kjempe upraktisk dersom det er barn.

Det er snakk om bare fire hunder med forskjellige eiere, kan være at de har vært max uheldige?

To av eierene er kjempe flinke med hunder, har til og med hatt privat timer med instruktør, så de prøver i alle fall.

Hadde det vært min hund som var sånn så hadde hun ikke fått lov til å gå løs på gården.

Det er farlig om de begynner å jage hestene.

Et par av oppstallørene har faktisk sagt i fra at om deres hester blir skadet pga jagingen så må eieren betale for dyrlege regingen.

Jeg håper det neste blir at de ikke får lov til å gå løse på gården, ikke for tidlig i alle fall.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer.

Og som sagt så kjenner jeg ikke mange, men de har så mye felles trekk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
×
×
  • Opprett ny...